null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vil ha helt konkret plan

En plan for forskning med helt konkrete tiltak, krever Forskerforbundet.

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legger frem Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning samme dag som statsbudsjettet legges fram, onsdag 8. oktober. Forskerforbundet mener planen må bli like konkret og forpliktende som Nasjonal transportplan.

— Forskning og høyere utdanning trenger det transportsektoren har, en konkret, ambisiøs og forpliktende plan som følges opp av Stortinget, sier Petter Aaslestad (bildet), leder av Forskerforbundet, i en pressemelding.

Forskerforbundet ønsker en Nasjonal kunnskapsplanen som i første omgang tidfester når de mest kjente investeringsbehovene innen forskning og høyere utdanning skal gjøres.

— Det handler om nybygg, utstyr og vedlikehold i sektoren, men også en opptrappingsplan slik at forskningsinnsatsen økes i tråd med regjeringens mål om 3 prosent av BNP til forskning innen 2030, sier Aaslestad.

Ifølge Forskningsbarometeret fra 2014 utgjør forskningsinnsatsen i Norge 1,66 prosent av Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Verken det offentlige eller private har nådd sin del av målet på henholdsvis 1 prosent  og 2 prosent. Norges innsats er lavere enn gjennomsnittet i OECD og langt bak våre nordiske naboer. Forskerforbundet foreslår at det offentlige øker sin andel av målet fra 1 prosent  til 1,5 prosent i en periode fram mot 2030.

— Det er særlig næringslivets forskningsinnsats som er lav i Norge. Derfor bør det offentlige bidrar med mer i en periode, slik at næringslivet får sterkere incentiver til å øke egne investeringer, sier Petter Aaslestad.

Han trekker også fram at folketallet i Norge vokser raskest i Norden, og vil passere 6 millioner innbyggere rundt 2030. Det betyr vekst i antall studenter. I tillegg skal det gjennomføres 5-årig masterutdanning for lærerstudenter innen 2017 og flere kommer til å etterspørre mer etter- og videreutdanning.

— Kunnskap er «framtidas olje», har statsminister Erna Solberg sagt ved flere anledninger. Universitets- og høyskolesektoren står sentralt i utvinningen, både i form av forskning og utdanning av arbeidskraft. Planen må konkretisere hvordan utdanningssystemet skal rustes til å utdanne flere, samtidig som kvaliteten øker, sier Aaslestad.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS