Skal debattere Israel-boikott

Debatt. BDS Norway inviterer til åpent debattmøte om boikott torsdag.

BDS Norway inviterer til åpent debattmøte om akademisk boikott av Israel. Debattmøtet skal finne sted torsdag 16. februar på Litteraturhuset. 

Det skriver BDS Norway på sine nettsider

Boikott? 

Blant spørsmålene som panelet på åtte deltakere skal diskutere, er hva en boikott av akademiske institusjoner i Israel vil innebære, og om det betyr stopp for dialog. 

Khrono har tidligere skrevet om Norsk tjenestemannslag (NTL) som oppfordrer til full boikott av Israel, også akademisk. I april i fjor var det bare én av de 38 frammøtte på årsmøtet til fagforeningen NTL ved HiOA stemte imot en uttalelse om full boikott av Israel. 

Les også: Vil ha bedre etiske regler i akademia 

Åtte i panelet

Under debatten på torsdag vil panelet bestå av Mads Gilbert, lege og professor ved Universitetet i Tromsø, Lars Gule, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og styremedlem BDS Norge, Anja Sletteland, forsker ved Universitetet i Oslo og Torkel Brekke, professor ved Universitetet i Oslo og assisterende direktør i PRIO.

I tillegg er også følgende personer invitert for å ta del i debatten: Gjermund Skaar, nestleder i SVs internasjonale utvalg, Nils Butenschøn, professor ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo og Kristina Klakegg, internasjonalt ansvarlig ved Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.

BDS Norway består av et uavhengig nettverk av aktivister som jobber for boikott, desinvesteringer og sanskjoner mot Israel, og andre okkupasjonsprofitører, skriver de på sine nettsider. 

Foto: Flickr.com / All creative commons

Rektor Henjesand fortsetter to år til

PublisertTirsdag, 20. juni 2017 - 13:26-OppdatertTirsdag, 20. juni 2017 - 13:27
BI. Inge Jan Henjesand fortsetter som rektor ved Handelshøgskolen BI.

Styret ved Handelshøgskolen BI har idag, onsdag 20. juni, bedt sittende rektor Inge Jan Henjesand om å fortsette i sin stilling fram til 2022. Det opplyser høgskolen i en pressemelding.

— Jeg takker for styrets tillit, og ser virkelig fram til en ny periode som rektor ved BI. Nå starter vi prosessen med en ny strategiperiode fram mot 2022 der målet er å fokusere aktivitetene våre enda sterkere for å styrke forskningen og undervisningen ved BI, sier rektor Henjesand, som er klar for de neste fire årene.

Styrelederen er også fornøyd med innsatsen til Henjesand.

— Jeg er glad for at Inge Jan Henjesand i dag har takket ja til å føre BI videre fram mot 2022. BI har under Inge Jans ledelse oppnådd svært gode resultater. Rektor har også igangsatt viktige utviklingsprosjekter som skal ruste oss for framtiden, sier styreleder Knut Haanæs om rektoren.

Foto: Ketil Blom/Khrono

Skal granske svenske finanser

PublisertMandag, 19. juni 2017 - 14:17-OppdatertMandag, 19. juni 2017 - 14:18
NTNU. NTNU-professor Ragnar Torvik er oppnevnt til det Finanspolitiska rådet.

Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Ragnar Torvik, er oppnevnt av den svenske regjeringa som det utenlandske medlemmet av det finanspolitiska rådet.

Finanspolitiska rådet er, ifølge pressemeldingen fra NTNU, en uavhengig institusjon som skal granske den svenske regjeringens finanspolitikk. De skal blant annet bedømme om politikken som føres er forenelig med målene om en langsiktig bærekraftig økonomi.

Eneste utlending

Rådet består av seks medlemmer, hvor av én ikke er fra Sverige.

I pressemeldingen fra Finanspolitiska rådet, skriver de dette om Torvik:

«Ragnar Torvik tillför en vetenskaplig kompetens med djupa kunskaper i makroekonomi och finanspolitik».

Forsker på olje-økonomi

Torvik har ifølge pressemeldingen fra NTNU, forsket på blant annet hvorfor oljerike land gjør det bra, når alle andre land gjør det dårlig.

Han har også gjesteforelest på en rekke internasjonale prestisjeuniversiteter, som Harvard, Berkeley og Massachusetts Institute of Technology (MIT). 

Foto: Ole Martin Wold/NTNU

Ny direktør på Høgskulen i Volda

PublisertMandag, 19. juni 2017 - 13:07-OppdatertMandag, 19. juni 2017 - 13:23
Volda. Karen Lomeland Jacobsen (40) er ny direktør på Høgskulen i Volda.

Når nåverande direktør ved Høgskulen  i Volda, Jacob Kjøde jr, gjer seg 1. august, er det Karen Lomeland Jacobsen som tar over roret.

Jacobsen er 40 år, bur i Volda og arbeider no i HELFO. Ho har ifølgje ei pressemelding tidlegare hatt ei rekke leiarstillingar i bank og forsikring.

Frå 1. august og fram til Jacobsen startar, er det økonomidirektør Ingunn Welle som vil vere fungerande høgskuledirektør. 

Jacob Kjøde jr. har vore direktør på Høgskulen i Volda sidan september 2001. Han kom frå stillinga som direktør for Volda sjukehus og var før det fagleg tilsett på MRDH Volda.

Kjøde fyller 70 år i slutten av juni og går av med pensjon. 

Starmus uten største stjerne

PublisertTorsdag, 15. juni 2017 - 15:31-OppdatertTorsdag, 15. juni 2017 - 15:32
NTNU. Det medisinske teamet til Stephen Hawking har lagt ned reiseforbud.

Planen var at professoren skulle komme til Trondheim med eget fly fredag. Starmus-festivalen bekrefter dette til Adresseavisen.

— Han vil ikke være fysisk tilstede, men vi jobber med gode løsninger for at hans foredrag skal bli formidlet til festivaldeltakerne og allmenheten, sier Trond Singsaas, til avisa.

Han er prosjektleder for NTNU Starmus.

Dermed har Starmus mistet sitt største trekkplaster. Adressavuisa skriver at planen var at Hawking skulle holde festivalens hovedforedrag tirsdag i neste uke. Etter foredraget med temaet «Menneskehetens fremtid», skulle han også delta på den høytidelige utdelingen av Stephen Hawking-prisen for fremragende forskningsformidling.

I følge Universitetsavisa skal man nå ha i boks et opplegg der Hawking snakker til Starmus fra Cambridge.

Får penger i juni for første gang

PublisertTorsdag, 15. juni 2017 - 13:26-OppdatertTorsdag, 15. juni 2017 - 13:28
Stipend. I dag, 15. juni, utbetaler Lånekassa studiestøtte i juni for første gang.

Opptrappingen mot 11 måneders studiesstøtte er i gang, og idag 15. juni, utbetaler Statens lånekasse for utdanning studiestøtte i juni for første gang. Det innebærer at alle studenter som mottar støtte har fått utbetalt ca 2600 kroner.

— Vi er veldig glad for at første etappe er begynt. Dette har vi jobbet for lenge, vi ble lyttet til og nå er pengene på kontoen til norske studenter. En bedre studentøkonomi gir oss muligheten til å fokusere enda mer på studiene,  sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, i en pressemelding.

Ministeren er fornøyd

Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er fornøyd med at studentene får mer og rutte med. 

— Studentene har aldri før fått studiestøtte i juni, og jeg er veldig fornøyd med at alle studenter får enda mer å rutte med i årets eksamensinnspurt. Med 2600 kr ekstra kan de konsentrere seg mer om studier og mindre om for eksempel deltidsjobben, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen fra NSO.

(På bildet, fra venstre: NSO-leder Marianne Andenæs, Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad og Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Ketil Blom/Khrono)

UiO fikk pris for beste forskning

PublisertFredag, 9. juni 2017 - 11:32-OppdatertFredag, 9. juni 2017 - 11:37
Pris. UiO-forsker Are Skeie Hermansen fikk Oslo kommunes pris for Oslo-forskning.

— Oslo trenger forskningsbasert kunnskap, derfor premierer vi forskning som er strategisk viktig for byens utvikling, sier Geir Lippestad (A), byråd for næring og eierskap i Oslo, i en pressemelding.

Torsdag delte Oslo kommune og Kunnskap Oslo ut 220.000 kroner i premiering til beste forskningsarbeid publisert i 2016 av en vitenskapelig ansatt og de tre beste Masteroppgavene.

Forskningsarbeidet er avgrenset til å handle om befolkningsvekst, flerkulturelt fellesskap, kunst, kultur og arkitektur, innovasjon og verdiskaping.

Følgende fire ble tildelt pris:

  • Are Skeie Hermansen (for beste forskningsarbeid).
  • Brage Hammeren Pedersen.
  • Matteo Lomaglio.
  • Pål Oskar Hundebo.

— Oslo som hovedstad står i en særstilling med tanke på innvandring til Norge. Hvordan barn av innvandrere klarer seg som voksne, er lakmustesten på hvordan vi lykkes med integrering. Skeie Hermansens forskning gir ny og viktig kunnskap om et tema med stor betydning for Oslos fremtid, på et felt der meningene ofte er sterkere enn kunnskapsgrunnlaget, sier Lippestad.

UiO-rektor Ole Petter Ottersen gratulerer på Facebook:

— Gratulerer til prisvinnerne og en stor takk til byråden og Oslo kommune for deres engasjement for kunnskapsbasert byutvikling.

På bildet, Brage Hammeren Pedersen, Are Skeie Hermansen, Matteo Lomaglio, byråd Geir Lippestad og Pål Oskar Hundebo.

Foto: Oslo kommune

Nye fakulteter i Stavanger

PublisertTorsdag, 8. juni 2017 - 15:32-OppdatertTorsdag, 8. juni 2017 - 15:34
Organisering. Styret ved UiS har torsdag vedtatt navn på nye fakulteter.

I torsdagens møte behandlet styret ved Universitetet i Stavanger blant annet ny organisering av universitetet.

Styremedlem Svein Erik Tuastad for de vitenskapelige ansatte, forteller at styret gjorde vedtak i henhold til forslaget i bordet, med unntak av et institutt som ble utsatt.

— Hva synes du om vedtaket?

— Dette har vært en svær organisasjonsendring for universitetet. Det begynte dårlig for de faglige, med at vi gikk bort fra valgt rektor og svekket instituttstyrene, sier han, og fortsetter:

— Etter det har styret lyttet til innspillene fra både administrative og faglige, som har sørget for at prosessen har blitt bra. Jeg synes at styret har lyttet til innspill på en bra måte, noe også vedtaket i dag viser.

De tre nye fakultetene skal tre i kraft fra 1. august, og ble vedtatt til å hete følgende:

  • Fakultet for helsevitenskap/Faculty of Health Science
  • Fakultet for utøvende kunstfag/Faculty of Performing Arts
  • Handelshøgskolen ved UiS/UiS Business School

Ny lov om statens ansatte er klar

PublisertOnsdag, 7. juni 2017 - 15:00-OppdatertOnsdag, 7. juni 2017 - 15:00
Lov. Tirsdag la Kommunalkomiteen fram innstilling til ny lov om statens ansatte.

Tirsdag 6. juni la Kommunalkomiteen fram sin innstilling til den nye loven om statens ansatte. Den skal opp til behandling mandag 12. juni.

Blant annet Forskerforbundet har vært opptatt av at loven må ta grep for å senke antallet midlertidige ansatte i staten. Ifølge Forskerforbundet er det opp mot 25 prosent midlertidige ansatte på noen universiteter, mens snittet i arbeidslivet forøvrig ligger rundt 8 prosent.

Komiteen strammer inn

Leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad er glad for at Kommunalkomiteen strammer inn regjeringens forslag.

- Komiteen understreker at statens særpreg ikke skal innebære en videre adgang til midlertidige ansettelser staten enn i arbeidslivet for øvrig. I tillegg ber den regjeringen stramme inn forskriften, så loven i større grad harmoniseres med arbeidsmiljøloven. Vi skulle gjerne sett en enda klarere lov, men dette er gode endringer, sier Aaslestad i en pressemelding.

Følger utviklingen tett

- Det er fortsatt uklarheter i loven, som gjør det nødvendig å følge nøye med. Vi skal være en utålmodig pådriver i arbeidet for flere faste ansettelser, både på den enkelte institusjon og nasjonalt. Første skritt vil være å påse at departementet lager en forskrift som er i tråd med Stortingets klare intensjoner, og ikke bidrar til å uthule den nye loven, avslutter Aaslestad.

(På bildet: Petter Aaslestad. Foto Ketil Blom/Khrono)

Årets artikkel handler om NAV

PublisertOnsdag, 7. juni 2017 - 13:35-OppdatertOnsdag, 7. juni 2017 - 15:00
Pris. Årets beste tidsskriftartikkel handler om hvorfor NAV-reformen feilet.

Universitetsforlaget delte tirsdag 6. juni ut pris for årets beste tidsskriftartikkel.

Den prisen gikk til forskerne Knut Fossestøl, Eric Breit og Elin Borg for artikkelen «Hvorfor lykkes ikke NAV-kontorene med å jobbe mer arbeidsrettet?». Den ble publisert i Søkelys på arbeidslivet, nr. 1-2/2016. Alle forskerne er tilkyttet Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tett på de ansatte

— Vi besøkte lokalkontorene og kom tett på de ansattes virkelighet. Det er motiverende at juryen mener vi bidrar med innsikt, selv om artikkelen er så lite teoretisk. Det gjør at vi får lyst til å utvikle dette perspektivet videre, sier Fossestøl til Universitetsforlagets blogg.

Ifølge bloggen har juryen latt seg overbevise av solide data, grundige analyser og gode intervjukunnskaper i artikkelen.

Faglig nyvinning og godt formidlet

Kriteriene for utvelgelsen er at artikkelen er faglig nyvinnende og godt formidlet. Hvert tidsskrift kunne nominere en artikkel som de hadde publisert i løpet av 2016.

Premien var 25.000 kroner.

(Foto: Universitetsforlaget)

 

Disse skrev årets beste lærebok

PublisertOnsdag, 7. juni 2017 - 12:41-OppdatertOnsdag, 7. juni 2017 - 13:33
Pris. Jarle S. Diesen og Alexander H. Sandtorv vant pris for årets lærebok.

Førsteamanuensis Jarle S. Diesen ved Institutt for bio- og kjemiingeniørfag ved Høgskulen på Vestlandet og postdoktor og foreleser Alexander H. Sandtorv ved Portland State University vant Universitetsforlagets pris for årets beste lærebok 2017.

De har skrevet boka Moderne organisk kjemi. Ifølge juryen har de med denne boka gjort en innsats for å vise at fagområdet organisk kjemi ikke bare handler om pugging, men er en helhetlig tenkemåte, ifølge en pressemelding fra Universitetsforlaget.

Tar kampen mot engelsk

Diesen og Sandtorv ønsket å skrive en norsk lærebok om et fagområde hvor lærebøker på engelsk har dominert i mange år.

Det har de i følge pressemeldingen fått til, med en utgivelse på over 600 sider. Det utfordrer de store engelskspråklige utgivelsene på feltet.

Vant 100.000 kroner

Universitetsforlagets lærebokpris er på til sammen 100.000 kroner, samt en skulptur av kunstneren Jens Hauglin.

Prisen ble delt ut i Aschehougs representasjonsvilla den 6. juni 2017.

(Foto: Universitetsforlaget)

Kreerte elleve nye doktorer på HiOA

PublisertTorsdag, 1. juni 2017 - 11:42-OppdatertTorsdag, 1. juni 2017 - 11:45
Doktor. Tirsdag arrangerte Høgskolen i Oslo og Akershus kreeringsseremoni.

Tirsdag 30. mai ble det for aller første gang arrangert en egen kreeringsseremoni på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Der fikk de 11 nye doktorene utdelt vitnemålene sine. Tidligere har kreeringen foregått på «HiOA-dagen», men fra og med i år vil det arrangeres en egen seremoni, ifølge høgskolens nettside.

— Et doktorgradsarbeid er per definisjon produksjon av ny kunnskap. Dere har oppdaget noe. Dere har funnet ut noe nytt. Og ved å vise deres evne til å gjøre det, er dere verdig den høyeste akademiske grad, sa rektor ved høgskolen, Curt Rice, i åpningstalen sin.

Totalt ble elleve doktorer kreert, fire fra profesjonsstudier, én fra bibliotek- og informasjonsvitenskap og seks fra sosialt arbeid og sosialpolitikk.

De elleve er:

1. Silje Maria Tellmann, ph.d.-programmet i profesjonsstudier.

Avhandlingens tittel: Experts in public policymaking: influential, yet constrained.
Disputas 5. februar 2016.

Avhandlingen undersøker bruken av eksperter i politikkutforming, og hvordan de får innflytelse på politikk ved å delta i offentlige utvalg.

2. Andreas Eriksen, ph.d.-programmet i profesjonsstudier.

Avhandlingens tittel: Taking Roles Seriously. On Professional Duty and Virtue.
Disputas 4. mars 2016.

Denne moralfilosofiske avhandlingen handler om hvordan profesjonsetikkens rollemoral forholder seg til allmennmoralen.

3. Mari Lande With, ph.d.-programmet i profesjonsstudier.

Avhandlingens tittel: Rekruttering til og avgang fra læreryrket 1975-2010.
Disputas 9. desember 2016.

Prosjektet omhandler rekruttering til og avgang fra læreryrket i perioden 1975 til 2010 og er basert på analyser av data fra administrative registre. Lærergruppene i fokus er allmennlærere/grunnskolelærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning fra universitetene.

4. Kjersti Nesje, ph.d.-programmet i profesjonsstudier.

Avhandlingens tittel: Opplevelsen av å passe til yrket: En studie av norske sykepleieres profesjonstilknytning.
Disputas 23. januar 2017.

I avhandlingen utforsker Nesje hvordan egenskaper, som tradisjonelt sett har blitt løftet frem som sentrale for å være en god sykepleier, er relatert til deres opplevelse av å passe til yrket.

5. Åse Kristine Tveit, ph.d.-programmet i bibliotek- og informasjonsvitenskap

Avhandlingens tittel: Rom for barn: Norske barnebibliotek i perioden 1914-35 og på 2000-tallet.
Disputas 14. juni 2016.

Avhandlingen undersøker hvordan og hvorfor folkebibliotekenes tilbud til barn ble etablert og utviklet, og etter hvilke mål og strategier de ble drevet.

6. Aurélie Picot, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: Child Protective Services and Family Cultures: A comparative study of Norway and France.
Disputas 14. januar 2016.

I avhandlingen utforsker Picot barneverntjenester i to land, Norge og Frankrike. Videre bruker hun denne kunnskapen for å sette i perspektiv barnevernslov og barnevernspolitikk i begge landene.

7. Hilde Aamodt, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: «Jeg ser noe som du ikke ser». Hvordan blir brukermedvirkning til som politisk, organisatorisk og sosialfaglig praksis i barnevernets undersøkelser?
Disputas 6. desember 2016.

Avhandlingen viser hvordan barnevernets ansatte er underlagt en type makt som virker styrende på praksis uten at disse styringsmekanismene umiddelbart er synlige for den enkelte.

8. Gry Velvin, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: Psychosocial aspects of adults with Marfan syndrome. A cross sectional study of challenges related to work, satisfaction with life, chronic pain and fatigue.
Disputas 8. desember 2016.

Avhandlingen handler om psykososiale utfordringer for personer som har diagnosen Marfan syndrom. Marfan syndrom er en potensielt livstruende arvelig bindevevssykdom som påvirker hovedpulsåren og hjertet, synet og skjelettet.

9. Åsmund Hermansen, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: Retaining Older Workers.
Disputas 13. desember 2016.

I avhandlingen undersøker Hermansen forutsetningene for å fastholde eldre arbeidstakere i arbeid, og hvorvidt ulike tiltak som tilbys av arbeidsgivere for å redusere tidligpensjonering, har en effekt.

10. Janne Thu Ilstad, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: «Barnets tilknytning til riket». Et retorisk og dekonstruktivt perspektiv på juridisk argumentasjon i asylsaker.
Disputas 14. desember 2016.

Barn som sammen med sine foreldre har bodd flere år i Norge etter endelig avslag på asylsøknaden, kan få oppholdstillatelse på grunn av sin «tilknytning til riket.» I avhandlingen undersøkes barnas rettsstilling i asylprosessen, gjennom problemstillingen: Hvordan blir barnets tilknytning til riket begrunnet, vektet og forstått i Utlendingsnemndas vurderinger i asylsaker?

11. Kristian Heggebø, ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk.

Avhandlingens tittel: Hiring, firing and health- A Cross-National Comparative Perspektive
Disputas 16. desember 2016.

Avhandlingen handler om personer med helseproblemer sin arbeidsmarkedstilknytning i Skandinavia og Europa, og i hvilken grad helsen blir påvirket negativt av å bli arbeidsledig.

(På bildet: Fra venstre Curt Rice, prorektor Morten Irgens, Janne Thu Ilstad og prodekan Ivan Harsløf ved Fakultet for samfunnsvitenskap. Foto: Sonia Balci/HiOA)

Gir 1,1 milliard til mer innovasjon

PublisertOnsdag, 31. mai 2017 - 11:10-OppdatertOnsdag, 31. mai 2017 - 11:13
NFR. Forskningsrådet lyser ut et rekordhøyt beløp til innovasjon i næringslivet.

Regjeringen ønsker mer innovativ forskning, og gjennom Forskningsrådet har det blitt lyst ut et rekordhøyt beløp til innovasjonsprosjekter i næringslivet, totalt 1,1 milliard kroner.

— Vi må tenke grønnere, smartere og mer nyskapende. Forskning og innovasjon kan få frem nye ideer og løsninger. Det kan bidra til å sikre og skape nye arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland, i en pressemelding fra Næringsdepartementet.

Alle bedrifter kan søke, og de bestemmer i hovedsak selv hva de vil forske på.

— Regjeringen har som mål at Norge skal være et av Europas mest innovative land. Derfor har vi styrket ordninger som bidrar til mer forskning og innovasjon. På den måten legger vi til rette for solide virksomheter og nye arbeidsplasser, sier næringsminister Monica Mæland, i en pressemelding fra Forskningsrådet.

Forskning i bredden av norsk næringsliv

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen (bildet) forteller at alle bedrifter kan søke om støtte gjennom utlysningen.

— Både etablerte bedrifter og start-ups i alle bransjer og sektorer vil finne en mulighet som passer for dem i denne utlysningen, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Forskningsrådet har de senere årene forenklet søknadsprosessen og forsterket rådgivningstilbudet til bedriftene som søker. Ved å sende inn en prosjektskisse gjennom en tjeneste kalt Innoskisse får bedriftene uforpliktende råd og tips på bakgrunn av skissen før de utformer og sender inn den endelige søknaden. Forskningsrådet gir også råd om hvilket innovasjonsprogram som passer best til det aktuelle prosjektet.

I tillegg tilbyr Forskningsrådet kurs, kalt prosjektverksted, over hele landet.

Gjennom disse tjenestene får bedrifter innspill til hvordan de kan strukturere og videreutvikle innovasjonsprosjektene.

− Bedrifter som ikke har søkt penger hos oss tidligere, eller vil satse innen nye områder, vil ha spesielt stor nytte av disse tilbudene, sier Røttingen.

Vil nå nye bedrifter

Nå håper Forskningsrådet på mange spennende prosjekter når de går gjennom søknadene etter fristen 11. oktober.

− Vi oppfordrer alle kunnskapsintensive bedrifter til å dyrke frem nye idéer og å øke samarbeidet med forskningsinstitusjoner både i Norge og i utlandet. For å lykkes i omstillingen må enda flere være med å tenke nytt, vi må utnytte større deler av kompetansen og idérikdommen som finnes i næringslivet, sier Røttingen.

Foto: Ketil Blom

Mikalsen ble gjenvalgt i Bergen

PublisertTirsdag, 30. mai 2017 - 15:09-OppdatertTirsdag, 30. mai 2017 - 15:11
Valg. Håkon Randgaard Mikalsen er gjenvalgt som studentleder i Bergen.

Mandag 29.05 var det konstituerende møte i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Der ble Håkon Randgaard Mikalsen (på bildet) fra Venstrealliansen gjenvalgt som leder. Han har vært leder det siste året, og har tidligere vært leder av Studentersamfunnet i Bergen.

— Jeg vil gjerne takke Studentparlamentet, det er selvfølgelig utrolig gøy å få tillit nok et år. Jeg  ser virkelig frem til å fortsatt kunne representere UiB sine studenter i møte med både Universitetet, kommunen og andre aktører i året som kommer, sier Mikalsen i en pressemelding.

Fire på fulltid

Resten av arbeidsutvalget består av nestleder Terje-André Kvinlaug, i tillegg til Natalie Johnsen og Stian Skarheim Magelssen. 

— Jeg er veldig fornøyd med teamet jeg tar med meg i året som kommer, og vil benytte anledningen til å takke mine avtroppende kollegaer for året som har gått, fortsetter Mikalsen.

Jobber mot Stortingsvalget

Mikalsen trekker frem arbeidet inn mot høstens Stortingsvalg, samt videre arbeid med mentorordning som de viktigste sakene i året som kommer.

— Vedtaket om faglig mentorordning fra i fjor, har vært en stor seier for hele Universitet. Oppfølging av hvordan dette implementeres frem mot 2019 vil være utrolig viktig og spennende. Vi har mulighet til å se til andre toppuniversitet nå, og det syns jeg vi burde gjøre. Jeg gleder meg til å fortsette på dette arbeidet, avslutter Mikalsen.

Foto: Daniel Rognskog

BI har nordens beste master

PublisertMandag, 29. mai 2017 - 13:51-OppdatertMandag, 29. mai 2017 - 13:53
Ranking. BI har nordens beste masterutdanning i ledelse, ifølge The Economist.

The Economist har for første gang laget en oversikt over de institusjonene i Europa med de beste masterprogramene i ledelse (Masters in management).

Der kommer Handelshøgskolen BI best ut i Norden med en 17. plass, men også Norges Handelshøgskole (NHH) kommer med på listen med en 26. plass. Det skriver E24.

Totalt 40 institusjoner fra hele verden har blitt med i rangeringen.

— Dette beviser at våre studenter og alumni er ettertraktet og hevder seg på den internasjonale arenaen, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand (bildet) til E24.

Utdanningene er målt etter flere kriterier blant annet innenfor karrieremuligheter, antall studenter med jobb tre måneder etter ferdig utdanning, mangfold blant studenter og ansatte og hvordan studiemulighetene i utlandet er under utdanningen.

På topp ligger HEC School of Management i Paris, Frankrike.

Foto: Ketil Blom/Khrono

KrF er kritiske til krav om 4 i matte

PublisertMandag, 29. mai 2017 - 13:21-OppdatertMandag, 29. mai 2017 - 13:23
Lærer. Strengere mattekrav står i veien for regjeringens egne mål, mener KrF.

I Stortingets spørretime onsdag 24. mai ble det stilt spørsmål om det såkalte «firerkravet» i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. 

— Kravet om karakteren 4 eller bedre i matte fra videregående for å utdanne seg til lærer, har ført til at mange ikke kommer inn på studiet - selv om mange av dem hadde gode vitnemål, sa KrFs Anders Tyvand (på bildet) ifølge NTB

Videre ville Tyvand vite om Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var fornøyd med situasjonen

Til det svarte ministeren,

— Hadde jeg vært fornøyd med resultatene, så hadde det ikke vært nødvendig å stille til valg en gang til. Men jeg mener vi har en offensiv strategi.

Les også: Færre vil bli lærere i grunnskolen

Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Khrono

Kristiania trapper ned i Trondheim

PublisertTirsdag, 9. mai 2017 - 15:50-OppdatertOnsdag, 10. mai 2017 - 13:10
Legger ned. Høgskolen Kristiania legger blant annet ned sitt campus i Trondheim.

Styret ved Høyskolen Kristiania vedtok mandag å legge ned sitt campus i Trondheim, samt journalistutdanningen i Bergen, melder Journalisten. Dette vil skje i løpet av 2019.

Alle som har søkt plass på den private høgskolen vil ifølge en pressemelding bli tilbudt plass enten i Oslo, eller i Bergen (dog ikke på journalistikkutdanningen).

Lave søkertall og dårlig økonomi

Høgskolen opplyser om at grunnen til nedtrappingen er synkende søkertall og lav lønnsomhet.

— Dette har vært en vanskelig, men dessverre nødvendig beslutning å ta. Trondheim har vært en viktig del av vår utdanningsstiftelse i mange år. Nå skal vi sørge for at den høye utdanningskvaliteten og det gode læringsmiljøet opprettholdes i utfasingsperioden, sier Solfrid Lind, administrerende direktør ved Høyskolen Kristiania i en pressemelding.

Dialog med de ansatte

— Vi går nå i dialog med alle de ansatte i Trondheim. Vår målsetting er å sikre en så smidig prosess som mulig, og sørge for at de berørte finner seg en ny jobb, enten videre i høyskolen, eller utenfor, avslutter Lind i pressemeldingen.

(Foto: Høgskolen Kristiania)

Studentval på NTNU Ålesund

PublisertTorsdag, 4. mai 2017 - 23:51-OppdatertTorsdag, 4. mai 2017 - 23:53
Val. Gjermund Kvernmo Langset blei attvald som studentleiar ved NTNU Ålesund.

Studentparlamentet ved NTNU Ålesund har valt nytt arbeidsutval, og det blei sjåande slik ut:

  • Stadleg leiar: Gjermund Kvernmo Langset
  • Nestleiar: Martin Breyholtz
  • Fag- og læringsmiljøansvarleg: Jim Andre Gjerde
  • Internasjonalt ansvarleg: Trygve Årsvold
  • Kommunikasjonsansvarleg: Sunniva Lien Rekstad

Leiar Gjermund Kvernmo Langset seier i ei pressemelding at han er glad for at organisering av nytt studentdemokrati er over slik at dei kan bruke meir krefter og ressursar på å representere studentane i Ålesund.

— Ein kan forvente seg ein tydeligare og meir aktiv organisasjon det neste året, seier stadleg leiar Gjermund Kvernmo Langset

Studentparlamentet ved NTNU i Ålesund har lokalt ansvar for å representere studentane i Ålesund opp mot NTNU, kommunen og eksterne aktørar. Stadleg leiar i Studentparlamentet sit óg som ein av seks medlemmar i arbeidsutvalet i Studenttinget ved NTNU, som har det øverste ansvaret for alle dei 40 000 studentane ved NTNU.

I tillegg til Gjermund fortsett og Jim Andre Gjerde eit år til i arbeidsutvalet. Han går over frå internasjonalt ansvarleg til fag- og læringsmijøansvarleg.

(Bildet: Gjermund Kvernmo Langset. Foto: Siri Ødegård Blomvik)

Sykkelpuss på campus HiOA

PublisertFredag, 28. april 2017 - 13:25-OppdatertFredag, 28. april 2017 - 13:25
Vår. Mange benyttet seg av tilbudet om gratis sjekk av sykkelen på HiOA.

En stund så det ut som om sykkeldagen ved HiOA skulle snø bort. Men fredag 28.april trosset likevel mange det kalde draget i lufta og stilte med syklene sine for en gratis vårpuss. Campus Pilestredet ved Høgskolen i Oslo og Akershus var rigget for å få sykkelen klargjort til sesongen.

Oslo bysykkel var også tilstede med stand og det samme var Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), men en ergometersykkel som kunne testes for anledningen. 

 

Studenter lager påskekrim

PublisertFredag, 31. mars 2017 - 17:04-OppdatertFredag, 31. mars 2017 - 17:09
Påske. Studentene i Teater Neuf har lagd en påskeforestilling om mord på bygda.

Fra 1. - 5. april går teaterforestillingen Mordet på Knurringdal (med sterk kvinnelig hovedrolle) i Teatersalen på Chateau Neuf.

Det er studentforeningen Teater Neuf som setter den opp. Teater Neuf er en forening som ligger under Det norske studentersamfund, og drives av og for studenter som brenner for teater. Foreningen har røtter helt tilbake til 1834. 

Forestillingen handler om en liten anonym bygd i Norge, som arrangerer integreringsfestival. Under denne festivalen skjer det et grufult mord, og det lokale lensmannskontoret ser seg nødt til å kalle inn ekspert-hjelp fra hovedstaden. Det fører til en rekke konflikter i den lille bygda.

Manus og regi er utført av Kim Elin Olsen og Marlene Nøvik Stavrum, med inspirasjon fra skuespillerne som selv har utviklet sine karakterer. 

Skuespillere: Emma Jacobsen, Nanna Lundevall, Aslak Hauglid, Trond Isaksen, Yngve Ravn Benum, Hilde Sagosen, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, Philippe Schneider og Torstein Øyan Kilvær.

Oktoberfest-konflikt i retten

PublisertFredag, 17. mars 2017 - 15:43-OppdatertFredag, 17. mars 2017 - 15:43
Chateau Neuf. Tidligere Oktoberfest-leder må levere fra seg Facebook-rettigheter

En tidligere leder for Chateau Neufs Oktoberfest tok kontroll over arrangementets Facebook-side fra sin tidligere arbeidsgiver. Nå har Oslo bydogdembede bestemt at han må gi administratorrettighetene tilbake. Det skriver Chateau Neuf i en pressemelding.

Heine Strømme, tidligere Oktoberfest-leder, sier til NRK at han har ingen planer om å føye seg etter kjennelsen.

– Jeg er skuffet, men forstår at byfogden har tatt den avgjørelsen når de kun har basert seg på motpartens påstander, sier han.

Faktafeil

Til Universitas hevder Strømme at kjennelsen er full av faktafeil.

— Dette er ingen endelig dom, det er en midlertidig forføyning som er fattet uten at jeg har fått muligheten til å gi tilsvar. Kjennelsen er full av faktafeil basert på Chateau Neufs feilaktige påstander, og vi holder nå på med å skrive et tilsvar og kreve en muntlig forhandling. Om nødvendig vil saken bli fulgt videre i rettsvesenet til vi har fått medhold, sier han.

Khrono har lest kjennelsen, og der står blant annet følgende:

— På grunnlag av de opplysninger som er gitt i begjæringen, anser retten det tilstrekkelig
sannsynliggjort at arrangementet Oktoberfest Chateau Neuf og den aktuelle Facebook-siden
tilhører Chateau Neuf AS, heter det i kjennelsen.

I tillegg til å levere fra seg administrasjonsrettighetene til siden, må Heine Strømme betale sakskostnader på 42.622 kroner til Chateau Neuf AS innen to uker etter forkynning av kjennelsen.

Tok rettighetene

Siden 2006 til 2016 jobbet Strømme med arrangementet Oktoberfest Chateau Neuf. Siden 2012 har Strømme, sammen med ansatte ved studentsamfunnet, hatt administratorrettigheter til arrangementets Facebook-side. I siste årene har han tatt lønnet oppdrag hos Chateau Neuf som konsulent/markedsføringsansvarlig, hvor en av hans fremste oppgaver har vært å markedsføre arrangementet for Chateau Neuf.

Det var i januar i år Strømme tok administratorrettighetene fra de ansatte ved Chateau Neuf. Etterpå endret han navnet på Facebook-siden til Oktoberfest Oslo og startet promotering av et eget Oktoberfest-arrangement på Youngstorget. Youngstorget-festen arrengeres siste helga i september.

15.000 følgere

Chateau Neuf AS mener at overtagelsen og navneendringen er ulovlig ettersom Facebook-siden tilhører arrangementet som selskapet driver. Siden har over 15.000 følgere.

Chateau Neuf AS er på sin side fornøyd med utfallet av kjennelsen.

– Vi er glade for at byfogden ser vår side av saken og nå har gitt oss rettighetene til Facebook-siden vår tilbake, sier Linn Cecilie Andresen, daglig leder ved Chateau Neuf AS og Det Norske Studentersamfund til NRK.

Foto: Skjermdump Facebook

Deleksamen kan øke kvaliteten

PublisertOnsdag, 15. mars 2017 - 15:04-OppdatertTorsdag, 16. mars 2017 - 2:00
Eksamen. Nasjonale deleksamener kan være kvalitetsfremmende, ifølge NOKUT.

Siden 2015 har Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) prøvd ut nasjonal sensur i utvalgte utdanninger. En foreløpig oppsummering konkluderer med at ordningen kan fremme kvalitet, men at det er en rekke punkter som må forbedres før ordningen gjøres permanent.

Likt utgangspunkt

– Forutsetningene for studentene og for lærestedene bør være så like som mulig. Det krever at eksamenene kommer på samme tid i studieløpet, at innhold og omfang er likt og at læringsutbyttebeskrivelsene stort sett er de samme uavhengig av studiested, forklarer direktør i NOKUT, Terje Mørland i en pressemelding.

Dette er særlig viktig for at ordningen skal gi så riktig informasjon som mulig, spesielt med tanke på at lærerutdanningen nå blir femårig, at at emnene i matematikk faller på forskjellige tidspunkt i studieløpet ved forskjellige institusjoner.

Må digitalisere eksamen

I pressemeldinga understreker NOKUT behovet for å digitalisere eksamen.

NOKUTs «ad-hoc eksamenskontor» som ble utviklet i forbindelse med denne ordningen er «svært sårbart og ressurskrevende».

Dersom ordningen skal videreføres må man finne tilstrekkelig gode løsninger for effektivisering og digitalisering av eksamenene.

På bildet: NOKUT-direktør Terje Mørland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ny leder på Samfundet

PublisertTorsdag, 16. mars 2017 - 16:35-OppdatertTorsdag, 16. mars 2017 - 16:35
Valg. Samfundet i Trondheim har fått ny leder. Hun heter Tale Bærland.

17. mai tar Tale Bærland over som leder for Samfundet i Trondhjem. Det melder Under dusken. 

Hun ble valgt med 261 stemmer. Motkandidaten, Fredrik Hanserud, fikk 105 stemmer, mens 13 stemte blankt.

Mer politikk

Begge kandidatene uttalte før valget at de ønsket er sterkere fokus på politikk. 

— Jeg vil ha flere onsdagsdebatter med lokale saker, mens samfundsmøtene bør reserveres til de store temaene. Vi må fortsette å vedta resolusjoner, sier Bærland til Under dusken.

Vil diskutere sex og ulver

— Det hadde vært interessant å ha et møte om ulvedebatten. Det hadde vært gøy å ha et festmøte om sex, med pinlige sexhistorier, svarte hun på spørsmål fra salen, før valget.

Har tro på Tale

Motkandidaten Fredrik Hanserud sier følgende ovenfor Under dusken,

— Hva skal man si, jeg er litt trist, litt skuffa. Jeg har likevel masse tro på Tale.

Foto: Henriette Dæhlie

 

Studentombud i Sørøst-Norge

PublisertMandag, 13. mars 2017 - 16:23-OppdatertMandag, 13. mars 2017 - 16:28
Studentombud. Styret ved HSN har vedtatt at studentene skal få ombud.

Landets første studentombud, Marianne Høva Rustberggård, ble ansatt ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2013. Siden da har flere og flere institusjoner ansatt, innført prøveordninger, eller fattet intensjonsvedtak om å få på plass et studentombud innen utgangen av i år. 

Siste institusjon i rekken er Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN), som før helgen vedtok at studentene der skal få studentombud.

Håper på ombud i høst

Leder for studentdemokratiet ved HSN, Michael Melby, er storfornøyd.

— Først og fremst er det stor glede over at vi endelig får et studentombud, som vi har kjempet lenge for. Jeg har en forventning om at det vil gi studentene bedre rettigheter ved HSN. Vi er midt i en fusjon, og for studentene er det mye uklart og som ikke er på plass. Jeg tror en slik ombudsstilling vil være et skritt i riktig retning, sier han til Khrono.

Han håper å ha et ombud klart til studentene som begynner i høst.

— Nå vil stillingen bli lyst ut så fort det lar seg gjøre, jeg håper og tror stillingen nok vil være besatt før sommerferien, slik at vi har et studentombud til studiestart, sier han.

Melby tror det er viktig for studentene på flere måter.

Gøy med permanent

— Dette har både en symboleffekt, men det er også et førstelinjetiltak for studentene. Vi må prøve å finne en god løsning på dette, sier han, og legger til:

— Det er veldig gøy at dette er en permanent løsning, og ikke et midlertidig prøveprosjekt. Forhåpentligvis vil det vare noen år, eller aller helst for evig og alltid, sier Melby.

Til nå har åtte av landets største institusjoner studentombud, eller mål om å ha det innen utgangen av i år. De institusjonene er:

  • Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
  • Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN
  • Høgskolen på Vestlandet (HVL)
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
  • UiT - Norges arktiske universitet
  • Universitetet i Agder (UiA)
  • Universitetet i Bergen (UiB)
  • Universitetet i Oslo (UiO)
  • Universitetet i Stavanger (UiS)

Les også: Studentombud: En uavhengig vaktbikkje

 

Brukte 200.000 på fuskesaker

PublisertFredag, 24. februar 2017 - 14:26-OppdatertFredag, 24. februar 2017 - 14:32
Økonomi. UiB brukte 100.000 kroner mer på fuskesaker i 2016 enn i 2015.

Universitetet i Bergen (UiB) brukte 100.000 kroner mer på fuskesaker i 2016 i forhold til 2015.

Det skriver studentavisa Studvest.

Det samlede beløpet for advokatutgifter i 2016 var på 213.796 kroner. I 2015 ble det brukt om lag 120.000 kroner.

Les også: Studenten tapte fuskesaken

Advokathjelp

Viserektor for utdanning Oddrun Samdal forklarer dette med at det var mer behov for advokathjelp i 2016.

– I 2015 var det bare tre studenter som ble representert med advokat, sammenlignet med ni studenter i 2016, sier Samdal.

Ifølge Studvest har dette noe å gjøre med at sakene som ble innmeldt i 2015 ikke ble sluttført og fakturert før i 2016.

Les også: 135 studenter er svartelistet

Juss-fusk

Den sentrale klagenemnd la frem sin årsmelding for universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB) torsdag. Totalt 30 fuskesaker ble behandlet i 2017. I bare fire av disse var det konstantert at noen ikke hadde fusket.

I likhet med året før hadde Det juridisk fakultet det høyeste antallet klagesaker i 2016, etterfulgt av Det psykologiske fakultetet og Det humanistiske fakultetet.

Les også: Flere siktet for juks med vitnemål i Danmark

Foto: Skjalg Bøhmer Vold / Khrono

Studentene vil bli på Chateau Neuf

PublisertTorsdag, 23. februar 2017 - 13:55-OppdatertTorsdag, 23. februar 2017 - 14:01
DNS. I 2015 ville studentene flytte fra Chateau Neuf. Nå vil de bli.

Diskusjonen om hvorvidt Det norske studentersamfund (DNS) skal flytte fra Chateau Neuf har gått lenge. I 2015 var det solid flertall for å se på muligheten om å flytte. 

I innkallingen til medlemsmøtet for DNS 1. mars, kommer fram at styret foreslår å beholde Chateau Neuf som studentenes hus, ifølge Universitas.

Chateau Neuf like egnet

Studentavisa skriver at det i innkallingen står: «Etter mye arbeid lagt inn av komiteen og andre, tyder mye til at dette bygget, og andre mulige bygg, ikke egner seg like godt som Chateau Neuf til å være studentenes kulturhus».

Les også: Ja til flytting fra Chateau Neuf i Oslo

Lokalene som ble vurdert var i hovedsak i St. Olavs gate 32. I september 2015 var flere med bakgrunn fra Studentersamfundet på Chateau Neuf på befaring på denne adressen.

Økonomiske problemer

Hovedargumentet for å flytte fra den gamle bygningen på Majorstuen har vært at organisasjonen har lidd under store økonomiske problemer de siste årene.

Utgifter til drift og vedlikehold av den store bygningsmassen skal være blant hovedårsakene.

Les også: Planer om nytt studenthus

Den endelige avgjørelsen tas på medlemsmøtet onsdag 1. mars.

Vinje (H) tapte stortingskampen

PublisertTirsdag, 14. februar 2017 - 9:37-OppdatertTorsdag, 2. mars 2017 - 1:01
Valg. Kristin Vinje tapte kampen om den sikre fjerdeplassen i Oslo Høyre.

I januar ble det kjent at Oslo Høyre sin nominasjonskomite vraket Kristin Vinje fra en sikker fjerdeplass foran årets stortingsvalg, og satte henne ned til sjuendeplass.

Under kampvotering på nominasjonsmøtet i går kveld, ble Vinje vraket fra fjerdeplassen. Heidi Nordby Lunde vant. 

Vinje avsto kampen om sjuendeplassen etter å ha tapt fjerdeplassen til Norby Lunde. I dag har Oslo Høyre seks mandater på Stortinget, og de seks første plassene regnes som sikre plasser. 

Stang ut

— Jeg ønsket å fortsette på Stortinget, og det sa jeg klart fra om, og når man får en innstilling hvor man er skyvet ned på sjuendeplassen, så er det en beskjed fra innstillingskomiteen. Den var jeg skuffet over. Så fikk jeg den samme beskjeden fra representantskapet, og da tenkte jeg at da vil jeg heller takke for meg i denne runden, og slippe til andre yngre kandidater, og tenke på hva jeg skal bruke kreftene mine framover, sa Kristin Vinje til NRK under Politisk Kvarter i morges. 

Fabian Stang tapte kampen om tredjeplassen mot Michael Tetzschner på Oslo Høyres stortingsliste.

I en pressemelding sier komitéleder Eirik Lae Solberg at han er fornøyd med stortingslisten. 

– Det er en stor styrke for Oslo Høyre å ha så mange dyktige kandidater som konkurrerte om en plass på stortingslisten, sier komitéleder Eirik Lae Solberg.

— Skuffet

I januar håpet Vinje å kunne ta tilbake plassen. Til Khrono sa hun følgende:

— Jeg er skuffet over at jeg ikke har full støtte i nominasjonskomiteen, men jeg vil kjempe for å beholde fjerdeplassen, sa hun.

Vinje sa også at dersom heller ikke Oslo Høyre vil ha henne på sikker plass på Stortinget, må hun vurdere om hun fortsatt ønsker å jobbe i politikken. 

— Jeg vil uansett jobbe for at Høyre skal vinne valget, men hvis jeg ikke får støtte den 13. februar, må jeg vurdere om jeg skal fortsette å jobbe med politikk, sa Kristin Vinje til Khrono i januar. 

Oslo Høyres stortingsvalgliste 2017

  1. Ine Eriksen Søreide
  2. Nikolai Astrup
  3. Michael Tetzschner
  4. Heidi Nordby Lunde
  5. Mudassar Kapur
  6. Stefan Heggelund
  7. Mathilde Tybring-Gjedde
  8. Astrid Nøklebye-Heiberg
  9. Camilla Strandskog
  10. Mats Kirkebirkeland

Foto: Henriette Dæhli

Ny styreleder ved NHH

PublisertFredag, 3. februar 2017 - 15:39-OppdatertFredag, 3. februar 2017 - 15:45
Styre. Kari Olrud Moen blir ny styreleder ved Norges handelshøyskole.

Kari Olrud Moen er konserndirektør i DNB og har omfattende ledererfaring. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole (NHH) og har en MBA fra University of California, Berkeley, og utdanning i styrearbeid fra INSEAD. Hun har jobbet i McKinsey & Company og var statssekretær i Finansdepartementet fra 2001-2005, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

— Jeg er veldig glad for at Kari Olrud Moen har takket ja til vervet som styreleder for NHH. Hun har meget god kompetanse og erfaring som NHH nå får nyte godt av, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

— Kari Olrud Moen skal nå lede NHH inn i en spennende tid med mange muligheter, men også stor konkurranse om studenter, høyere forventninger om enda bedre kvalitet på utdanningene og forskningen. Hun har de beste forutsetninger for å være en god styreleder for NHH, sier han.

NHH går over til styringsordningen med styreleder oppnevnt av departementet fra 1. august 2017, og ønsket ifølge Kunnskapsdepartementet at ny styreleder ble oppnevnt før ansettelsen av rektor. Departementet kommer tilbake til oppnevning av øvrige styremedlemmer.

NHH skal også ha ny rektor fra 1. august 2917, når dagens rektor, Frøystein Gjesdal, går av.

Den nye styrelederen er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for perioden 1. august 2017 til 31. juli 2021.

More students live at home

PublisertFredag, 3. februar 2017 - 15:28-OppdatertFredag, 3. februar 2017 - 15:28
UK. More than 328,000 students in the UK live at home to cut costs.

Many students choose to move from their families while studying. But something has changed in the United Kingdom. More and more students are sacrificing that freedom.

Recent Hesa figures show that more than 328,000 students in the United Kingdom chose to live in the family home last year, according to The Independent. Approximately 2,2 million British students live in the UK. Students living with their families amount to 6 percent of the total student population. 

According to Homelet.com, monthly rent in London is now at £1,508 (15 637 NOK).

The high rent stops many students from moving from the family.

— Most of my friends are lucky enough to live in London, but unfortunately I just can’t afford it. It’s such a shame because when they want to go to the pub after university I usually have to say no because I have to tutor and drive home from the station, says Alice (22) from Kent to The Independent. 

13 percent of Norwegian students live at home, according to Universitas, the student newspaper.

The number have doubled since 2007, shows SSBs report. Approximately 280 000 students live in NorwayWhich means that more Norwegian students live with their families than British students.

Illustration photo: Skjalg Bøhmer Vold 

Krever nye millioner

PublisertFredag, 27. januar 2017 - 14:22-OppdatertFredag, 27. januar 2017 - 14:27
Pengekrav. Isaksen krever ytterligere 22 millioner kroner fra Westerdals.

Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding at de varsler et nytt krav om tilbakebetaling fra Westerdals.

Kravet er på 21,7 millioner kroner, og kommer i tillegg til de rundt 63 millionene departementet allerede har krevd tilbake. Årsaken er at departementet mener høyskolen har fått tilskudd til studier uten godkjenning.

Les også: Isaksen anmelder Westerdals ACT.

— Alvorlig

− Vi ser alvorlig på dette. Det er bare godkjente utdanningstilbud som gir rett til statstilskudd. Vi mener at skolen har gitt uriktige opplysninger til myndighetene, og på den måten fått utbetalt urettmessig statstilskudd. Det er pengene vi nå varsler at vi vil ha tilbake, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.

Dagens Næringsliv skrev i fjor høst om Anthon B. Nilsen-konsernet, som blant annet eier den private høyskolen Westerdals – Oslo School of Arts Communication and Technology, hadde mottatt statstilskudd for tilbud som den ikke hadde godkjenning for.

Krever tilbake 85 millioner

Kunnskapsdepartementet undersøkte dette, og avdekket at skolen over en lang periode hadde gitt uriktige opplysninger til staten og dermed urettmessig fått utbetalt statstilskudd. 

Inkludert det siste varselet, har Kunnskapdepartementet totalt varslet erstatning og tilbakebetaling av statstilskudd på om lag 85 millioner, skriver de i pressemeldingen.

Studenter som gikk på de ikke-godkjente studiene Film og tv, Studio 3D, Scenografi mottok studiestøtte fra Lånekassen, men Kunnskapsdepartementet vil ikke kreve at de betaler tilbake lånet.

− I tilsynet vil vi kontrollere om høyskolens transaksjoner, herunder handel av varer og tjenester, er gjort slik loven krever. Vi vil også se nærmere på om fusjoner og andre omorganiseringer er i tråd med lovens krav om at høyskoler som får statstilskudd ikke kan gi økonomisk utbytte, forklarer Røe Isaksen.

Flere utdannede er arbeidsløse

PublisertTorsdag, 26. januar 2017 - 10:12-OppdatertTorsdag, 26. januar 2017 - 11:16
Ledighet. Flere med høyere utdanning har ikke jobb, viser nye tall fra SSB.

Statistisk sentralbyrås (SSB) nye ledighetstall viser at arbeidsledigheten gikk ned fra november til desember i fjor med ett prosentpoeng, fra 4,8 prosent til 4,7 prosent på landsbasis.

Det siste året har ledigheten derimot økt blant dem med universitets- og høgskoleutdanning.

Fra november 2015 til november 2016 økte ledigheten blant dem med høyere utdannelse med 8 prosent, eller 1 187 personer. Veksten var aller størst i Vestfold, Rogaland og Hordaland.

I Hordaland økte arbeidsledigheten blant de med universitets- og høgskoleutdanning med 25 prosent.

For dem med grunnskoleutdanning som høyeste utdanning var det en nedgang i ledigheten fra november 2015 til november 2016 på 6 prosent - det vil si 1 563 personer. Det var også en svak nedgang i ledigheten blant dem med utdanning på videregående nivå på knapt 1 prosent, eller 206 personer, skriver SSB på sine nettsider.

 

 

5 nominasjoner til Årets bilde

PublisertMandag, 23. januar 2017 - 16:12-OppdatertTorsdag, 26. januar 2017 - 21:45
Fotopris. Fem fotografer fra HiOA er nominert til Årets bilde.

I år, som tidligere år, deler Pressefotografenes Klubb ut prisen for «Årets bilde». I år er det 43 nominerte, og av disse er fem studenter ved fotojournalistikkutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

Studentene som er nominert, er Maud Lervik Grøttland, Evelyn Pecori (bildet), Henrik Evertsson, Christian Breidlid og Anders Idland Melchior. De går alle tredje året på fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, melder HiOAs 24/7.

I tillegg til de fem nåværende HiOA-studentene, er det 14 tidligere HiOA-studenter på lista.

Ifølge Medier24 er dette de 43 nominerte:

Aleksander Andersen, Paragon features
Aleksander Nordahl, Dagens Næringsliv
Anders Melchior, Fotojournalistutdanningen, HiOA / Paragon features
Andrea Gjestvang, frilans Panos pictures
Annemor Larsen, VG
Anne-Stine Johnsbråten, frilans
Bodil Voldmo Sachse, NRK
Christian Breidlid, Fotojournalistutdanningen, HiOA
Brian Cliff Olguin, Finansavisen
Evelyn Pecori, Fotojournalistutdanningen, HiOA / Vårt land
Frank Melhus, TV2
Hans Arne Vedlog, Dagbladet
Helge Skodvin, frilans VG
Henrik Evertsson, Fotojournalistutdanningen, HiOA / NRK
Hilde Kristine Misje, VG
Ingun Alette Mæhlum, frilans VG
Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa
Katinka Hustad, frilans Dagens Næringsliv og VG
Kari Hesthamar, TV2
Kjersti Binh Hegna, Fotojournalistutdanningen, HiOA
Klaudia Lech, frilans VG
Kristoffer Kumar, Indiefilm / NRK
Kyrre Lien, frilans VG
Linda Næsfeldt, Dagens Næringsliv
Line Ørnes Søndergaard, Klassekampen 
Marte Christensen, Dagens Næringsliv
Martin Slottemo Lyngstad, frilans Aftenposten / Paragon
Maud Lervik Grøttland, Fotojournalistutdanningen, HiOA / Politiken
Mikaela Berg, Dagens Næringsliv
Monica Flatabø, VG
Norunn Reinertsen, NRK
Ole Jørgen Kolstadbråten, NRK
Odd R. Andersen, AFP
Paul Sigve Amundsen, frilans Bergens Tidende
Richard Sagen, Adresseavisen
Rune Blekken, TV2
Sigurd Fandango, Dagens Næringsliv
Simen Braaten, Indiefilm / NRK
Therese Alice Sanne, frilans Adresseavisen og VG 
Thomas Nilsson, frilans VG
Tor Høvik, Bergens Tidende
Tore Meek, NTB Scanpix
Zaklina Stojcevska, Indiefilm / NRK

Lånekassen kutter 75 årsverk

PublisertMandag, 23. januar 2017 - 11:29-OppdatertMandag, 23. januar 2017 - 11:31
Lånekassen. Legger ned kontorene i Bergen og Tromsø, kutter i Oslo.

Lånekassen får fullmakt til å redusere antall kontorer fra seks til fire, og vil legge ned kontorene i Bergen og Tromsø. Kontorene i Oslo, Trondheim, Stavanger og Ørsta vil bestå. Dette ifølge en pressemelding fra departementet.

— Stadig flere av Lånekassens tjenester er det nå brukerne som løser selv, via nettet. En rekke tjenester er blitt digitalisert og automatisert. Det fører til at Lånekassen ikke trenger så mange medarbeidere som før for å behandle sakene, forklarer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.

I september skrev Khrono at Tromsø og Ørsta skulle nedlegges, og Bergen fases ut på sikt. Dette var Lånekassen-styrets enstemmige forslag. Nå vil departementet beholde Ørsta.

Les også: Protester mot nedlegging i Ørsta, Bergen og Tromsø

Langsiktig avvikling

Etter en helhetlig vurdering, har Lånekassen fått fullmakt til å avvikle kontoret i Tromsø innen 2020 og kontoret i Bergen i løpet av 2023.

— For å sikre solide fagmiljøer for manuell saksbehandling i fremtiden, er det behov for å samle ressursene på færre steder. Lånekassen får en slankere organisasjon, samtidig som vi ivaretar viktige distriktspolitiske hensyn. Kontoret i Ørsta blir opprettholdt, og den største nedbemanningen skal skje i Oslo, sier Røe Isaksen.

Lånekassen avsluttet i 2015 moderniseringsprogrammet LØFT. Gjennom programmet er det investert over 800 millioner kroner i nye IT-systemer for å få mer automatiserte og digitaliserte løsninger, heter det i pressemeldingen.

Størst nedbemanning i Oslo

Kunnskapsdepartementet har stilt krav om at effektene av disse investeringene må tas ut i form av lavere kostander. Lånekassen har derfor gjort en grundig gjennomgang av sin organisasjon, og selv foreslått å redusere antall ansatte i den manuelle saksbehandlingen fordi de fortsetter sitt arbeid med å digitalisere og modernisere tjenestene.

Kontorene i Tromsø, Bergen, Stavanger og Ørsta er i all hovedsak rene saksbehandlingskontorer, og har derfor vært vurdert i denne prosessen.

Den største nedbemanningen vil være i Oslo, mens andelen av de ansatte i Lånekassen som jobber ved et distriktskontor vil øke.

— Lånekassen har vært flinke til å effektivisere og digitalisere, og laget mer moderne løsninger som gir bedre tilbud til brukerne. Regjeringen vil støtte forslag som fører til effektivisering og bedre bruk av samfunnets ressurser. Samtidig må vi ha en offensiv politikk for å sørge for statlige arbeidsplasser i alle deler av landet, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.

Fakta:

  • Lånekassen kontor i Bergen skal legges ned. Her er det i dag om lag 20 årsverk.
  • Lånekassens kontor i Tromsø skal legges ned. Her er det i dag om lag 20 årsverk.
  • Den største nedbemanningen skal skje på kontoret i Oslo. Her er det er det i dag knapt 200 årsverk, og det skal nedbemannes med 30-35 årsverk.
  • Kontorene i Stavanger, Ørsta og Trondheim skal beholdes, de har i dag om lag 20 årsverk i Stavanger og Ørsta og om lag 50 i Trondheim.

Mellombelse leiarar i vest

PublisertTorsdag, 19. januar 2017 - 22:22-OppdatertSøndag, 22. januar 2017 - 23:39
Ny jobb. Fretland får tilbod om jobb som studieprogramleiar på HVL.

Styret ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) vedtok torsdag å tilsette folk i tre nye mellombelse leiarstillingar ved høgskulen. 

Mannen som berga eit fleirtal for heile fusjonen gjennom å røyste ja, medan ha var prinsippiell motstandar av fusjon, Jan Olav Fretland, tidlegare Høgskulen i Sogn og Fjordane, har fått tilbod om mellombels stilling som studieprogramansvarleg.

Jan Helge Kallestad, tidlegare Høgskolen i Bergen, har fått tilbod om mellombels stilling som studieleiar for den nye lærarutdanninga, for trinn 5-10, medan Britt Teodorsen, tidlegare Høgskolen Stord/Haugesund, har fått tilbod om  mellombels stilling som studieleiar for den nye lærarutdanninga for trinn 1-7.

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet orienterte styret etter tilsetting om at dei tre søkjararane er orienterte om at dei vil få tilbod om stillingane. Rokne presiserte at ingen av dei tre har takka ja eller nei til stillinga, men at dei er orienterte om at dei vil få eit tilbod, skriv På Høyden.

 

NTNU-leder saksøker staten

PublisertMandag, 9. januar 2017 - 13:18-OppdatertMandag, 9. januar 2017 - 13:19
NTNU. Hilde Skeie saksøker staten etter at hun mistet stillingen som leder.

Hilde Skeie har vært ansatt som leder for Internasjonal seksjon ved NTNU i over 20 år. I fjor ble hun flyttet over til en annen stilling, og mener blant annet at begrunnelsen hun fikk var for dårlig.

Opp for retten

Derfor har hun gått til sak mot staten, og søksmålet skal opp for Sør-Trøndelag tingrett i morgen, skriver Universitetsavisa

— Jeg er ikke enig i beslutningen. Det er ikke mitt valg å slutte som leder ved Internasjonal seksjon, sier Hilde Skeie til Universitetsavisa.

Ifølge avisa har hun fått tilbud om å jobbe som seniorrådgiver rektors stab isteden.

Styringsretten

Saksøker hevder NTNU har gått utover styringsretten, og det er dette som er bakgrunnen for søksmålet. 

Advokat Jan Arild Vikan representerer Skeie. Han forteller til UA at det er uheldig for hans klient å gå ut av stillingen og eventuelt komme tilbake senere. Derfor skal hun fortsette i sin stilling til saken er avgjort. 

Statens representant er advokat Stein-Erik Jahr Dahl ved Regjeringsadvokaten. Han forteller til UA at han vil bestride kravet om midlertidig forføyning i tingretten tirsdag.

NMBU-rektoren på NHO 2017

PublisertTorsdag, 5. januar 2017 - 14:28-OppdatertTorsdag, 5. januar 2017 - 14:28
NHO. Mari Sundli Tveit snakket om grønt skifte og mindset til NHO.

Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Mari Sundli Tveit, var en av foredragsholderne på NHOs årskonferanse torsdag. 

Hun snakket om hvordan nettopp NMBU, gjennom statens investeringer på sju milliarder kroner på Campus Ås, vil gi universitetet muskler og en unik posisjon til å gripe fatt i de store globale utfordringene og bli en viktig del av det grønne skifte. 

— Vi må ha evne til å koble på tvers av fagområder og løsninger fra mange ståsteder. Retningen er klar, men vi må ha bredde i den faglige satsingen, sa hun til næringslivs- og samfunnstoppene som var samlet i Oslo Spektrum torsdag. 

Men hun mente at tung fagkompetanse ikke er nok:

— I tillegg må vi ha det rette mindsettet. Vi må ha folk som kan sette sitt eget fag inn i en kontekst, og studenter som kan øves i mot, selvtillit, dristighet og risikovilje. Alt dette må til hvis vi skal nå dit vi ønsker, sa rektoren. 

Hun ønsket seg også at det såkalte utdanningstriangelet - utdanning, forskning og innovasjon, var en sirkel. For innovasjon er viktig å ha med i triangelet, sa hun og oppfordret arbeidsgiverne i salen til å ansette kandidater fra Ås. 

— Hun kommer til å ha god kompetanse, sa Mari Sundli Tveit og viste til en innledende film om en av NMBUs studenter. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Norsk næringsliv for grønt skifte

PublisertTorsdag, 5. januar 2017 - 11:09-OppdatertTorsdag, 5. januar 2017 - 11:16
NSO. Studentene vil at næringslivet skal være en drivkraft for grønt skifte.

— Dere kan ikke sitte på gjerdet og håpe og forvente at andre skal levere den kunnskapen og kompetansen som dere trenger, sa leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Marianne Andenæs til norsk næringsliv på NHO sin årskonferanse «Made in Norway» 5. januar.

Hun vil på vegne av 230.000 studenter at næringslivet skal være en større drivkraft for utdanning og forskning og var klar på næringslivets rolle:

— Morgendagens grønne kompetanse skapes ikke av seg selv, sa hun og fortsatte:

— Ikke vent - vær en aktiv del av norsk høyere utdanning og forskning. Få studenter og professorer inn i praksis hos dere, og invitere dere selv inn til utdanningsinstitusjonene. Det er så mange muligheter. Skal vi lykkes i det grønne skiftet, vær ikke tilskuer - vær drivkraften.

Inngår matsvinn-samarbeid

PublisertOnsdag, 4. januar 2017 - 12:03-OppdatertTorsdag, 5. januar 2017 - 11:11
Sio Kutt
Matsvinn. SiO inngår samarbeid med serveringsbransjen om kasting av mat.

Hoteller, kantiner og restauranter over hele landet skal de neste tre årene redusere matsvinnet med 20 prosent. 

Norgesgruppen og Matvett som har inngått et samarbeid med flere bedrifter, blant annet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, SiO Mat og Drikke. 

— Målet er at alle deltakerne skal redusere sitt matsvinn med 20 prosent de neste tre årene og bidra på veien til å nå FNs bærekraftmål 12.3 om å halvere matsvinn på verdensbasis, sier Bjørn Stangjordet i Norgesgruppen i en pressemelding. 

Måle matsvinnet

Samarbeidet har fått navnet «Kutt Matsvinn 2020» og vil bli lansert under Kunde- og leverandørdagene i Tønsberg denne uka. 

Per Christensen, direktør i SiO Mat og Drikke, sier i pressemelding at noe av det første de skal gjøre er å måle matsvinnet i deres kafeer og restauranter systematisk. 

For et par år siden etablerte SiO en egen restaurant på Blindern med mat som i utgangspunktet var svinn fra andre restauranter. Dette har vært en suksess.

Miljøtiltak

SiO skriver også i pressemeldingen at studentene ønsker mer miljøtiltak, og at dette er noe som nå skal tas til et nytt steg. 

— Vi har mye å bidra med fordi SiO har nyttige erfaringer fra KUTT Gourmet på Blindern. Dette er en konkret case på hvordan man kan redusere matsvinn i praksis. Her lages gourmetmat for studentene av mat som ellers ville blitt kastet. I løpet av to år har vi spart nærmere 20 tonn mat, sier Christensen.

Nytt styre i avisen Khrono

PublisertSøndag, 1. januar 2017 - 16:45-OppdatertSøndag, 1. januar 2017 - 16:51
Styre. Prorektor ved UiB og Schibsted-direktør i nytt Khrono-styre.

Khrono har fått nytt styre, oppnevnt for to år, fra 2017-2019. Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus som eier nettavisen oppnevnte på sitt siste styrmøte før jul nytt styre til Khrono. Vedtektene til avisen ble også endret slik at det nå er ekstern styreleder og et flertall av eksterne styremedlemmer i avisen. 

Det nye styret består både av personer med sterk mediefaglig kompetanse, slik som investeringsdirektør i Schibsted Vekst, Rune Røsten, sjefredaktør i Nationen Irene Halvorsen og instituttleder ved journalistutdanningen ved HiOA; Steen Steensen. Fra universitets og høgskolesektoren kommer ny styreleder og prorektor ved Universitetet i Bergen, Anne Lise Fimreite og kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes ved Universitetet i Tromsø.  

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, begrunnet overfor sitt styre dette med at han ønsker flere eiere inn i Khrono for å sikre posisjonen som en ledende og nasjonal nisjeavis for universitets- og høgskolesektoren.

— Mine forventninger er at styret jobber tett med redaksjonen i utviklingen av en handlingsplan for å implementere strategien om en nasjonal posisjon, sa han til Khrono før styremøtet.

Rektoren, som representerer Khronos eier, det vil si styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier at det er mange spørsmål som reises i forbindelse med denne ambisjonen, og blant dem budsjett og ressurser:

— Det vil gi et bedre grunnlag for mitt arbeid med Khronos budsjett, og det kan hende at det nye styret også har tanker om hvordan man kan få mer ressurser til Khrono. Jeg satser på at de har det, sa Rice den gangen.

Høgskolestyret vedtok enstemmig å oppnevne det nye styret.

På samme møte vedtok de også å øke Khronos budsjett for 2017 med 750.000 kroner. Økningen ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Styreleder Trine Syvertsen, de eksterne styremedlemmene Torger Ødegaard og Gunnar Melgaard samt de to interne styremedlemmene Ingvild Straume og Ingrid Ruud Knudsen stemte imot. 

Her er Khronos nye styre for 2015-2017:

Styreleder: Anne Lise Fimreite, prorektor ved Universitetet i Bergen, der hun også er professor i administrasjon og organisasjonsvitenskap.

Eksterne styremedlemmer:

  • Irene Halvorsen: Sjefredaktør i Nationen. Hun er tidligere samfunnsredaktør i Dagsavisen og erfaren journalist og kommentator i samfunnsdebatten.
  • Asbjørn Ivar Bartnes: Kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Han kjenner universitets- og høgskolesektoren godt, og har også sittet i styret for forskning.no
  • Rune Røsten: Røsten er investeringsdirektør i Schibsted Vekst. Han har blant annet bakgrunn som leder for VGs Nettby, nettsjef i Dagbladet og utviklingssjef i Scandinavia Online. Røsten kjenner den digitale utviklingen i medienorge svært godt. 

Interne styremedlemmer:

  • Steen Steensen: Steensen er leder på Institutt for journalistikk og mediefag på HiOA. Han har blant annet vært engasjert i etableringen av Khrono og sittet i redaksjonsrådet og som vara i det første Khronostyret 20-13-2015. Steen Steensen er også redaktør av Norsk medietidsskrift.
  • Leder av Studentparlamentet ved HiOA, p.t. Sunniva Bråten. (Velges av Studentparlamentet hvert år).

Eksterne varamedlemmer, (i prioritert rekkefølge):

  • Kari Kjenndalen: Kjenndalen har lang erfaring fra Universitets- og høyskolesektoren, blant annet som tidligere forskningsdirektør ved HiOA, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet, generalsekretær i Forskerforbundet og styreleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hun sitter også nå i styret til den nyopprettede Høgskolen på Vestlandet.
  • Anne Christel Johnsgaard: Anne Christel Johnsgaard er HR-direktør ved Høgskolen i Hedmark. Hun er tidligere direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon ved HiOA, har vært stabsleder for rektor Curt Rice fram til i sommer, og var sentral da høgskolen i 2012 vedtok å etablere en egen uavhengig nettavis redigert etter redaktørplakaten.

Interne varamedlemmer:

  • Morten Reksten: Han leder Medieseksjonen ved Læringssenter og bibliotek på HiOA. Han har sittet som medlem i det avtroppende styret i Khrono og er dermed med å ivaretar kontinuitet i styrearbeidet.
  • Nestleder i Studentparlamentet ved HiOA, velges av Studentparlamentet.

Utdanning på Svalbard

PublisertTorsdag, 22. desember 2016 - 15:30-OppdatertTorsdag, 22. desember 2016 - 15:31
Utredning. Svalbard skal få ny strategi for forskning og høyere utdanning.

Regjeringen har satt i gang arbeidet med å utarbeide en overordnet strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard. I tillegg skal det utarbeides en egen forskningsstrategi for Ny-Ålesund, slik det ble varslet i Svalbardmeldingen.

— Vi ønsker at Svalbard skal videreutvikles som plattform for nasjonal og internasjonal forskning, høyere utdanning og miljøovervåking i verdensklasse. Da må infrastruktur og forskningsmuligheter utnyttes enda bedre på tvers av institusjoner og nasjonaliteter. Det krever samarbeid, koordinering og åpenhet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

I strategien vil regjeringen trekke opp noen overordnede mål, prioriteringer og premisser for en vellykket videre utvikling av forskning og høyere utdanning på Svalbard.

Forskningsrådet er bedt om å komme med innspill til overordnet strategi, mens UNIS i Longyearbyen skal bistå med den delen som gjelder høyere utdanning på Svalbard.

UNIS er universitetssenteret på Svalbard, som er spesialisert på arktiske studier og er verdens nordligste utdanningsinstitusjon. I 2015 hadde UNIS 690 studenter fra 44 land. 

I tillegg til dette skal det utvikles en egen forskningsstrategi for Ny-Ålesund. I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet heter det at Norge gjennom flere tiår har lagt til rette for at Ny-Ålesund kan utvikles som en attraktiv plattform for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid. Nå skal dette videreføres og styrkes gjennom tydeligere strategiske prioriteringer og bedre faglig og praktisk koordinering av virksomheten i Ny-Ålesund, går det fram av pressemeldingen. Forskningsrådet er blitt bedt om å gjøre denne jobben, men med innspill fra alle aktører som har aktivitet i Ny-Ålesund.

HiL-direktør går til Operaen

PublisertOnsdag, 21. desember 2016 - 13:41-OppdatertSøndag, 1. januar 2017 - 16:53
Ny jobb. Geir Bergkastet går til ny jobb som operadirektør.

Styret ved Den Norske Opera & Ballett har ansatt Geir Bergkastet som ny direktør fra 1. august 2017, går det fram av en pressemelding fra Operaen.

Bergkastet er i dag direktør ved Høgskolen i Lillehammer, men har varslet at han ønsker å fratre fra denne jobben når Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark fusjonerer og blir til Høgskolen i Innlandet 1. januar 2017.

— Jeg har vært involvert i store deler av prosessen frem til fusjonen mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark ble besluttet og er grunnleggende begeistret for resultatet. Jeg er sikker på at fusjonen vil legge grunnlag for et kompetanseløft i Innlandet og jeg er ekstra begeistret for at to store og viktige institusjoner i Hedmark og Oppland har funnet sammen om en strategisk vei. Det lover godt for Innlandet, uttaler Geir Bergkastet ifølge HiLs nettside.

— Imidlertid har jeg, etter en inngående diskusjon med meg selv og familien, kommet frem til at jeg ønsker å fratre fra fusjonstidspunktet 1. januar 2017. Det ligger ikke noe dramatikk i denne beslutningen. Jeg har hatt noen veldig fine år på HiL, men føler nå at tidspunktet er riktig for å gå videre, sier han.

Bergkastet overtar som direktør i operaen når dagens direktør, Nils Are Karstad Lysø. fratrer sommeren 2017. Han har tidligere blant annet vært administrerende direktør i Oslo Kino AS, og direktør ved Nationaltheatret og Rogaland Teater.

— Den Norske Opera & Ballett er blant landets mest interessante virksomheter. Operaen huser kollektive kunstarter, og jeg har søkt jobben fordi jeg liker å forene krefter. I tillegg har jeg ønsket meg tilbake til kulturfeltet. Sammen med de kunstneriske lederne og alle de andre medarbeiderne ser jeg frem til å bygge videre på suksessen i det nye operahuset, sier Geir Bergkastet.

Rektor Katrine Skretting ved Høgskolen i Lillehammer sier at hun veldig gjerne skulle hatt med Bergkastet videre i arbeidet med å bygge den nye institusjonen, men at hun respekterer hans avgjørelse og ønsker ham lykke til videre.

Hun opplyser at det ikke vil bli ansatt noen ny direktør nå, på bakgrunn av den forestående fusjonen med innplassering av ledere fra de to institusjonene.

Fordeler 1 mill. til studenter

PublisertOnsdag, 21. desember 2016 - 12:02-OppdatertOnsdag, 21. desember 2016 - 16:46
Sørøst. Samskipnaden i Sørøst deler ut historiske 1 million til foreninger.

Styret i Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) vedtok i midten av desember de selv kaller en historisk utdeling av over en million kroner til åtte studentorganisasjoner tilknyttet vår samskipnad.

— Studentforeningene er viktige bidragsytere for sosialt samvær og miljø på de ulike campus, sier Michael Melbye, styremedlem i SSN og studentleder i Studentdemokratiet i Sørøst-Norge i en pressemelding fra samskipnaden. Han fortsetter:

— Ved å dele ut disse midlene er studentsamskipnaden med på støtte opp under viktigheten av et godt sosialt tilbud utenfor undervisningsarenaen som kan bidra til et bedre læringsmiljø. Jeg er ikke i tvil om at pengene til de ulike studentforeningene kommer godt med og vil være med på styrke mulighetene deres for å gi et bedre tilbud til studentene på campus,

En slik tildeling har ikke skjedd tidligere, men ble foreslått som et engangstilfelle for 2016 da flere av studentorganisasjonene hadde særskilte behov og derfor ba om ekstraordinære tilskudd, beskriver samskipaden i sin pressemelding.

Disse tilskuddene gjelder i hovedsak støtte til drift av studenthus eller andre forsamlingslokaler for studenter, og støtter dermed studentsosiale aktiviteter på hele åtte ulike campus.

SSN er blitt til gjennom to fusjoner på to år. Studentsamskipnaden i Vestfold og Studentsamskipnaden i Buskerud fusjonerte 1.1.2015, og 1.1.2016 ble også Studentsamskipnaden i Telemark fusjonert inn i organisasjonen.

Til tross for at organisasjonen som helhet fortsatt er ganske ny, leverer SSN i 2016 gode resultater basert på en sunn drift gjennom året.

— Dette er et øyeblikk hvor det er lett å være stolt av å være styreleder i SSN. Som et resultat av at vi har en studentsamskipnad som drives veldig godt av ansatte med et sterkt fokus på studentvelferd, har vi i dag innvilget flere ekstraordinære studenttilskudd som vil komme mange studenter i Sørøst-Norge til gode, sier Tonje Iren Furustad, styreleder i SSN is amme pressemelding.

Studentorganisasjonene som får tilskudd fra SSN er:

  • Studentsamfunnet i Grenland
  • Studentsamfunnet Ringerike
  • Kroa i Bø
  • Studentsamfunnet på Notodden
  • Studentsamfunnet på Kongsberg
  • Studentsamfunnet på Politihøgskolen i Stavern
  • Studentsamfunnet i Vestfold 
  • Studentsamfunnet i Drammen

Bildet: Et fornøyd SSN-styre poserte villig med tidenes «julegave». Øverst fra venstre: Mette Cecilie Anker (styremedlem, ansattrepresentant), Kristian Tornås (styremedlem, studentrepresentant), Tonje Iren Furustad (styreleder), Johnny Thorsen (styremedlem, HSN-representant), Simon Hogstad (styremedlem, ansattrepresentant). Nederst fra venstre: Michael Melbye (styremedlem, Studentdemokratiet), Malin Helen Kleppe (studentrepresentant). Foto: SSN

Karin Julsrud til Lillehammer

PublisertMandag, 19. desember 2016 - 13:15-OppdatertTorsdag, 29. desember 2016 - 13:20
Lillehammer. Karin Julsrud er tilbudt jobben som dekan for Filmskolen.

Karin Julsrud tilbys stillingen som dekan ved Den norske filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer, i et åremål for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2021.

— Med Karin Julsrud som dekan får vi en visjonær, engasjert og målrettet leder med omfattende erfaring fra film - og TV-bransjen, og med et stort nettverk nasjonalt og internasjonalt innen kultur - og næringsliv, sier rektor Kathrine Skretting, i en pressemelding fra høgskolen.

Karin Julsrud skal avløse sittende dekan Thomas Stenderup. Han har vært dekan i to perioder.

Det har til tider vært en tøff debatt rundt ledelsen ved Filmskolen, og Stenderup har fått kritikk for lederstilen sin. 

«Den sittende dekan gjennom åtte år har drevet Filmskolen som en slags eneveldig hersker, både faglig og administrativt», skrev Finn Gjerdrum, professor ved Høgskolen i Lillehammer i et innlegg i Rushprint, og mente at Filmskolen trengte en ny dekan. 

Rektor Kathrine Skretting svarte på kritikken i et intervju, men understreket at hun var fornøyd med den sittende dekanen.

 – At det er ulike syn på markante ledere er ikke noe nytt, sa hun til Rushprint.

Høgskolen trekker i pressemeldingen fram at Stenderup har etablert Filmskolen helt i toppen av verdens filmutdanninger, og seint i høst ble noe av arbeidet kronet med etableringen av et Senter for fremragende utdanning (CEFIMA).

På Den norske filmskolen er Julsrud blant annet kjent gjennom sitt arbeid der som underviser, sensor og som medlem av opptakskomiteen.

Høgskolen trekker fram at Karin Julsrud kommer rett fra bransjen og har levd med de store endringene som pågår i bransjen.

— Nære bransjetilknytning og konkrete erfaringer med å lede stor prosjekter gjør henne spesielt interessant for Den norske filmskolen i den kommende perioden, skriver høgskolen i sin pressemelding.

Julsrud har, per 28.desember, ennå ikke bekreftet om hun takker ja til stillingen hun er tilbudt. 

Flest kvinner i ledelsen på Nord

PublisertFredag, 16. desember 2016 - 16:31-OppdatertFredag, 16. desember 2016 - 19:26
Dekan. Nord universitet har i dag ansatt Trine Karlsen som dekan.

På styremøtet fredag 16. 12 bestemte styret ved Nord universitet seg for å tilsette Trine Karlsen som dekan for Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Dette melder universitetet i en pressemelding.

Tilsettingen av Karlsen gjør at det nå er et flertall av kvinner i toppledelsen ved universitetet. 

Les også: Fem kvinner på topp ved Nord universitet

Karlsen går i dag fra sin jobb som førsteamanuensis og forsker ved K.G. Jebsen - Senter for hjertetrening, NTNU. Karlsen har en ph.d. i klinisk medisin fra NTNU.

Med Karlsen på plass i dag er to prorektorer, fire dekaner og to direktører ved Nord universitet på plass. Seks kvinner og to menn. Tre av topplederne skal ha hovedarbeidsplass i Nord-Trøndelag. En faglig lederstilling er fortsatt ubesatt, dekan for Fakultet for akvakultur og biovitenskap ble vedtatt lyst ut på nytt, og er ennå ikke besatt. Den nye ledergruppa tiltrer formelt 1.januar 2017.

— Jeg er glad for at styret i dag har tilsatt Trine Karlsen som dekan for Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Hun vil ha en viktig lederrolle ved universitetet, og blir en del av rektors ledergruppe. Nord universitet har høye faglige ambisjoner, og utviklingen innenfor sykepleie og helsevitenskap er en viktig del av dette. Trine Karlsen vil være med å bringe oss videre særlig innenfor forskning og utdanning på helseområdet, sier styreleder Vigdis Moe Skarstein.

Foto: NTNU

Forskningsløft i Østfold

PublisertFredag, 16. desember 2016 - 13:57-OppdatertFredag, 16. desember 2016 - 13:59
Forskning. Høgskolen i Østfold er klar til å utrede tre egne doktorgradsløp.

Høsten 2016 lanserte rektor Hans Blom ved Høgskolen i Østfold (HiØ) det han kaller «Forskningsløftet». En del av satsningen går ut på å etablere tre egne doktorgradsløp for høgskolen.

En arbeidsgruppe har i høst utredet mulighetene for å opprette doktorgradsutdanning ved HiØ.

— Kunnskapsdepartementet legger vekt på forskningsbasert utdanning. Det blir derfor stadig viktigere at ansatte i universitets- og høgskolesektoren blir dyktigere forskere, sier Blom i en pressemelding.

Rektoren utdyper i pressemeldningen at Kunnskapsdepartementet har utfordret høgskolen på å bli bedre på vitenskapelig publisering og omfang av ekstern finansiering av forskning.

— Departementet måler oss med samme styringsparametere som universitetene, og Høgskolen i Østfold vil konkurrere på like vilkår. Som andre har også vi ambisjoner om å drive forskning på et høyt nivå, og det kan HiØ gjøre ved å bygge ph.d. –program på akkrediterte masterprogram, forteller rektor.

Seks nye kvinner på Nord

PublisertOnsdag, 14. desember 2016 - 13:05-OppdatertOnsdag, 14. desember 2016 - 13:09
Kjønn. Nord universitet har ansatt seks nye kvinnelige professorer.

Til tross for at andelen kvinnelige professorer generelt ligger på omkring 25 prosent, har Nord Universitet nå klart å heve andelen på sitt samfunnsvitenskapelige fakultet til over 40 prosent. 

— Vi har jobbet knallhardt over flere år for å komme hit. Som arbeidsgiver har vi en plikt til å utvikle våre ansatte. Vi kan ikke la tilfeldighetene råde. Derfor er et professorprogram som vårt, hvor førsteamanuensene lærer å gå inn i den nye rollen som professorer, vel anvendte penger. Særlig kvinner trenger det, ikke fordi de er dårligere kandidater til professorater, men fordi kvinnene av og til trenger et puff bak for bli overbevist om at de er svært gode akademikere, sier dekan Hanne Thommesen i en pressemelding.

Også deltagerne på professorprogrammet var fornøyde.

— Det var en målrettet og konstruktiv måte å gripe det an på. Det var også svært tilfredsstillende å oppleve at fakultetsledelsen la så stor vekt på at det var viktig for institusjonen at vi jobbet for å oppnå professorkompetanse. Det å søke professorkompetanse skulle ikke sees på som en individuell ego-trip, sier Lisbeth Morlandstø, som deltok på kurset.

Ifølge pressemeldingen Nord universitet har sendt ut, er professorprogrammet åpent for alle førsteamanuenser, ikke bare kvinner. Programmet er hovedsakelig finansiert av SAK-midler og kompetansemidler gitt universitetet, men universitetet har selv betalt for forskningstiden til deltagerne.

Foto: Per Jarl Elle/Nord Universitet (på bildet, f.v.  professor Marit Sundet, professor Elisabet C. Ljunggren, dekan og professor Hanne Thommesen, professor Berit Skorstad, professor Lisbeth Molandstø, professor Gry Brandser og professor Janne Breimo, Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet)

Isaksen har fått en sønn

PublisertTirsdag, 13. desember 2016 - 15:06-OppdatertTirsdag, 13. desember 2016 - 21:44
Baby. Ministerens sønn, Ellef, kom til verden den 10. desember.

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen (H) ble lørdag far igjen, denne gangen til en gutt. Dette melder han på sin offentlige facebook-side.

Ifølge VG skal den nyfødte sønnen hete Ellef, etter sin morfar. Dette er andre gang i regjeringsperioden Isaksen blir far. Forrige gang var i 2014, da til Ellefs storesøster Karla (2). 

— Hei. Alt bra! Jeg gleder meg til slitsomme, men fine år fremover, skriver han i en SMS til VG.

I Morgenbladet har Isaksen reflektert over sin rolle som statsråd og far, og over hvor liten rolle tittelen «statsråd» spiller for den nyfødte babyen. 

— Min konstitusjonelle rolle bidrar med absolutt ingenting idet vannet går. Den spiller ingen rolle overhodet på sykehuset, og den lille guttebabyen som skal ha mat, vugging, varme og bleieskift gir blanke f… i om faren er statsråd i regjeringen til Erna Solberg. Han vil trolig ikke engang bry seg om at det borgerlige budsjettforliket kom i havn etter en mindre enn idyllisk politisk høst.

Mens Isaksen er ute i permisjon vil arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie fungere som kunnskapsminister.

Foto: Ketil Blom/Skjermdump fra Facebook

Jo Bech-Karlsen har gått bort

PublisertTorsdag, 8. desember 2016 - 22:47-OppdatertTorsdag, 8. desember 2016 - 23:06
Dødsfall. Professor og tidligere journalist, Jo Bech-Karlsen (64) er død.

Den tidligere journalisten, journalistlæreren, dekanen og lærebokforfatter Jo Bech-Karlsen døde onsdag etter en tids sykdom. Det opplyser hans arbeidsplass, Handelshøyskolen BI, ifølge Journalisten.

Bech-Karlsen har vært ansatt på Handelshøyskolen BI siden 2002, blant annet som faglig leder  for bachelorstudiet i økonomi- og næringslivsjournalistikk, senere journalistikk med økonomi, samt for bachelorstudiet Medieutvikling og journalistikk.

Ifølge cv som ligger på BIs hjemmeside jobbet Jo Bech-Karlsen ved journalistutdanningen i Nord-Norge fra 1988-2002.

Bech-Karlsen ble professor så sent som i sommer, og 3.juni holdt BI tiltredelsesforelesning og mottakelse for ham. Kort tid etter valgte den 64 år gamle professoren å pensjonere seg og ble professor emeritus. 

 Bech-Karlsen utdannet med en bachelorgrad i journalistikk fra Norsk Journalisthøyskole i 1978.  Bech-Karlsen underviste i journalistikk allerede fra 1978 ved daværende Norsk Journalisthøgskole i Oslo. Han har også blant annet vært dekan ved Høgskolen i Bodø.

Sin journalistiske karriere begynte han i Fredrikstad-avisen Demokraten i 1970. Senere jobbet han i ulike redaksjonelle stillinger i blant annet Arbeiderbladet, bildebladet Aktuell, Nationen, Ny Tid, NRK, daværende Helgeland Arbeiderblad og til slutt Bergens Tidende.

Professoren har skrevet flere lærebøker i journalistikk, men ifølge BIs hjemmeside også en flere andre dokumentarbøker og noen barnebøker. Og ikke minst har han publisert en rekke vitenskapelige artikler. 

(Foto: BI)

Kierulf inn i styret i Fritt Ord

PublisertTorsdag, 8. desember 2016 - 21:07-OppdatertTorsdag, 8. desember 2016 - 22:57
Fritt Ord. Anine Kierulf nytt medlem, og Grethe Brochmann styreleder.

Anine Kierulf er valgt inn som nytt styremedlem i Fritt Ord, heter det i en melding på stiftelsens hjemmeside. Samtidig har professor Grete Brochmann tatt over som styreleder.

Kierulf (42) er utdannet jurist og er i dag postdoktor ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.

«Glad og takknemlig for dette, jeg skal gjøre mitt beste for å forklare og fremme ytringsfrihet, også herfra», skriver Kierulf i en twittermelding torsdag kveld. 

Kierulf er en markert samfunnsdebattant.  I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris for «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet». Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter», ifølge Wikipedia.

I 2013 ble Kierulf Natt&Dags «Årets stemme» som «en forbilledlig formidler av jus i den offentlige debatten, og fordi hun protesterer mot en innadvendt og berøringsvegrende kultur i akademia». 

I en debatt om forskningsformidling som hun nylig deltok sa hun blant annet, ifølge Khrono:

— Vi har et forbannet ansvar og en plikt til å sørge for en sivilisert debatt, og til å bidra til en åpen og opplyst samtale, selv om deler av regjeringen motarbeider dette, sa hun, med dårlig skjult henvisning til statsråd Sylvi Listhaugs siste opptredener i sosiale medier.

Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Grethe Brochmann, overtar som ny styreleder i Fritt Ord etter Georg Fr. Rieber-Mohn. Brochmann har vært Fritt Ords nestleder siden 2011.

Tidligere kunnskapsminister og miljøvernminister, Bård Vegar Solhjell (44) er også valgt inn som nytt styremedlem samtidig med Kierulf. Solhjell er utdannet statsviter og er stortingsrepresentant for SV fram til valget i 2017.

De øvrige styremedlemmene i Fritt Ord er utenriksjournalist i NRK og forfatter Sigrun Slapgard, dr.philos og direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Guri Hjeltnes, kommentator i Aftenposten, forfatter og mangeårig journalist Frank Rossavik og næringslivsleder og kusntsamler Christian Bjelland.

(Foto: Ketil Blom)

Ny milepæl for avisen Khrono

PublisertOnsdag, 7. desember 2016 - 16:38-OppdatertOnsdag, 7. desember 2016 - 20:47
Ny rekord. Khrono nådde 7. desember 2 millioner sidevisninger i 2016.

Siden oppstarten 22. april 2013 har Khrono hatt en sterkt trafikkvekst, en vekst avisen er svært fornøyd med og som ble feiret med en innkjøpt 2-tall og seks kokosboller onsdag.

Så langt i 2016 har avisen nådd to milepæler: I november passerte vi den magiske 200.000 sidevisninger på én kalendermåned (og endte opp på 233.513).

Og i dag, onsdag 7. desember, passerte vi to millioner sidevisninger hittil i 2016. Ansvarlig redaktør Tove Lie er både fornøyd og takknemlig:

— Dette er utrolig gøy og jeg må bare takke alle som leser og følger oss - og som ikke minst deltar i alle debattene i Khrono, sier hun.

Og Khrono har lesere over hele landet. Flest lesere har avisen naturlig nok i Oslo, Hordaland er på andreplass med Akershus og Sør-Trøndelag i tett konkurranse på henholdsvis 3. og 4.plass. 

Sidevisninger per år:

  • 2013: 387.566 (oppstart 22. april)
  • 2014: 844.695
  • 2015: 1.446.609
  • 2016: 2.000.000 (per 7.desember)

 

Med i UNESCO-kommisjon

PublisertMandag, 5. desember 2016 - 11:58-OppdatertMandag, 5. desember 2016 - 11:59
Rune Ottosen
FN. HiOAs Rune Ottosen er med i UNESCO-kommisjon ledet av Tora Aasland.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har oppnevnt ny nasjonalkommisjon for UNESCO for perioden 2017-2020. Tidligere fylkesmann og statsråd, Tora Aasland, fortsetter som kommisjonens leder.

Den nye kommisjonen har åtte medlemmer fra ulike fagmiljøer og sivil sektor. Rune Ottosen, professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus er en av disse.

Kommisjonens sammensetning reflekterer UNESCOs fire ansvarsområder: utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO-kommisjonen skal være rådgiver for norske myndigheter og bindeledd mellom sivilsamfunnet, ulike fagmiljøer og regjeringen. Kommisjonen spiller også en viktig rolle i å synliggjøre UNESCO i Norge.

— Jeg har hatt gleden av en aktiv og dyktig kommisjon og har stor tro på at dette vil fortsette også med den nye kommisjonen. Kommisjonsmedlemmene er viktige ambassadører for UNESCOs arbeid og verdier, og jeg ser fram til kommisjonens initiativer og rådgivning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i en pressemelding.

UNESCO vil stå sentralt i oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, og er det ledende FN-organet for oppfølgingen av bærekraftsmålet for utdanning (SDG 4). Tora Aasland ser fram til å fortsette som leder i kommisjonen i en periode der UNESCO kanskje er mer relevant enn noensinne.

— Jeg er veldig glad for å fortsette som leder. Jeg har hatt gleden av et flott lag, og jeg er sikker på at dette vil fortsette med den nye kommisjonen. Jeg ser fram til et nært samarbeid med regjeringen og andre sentrale aktører. Et velfungerende og globalt samarbeid innenfor UNESCOs ansvarsområder er avgjørende dersom vi skal lykkes med bærekraftsmålene, sier Aasland, til unesco.no.

UNESCO er den eneste FN-organisasjonen som har konstitusjonsfestet at medlemslandene skal ha et nært samarbeid med fagmiljøene. Konstitusjonen anbefaler at medlemslandene organiserer dette samarbeidet gjennom nasjonalkommisjoner. I Norge varer hver kommisjonsperiode fire år. Den norske UNESCO-kommisjonen forvalter en tilskuddsordning for UNESCO-formål.

Den norske UNESCO-kommisjonen 2017-2020:

  • Tora Aasland – Leder for Den norske UNESCO-kommisjonen
  • Lars Magne Andreassen – Direktør, Árran Lulesamiske senter
  • Espen Hernes – Seksjonssjef, Museumsseksjonen i Kulturrådet
  • Hege Hisdal –  Klimarådgiver i NVE, Norges vassdrags og energidirektorat
  • Lise Iversen Kulbrandstad – Professor, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark
  • Benjamin Skiaker Myrstad – Nestleder i LNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
  • Marjan Nadim – Forsker II, ISF, Institutt for samfunnsforskning
  • Rune Ottosen – Professor ved Institutt for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus.