Professor i sosiologi ved NTNU, Aksel Tjora, mener opptaksprøvene er verdifulle for det sosiale livet til nye studenter. Foto: Bendik Knapstad

Forsvarer opptaksprøver

NTNU-professor Aksel Tjora, fikk selv støt på sin opptaksprøve på 80-tallet, men mener opptaksprøver til studentforeningene på NTNU er en verdifull tradisjon - såfremt de ikke er helseskadelige.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Flere studentforeninger, særlig ved NTNU, har fått kritikk for opptaksprøvene sine, ikke minst tidligere denne uken, da 15 studenter ble sendt til legevakt med etseskader etter å ha drukket en blanding av eddikessens og vann. En student er fremdeles alvorlig skadet, men i lett bedring, opplyser kommunikasjonsdirektør ved St. Olavs Hospital, Marit Kvikne, til Khrono.

Det var linjeforeningen ved studieprogrammet Produktutvikling og Produksjon, A/F Smørekoppen som arrangerte opptaksprøven hvor nye studenter skulle drikke en blanding av 35 prosent eddik og vann. 

Tidligere har flere studentforeninger fått kritikk for opptaksprøver, blant annet linjeforeningen på marin teknikk. Universitetsavisa omtalte opptaksprøver som tilskuere mente minnet om en henrettelsesseremoni. Da ble ferske studenter blant annet bakbundet og utskjelt av faddere i kapper.

Fikk støt

Aksel Tjora, professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, sier opptaksprøvene er en tradisjon som ofte bidrar til å bygge et fellesskap. Til NRKs radiosending Her og Nå forteller han om sin egen opplevelse da han var med på en slik seremoni på 80-tallet.

Opptaksprøver til linjeforeningene er knyttet til tradisjonen med losjer og hemmelige klubber: Er du innenfor, så er du del av noe eksklusivt.

Aksel Tjora

— På immatrikuleringsfesten måtte alle de nye studentene hilse på lederen, kalt «Hans Særlighet Stormesteren». Han var kledd i sort kappe og hadde en hanske med to elektroder på, så da du hilste på stormesteren fikk du et støt, sier Tjora, og fortsetter:

— Og han holdt fast i hånden din helt til du knelte foran ham. Da var du tatt opp, ler Tjora.

Tjora utdyper det han mener er verdien av denne typen seremoni til Khrono:

— Alle nye studenter visste om denne seremonien, men ingen av oss visste akkurat hvordan det kom til å bli. Dermed sto vi i kø og gruet oss veldig til å ta ham i hånden, men etterpå var det gøy å ha vært igjennom. Det skaper en fellesskapsfølelse, fastslår professoren.

Han påpeker at opptaksprøvene kan være utfordrende uten å være helseskadelige.

Gammel tradisjon

Ifølge Tjora er disse opptaksprøvene sier disse opptaksprøvene er en del av en gammel tradisjon. 

— Linjeforeningene har en veldig gammel tradisjon for disse opptaksprøvene. Det er på en måte knyttet til tradisjonen med losjer og hemmelige klubber: Er du innenfor, så er du del av noe eksklusivt, sier Tjora.

Han mener det seremonielle ved opptaksprøvene handler om å skape et indre fellesskap etterpå.

— Disse studiene var tidligere noe kun et fåtall hadde mulighet til å komme inn på og gjennomføre. Det var få som tok høyere utdanning, så det var nok litt av det også, sier han.

Broderskap

Utdanningene som er mest kjent for opptaksprøver til linjeforeningene er tekniske fag, fag der mannlige studenter er, og har vært, i stor overvekt. 

— Disse studiene var rene guttestudier, så på den måten kan man nok si at dette er litt en «guttegreie». Det er nok et element av at man skal tøffe seg, bite tenna sammen og tåle en del, tror Tjora. 

Sosiologiprofessoren tror også at dette er tradisjoner som følger utdanningene der de startet, men at det nok ikke kommer til å dukke opp nye.

— Disse opptaksprøvene er veldig bundet til tradisjon, og jeg tror det er vanskelig å innføre hvis det ikke finnes fra før. Forsvaret for dem har også vært å holde på tradisjonene, sier han.

Bedret seg

Dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) ved NTNU, Olav Bolland, har i forbindelse med denne saken sagt til Khrono at de har gjort en innsats rettet mot opptaksprøve-tradisjonen. Han sier opptaksprøvene var verre før, og mener de er på bedringens vei.

— Særlig på 80- og 90-tallet var det opptaksprøver som var nokså harde, men de har vi i stor grad ryddet opp i. Vi har ikke dette helt på plass, men denne hendelsen er et avvik fra en ellers positiv trend, sier Bolland.

Både han og leder for Studenttinget ved NTNU, Marte Øien, har i denne saken lagt vekt på at linjeforeningene gjør mye godt for studiemiljøet, og at dette var en beklagelig hendelse. 

De presiserer også at alle aktivitetene linjeforeningene arrangerer i løpet av året er åpne for alle, uansett om de var med på opptaksprøvene eller ikke.

Linjeforeningen beklager 

Linjeforeningen A/F Smørekoppen, som var ansvarlig for rebusløpet der nye studenter drakk en blanding av vann og eddikessens, har beklaget hendelsen i etterkant.

— Det er en veldig uheldig og beklagelig hendelse. Det er ikke slik vi ønsker å ta imot våre medstudenter. Vi tar saken på største alvor, og beklager på det sterkeste overfor alle involverte. Det viktigste nå er at det går bra med våre medstudenter, så skal vi gjøre et gjennomgående arbeid for å bedre våre rutiner. Dette skal ikke skje, skrev leder for foreningen, Oscar Lilleløkken i en pressemelding.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS