Mor og barn-helse i fattige land er et av temaene man kan studere nærmere i masterprogrammet global helse på Universiteteti Bergen. Feltarbeid i disse landene utgjør en sentral del av studiet. Her måles høyden på en jente i Kongo. Foto: Thorkild Tylleskär/ UiB

Stadig færre studenter fra det globale sør i Norge

Det blir stadig færre fattige studenter fra det globale sør i Norge. Et tap både for Norge og de studenter og land som rammes, mener flere professorer. Nå håper de på omkamp på kvoteordningen i Stortinget.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fra 2015 til 2017 sank tallet på utenlandsstudenter* i Norge med 501.

Halvparten av reduksjonen skyldes at det kom 254 færre studenter fra Afrika, bare fra Etiopia var reduksjonen på 100 studenter. I samme periode økte tallet på studenter fra Nord-Amerika med 233.

Med statsbudsjettet for 2016 avviklet regjeringen kvoteordningen for utenlandsstudenter. Ordningen skulle erstattes med tiltak gjennom det som kalles Panorama-satsingen der man blant annet skulle satse spesielt på de såkalte BRIKS-landene; Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Færre også fra BRIKS-landene

Men helt nye tall fra Database for statistikk for høgre utdanning, (NSD/DBH) viser at fra tre av fem BRIKS-land var det færre studenter i Norge høsten 2017 sammenlignet med høsten 2015, og totalt er antall studenter i Norge fra BRIKS-landene redusert med 422 fra 2015 til 2017. Den største reduksjonen kommer på grunn av nedgang fra Russland på 322 studenter.

Arbeiderpartiet vil ha mer forsknings- og utdannings-samarbeid, men jeg mener vi må stille spørsmålet om vi som nasjon er på rett spor med denne snevert funderte satsingen.

Nina Sandberg

Kort fortalt ble kvoteprogrammet startet opp i 1994. Det innebar at studenter som tok en grad i Norge fikk lån og stipend som norske studenter, og de fikk ettergitt lånet sitt når de returnerte til hjemlandet. Det var totalt 1100 såkalte kvoteplasser i ordningen. 800 av disse går til såkalte utviklingsland eller lavinntektsland. De resterende 300 gikk til land på Balkan, i Sentral Asia og Øst-Europa utenfor EU.

Det er fremdeles studenter i ordningen som gradvis avvikles, men fra høsten 2016 ble det ikke tatt opp nye studenter gjennom ordningen.

Ordningen ble evaluert i 2013. Noe av konklusjonen var at ordningen fungerte bra som utviklingstiltak, men ikke bidro til bedre internasjonalisering på universitetene og høgskolene. Det siste ble brukt som et viktig argument for å avvikle ordningen. 

— Beklager sterkt at ordningen er fjernet

Det er mange universiteter og høgskoler som merker at kvoteordningen er borte med et stort frafall og fravær av studenter fra det globale sør på studieprogram der de tidligere har vært et viktig og faglig betydningsfullt innslag.

Det gjelder eksempelvis Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus og master i global helse på Universitetet i Bergen.

Bente E. Moen er professor og senterleder ved Senter for internasjonal helse på Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Moen forteller til Khrono at de er veldig opptatt av, og bekymret for, situasjonen etter at kvoteordningen ble tatt bort.

— Vi har hatt kvotestudenter i alle år. Vi beklager sterkt at denne type stipendordning ble fjernet. Vi opplevde denne som et svært godt instrument til faglig kapasitetsbygging i sør og etablering av partnerskap i sør, sier Moen og legger til:

— De fleste av våre studenter dro hjem etter endt utdanning og mange har spilt en viktig rolle ved oppbygging av sine institusjoner i sør siden.

Mange studenter fra lavinntektsland

Moen forteller at på UiBs master i global helse kom tidligere  – da man hadde kvoteordningen – majoriteten av studentene fra lavinntektsland i Afrika.

— Antallet afrikanske studenter falt drastisk fra studieåret 2016-17, da kvoteordningen forsvant. Vi har kun noen få afrikanske studenter nå, og disse har kommet fordi de er tilknyttet store forskningsprosjekter hos oss. Andre studenter fra Afrika har ikke råd til å komme, forteller Moen.

Hun legger til at de fortsatt har mange utenlandske studenter på programmet, men at de fleste er fra Asia og har rike familier som finansierer studieoppholdet, og de færreste har tilknytning til institusjoner i hjemlandet.

— Sittende regjering ønsker å utdanne studenter i sine egne land. Det er selvsagt en god ting. Imidlertid mener vi at Norge taper på å «miste» studenter fra fattige land – vi har bygget opp en kompetanse som mange land i sør kan ha nytte av.

Hun trekker fram at kvoteordningen tillot at studenter fikk ny kompetanse som de tok med hjem.

— Dette var ikke bare det direkte faglige, men også andre viktige forhold. Disse studentene fikk et kulturelt innsyn i verdier vi setter høyt, slik som demokrati og menneskerettigheter. Dette mener vi har stor betydning, understreker Moen.

Søker omkamp på kvoteordningen

En annen professor som lenge har kjempet for å beholde kvoterodningen, er Anders Breidlid på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Han har nå sendt brev til blant annet Arbeiderpartiets stortingsgruppe, der han ber dem ta saken opp på nytt.

Breidlid (bildet over) trekker fram at både Kristelig Folkeparti, SV, Arbeiderpartiet og Venstre tidligere har uttrykt bekymring for konsekvensene av at ordningen ble fjernet, og han håper nå på en omkamp i Stortinget.

I et foredrag på 30-års jubileet til utviklingsstudier på HiOA, trakk Breidlid fram denne saken som en av de viktigste fremtidige sakene for fagområdet på tvers av høgskoler og universitet i hele Norge.

— Konsekvensene av bortfallet av kvoteordningen er neppe slik mange partier på Stortinget hadde sett for seg med dreining av studentmassen vekk fra de aller fattigste landene. Det betyr at bl.a. afrikanske studenter etterhvert vil falle helt ut, sa Breidlid, og han fortsatte:

— Dette har allerede skjedd på det nåværende Masterstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning hvor det ikke har vært en eneste afrikansk student på de to siste opptakene, 2016-17 og 2017- 18. Jeg er gjesteforeleser  på et lignende studium på Universitetet i Oslo - ingen afrikanske studenter der heller på de to siste opptakene. Og de har de samme utfordringene på global helse ved Universitetet i Bergen, sa han.

— Synd at færre kommer hit

Nina Sandberg er representant i Utdannings- og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet.

— Internasjonalisering innebærer å lære av og med hverandre, og det er synd for norsk utdanning at færre utenlandsstudenter kommer hit, sier Sandberg.

(Foto: David Engmo)

Hun påpeker at det likevel ikke er overraskende, siden regjeringen har lagt ned kvoteordningen til fordel for en uttalt satsing på BRIKS-landene.

— Arbeiderpartiet vil ha mer forsknings- og utdanningssamarbeid, men jeg mener vi må stille spørsmålet om vi som nasjon er på rett spor med denne snevert funderte satsingen. Kvoteordningen var også en måte å drive bistand på, og både det globale sør og Norge taper på dette, sier Sandberg.

Vil ha mer offensiv internasjonalisering

Hun vektlegger at Arbeiderpartiet mener det trengs en langt mer offensiv satsing på internasjonalisering i høyere utdanning, både blant studenter og forskere.

— Vi vil bidra til mer internasjonalisering og gjøre det lettere å få tilpasset utenlandsk formalkompetanse til norske krav, sier Sandberg og legger til:

— Dessverre ser vi nå både at tallet på innreisende utvekslingsstudenter fra BRIKS-landene går ned, på tross av målene i Panoramastrategien og regjeringens pengebruk, men også at mange studieprogram melder om et totalt bortfall av studenter fra det globale sør.

Vil også ha utenlandske studenter til Norge

Statssekretær Bjørn Haugstad poengterer at satsingen på internasjonalisering i høyere utdanning innebærer selvsagt ikke bare at norske studenter skal reise ut, men også å skape et internasjonalt studiemiljø ved universitetene og høgskolene i Norge.

— Blant annet reflekteres dette i stadig flere studietilbud på engelsk som gjør det mulig å ta imot studenter fra utlandet, sier han og legger til:

— Deler av de frigjorte midlene ved å erstatte kvoteordningen går til tiltak under Panorama-strategien for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med BRIKS-landene. Gjennom programmene UTFORSK og INTPART støttes blant annet studentmobilitet med disse landene.

— Ny satsing må få tid til å virke

Haugstad trekker fram at de nye programmene som erstatter kvoteordningen må få tid til å virke.

— Ved at programmene er forankret i partnerskap mellom universiteter og høgskoler, utvikler studentene nettverk som kan bidra til kapasitetsbygging i hjemlandet og økt kvalitet i studietilbudet i både verts- og opprinnelsesland. Det motvirker også faren for hjerneflukt, sier han.

Ifølge Haugstad dreier den tilsynelatende store nedgangen i antall studenter fra Russland seg delvis om studenter på nettbaserte moduler i et bachelorstudium organisert som et samarbeid innenfor nettverket University of the Arctic der det ikke kreves tilstedeværelse ved den norske institusjonen.

— Det har ikke nødvendigvis blitt så mange færre russiske studenter som fysisk oppholder seg i Norge. Tilsvarende er en del av de kinesiske studentene i statistikken registrert ved BIs MBA-program i Shanghai og oppholder seg ikke i Norge. I 2016 gjaldt det i overkant av 200 studenter, trekker Haugstad fram.

*Utenlandske studenter er personer som studerer ved offentlige universiteter og høgskoler i Norge, og som har utenlandsk statsborgerskap. Det finnes ingen oversikt over hvor mange av studentene med utenlandsk statsborgerskap som allerede var bosatt i Norge da de begynte å studere her.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS