«Dette er ikke en yrkesskole, men en høgskole med klare mål om å bli et universitet».

Med sine 3900 studenter og rundt 250 ansatte er Fakultet for samfunnsfag det minste fakultetet på Høgskolen i Oslo og Akershus.

I januar fikk fakultetet ny sjef. Ann-Helén Bay kom fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), der hun hadde vært direktør de siste 7-8 årene. Bay tok over etter Dag Jenssen.

— Jeg kommer jo på mange måter litt hjem. Jeg jobbet her før jeg ble sjef på ISF, og jeg har drevet med forskning på velferd i hele mitt voksne liv, forteller Bay.

Bay har også vært professor ved Høgskolen i Oslo og forskningsleder og forsker i NOVA. Hun var også medlem av referansegruppen for sammenslåing av Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus i 2010. 

Bruke folk mer fleksibelt

Khrono var tilstede på det første møtet i fakultetsrådet på samfunnsfag med Bay i førersetet.

Bay poengterte at hun var ydmyk overfor oppgaven hun hadde tatt på seg, og at hun ville vokte seg vel for å tro at hun visste alt om hva som var bra og dårlig på fakultetet etter noen få uker i sjefsstolen. 

Hun trakk likevel fram i sin presentasjon at organisering av undervisningsressursene blir et av mange sentrale temaer framover, og vi ber henne utdype litt:

— Jeg er sikker på at vi kan benytte lærerressursene mer fleksibelt enn vi gjør i dag, sier hun og legger til:

— Jeg er opptatt av flere ting rundt undervisningen. Vi må få et større og bedre samspill mellom forskningen vår og undervisningen, og jeg vil at vi skal se på om vi kan utnytte fakultets spisskompetanse på en annen måte.

Vil ha professorer inn i første semester

Det er som regel organisert slik at studentene først møter professorene når de kommer opp på master- eller doktorgradsnivå.

— Jeg kommer til å ville se på om vi kan snu litt opp ned på dagens mønster der studentene først møter lærere som er nærme praksisfeltet, mens de først høyere opp i utdanningsløpet møter professorene og høgskolens ypperste spisskompetanse, sier Bay.

Hun sier at hun vil ha professorene inn for å undervise de ferske studentene, og hun vil ha lærere som er nærmere praksisfeltet inn også på  høyere nivåer i utdanningen.

— Vi skal også huske på at i tillegg til at vi skal utdanne kandidater som skal dekke samfunnets behov på sentrale arbeidsområder, skal vi også løfte egne studenter opp og inn i forskerkarrierer gjennom våre master- og doktorgradsprogrammer. Også derfor er det viktig at studentene møter forskningsfronten tidlig.

Mer teoretisk ballast tidlig i utdanningen

Bay trekker også fram i denne sammenheng at det er svært viktig at studentene får en god og relevant teoretisk ballast i studiet, og at dette skjer tidlig i utdanningsløpet.

— Det er viktig at vi gjør studentene våre i stand til å møte praksisfeltet med evne til kritisk refleksjon. Derfor er det viktig at de får en god porsjon teoretisk ballast og undervisning før, under og etter at de er ute i praksisfeltet. Høgskolen er ikke en yrkesskole, vi er en høgskole som har store ambisjoner om å bli et universitet om ikke så altfor lenge, understreker Bay.

Og universitetsambisjonen, ja den støtter Bay 100 prosent opp om.

— Å være med på siste del av reisen mot å bli universitet ser jeg fram til med store glede og spenning, sier Bay.

Samfunnsoppdraget

Bay er opptatt av undervisningen og av hvordan de kan utnytte de faglige ressursene enda bedre. Hun er opptatt av god kobling mellom undervisning og forskning, og hun er opptatt av at studentene hennes raskt skal forstå at de har startet på en høyere utdanning der en teoretisk ramme og ballast står sentral.

Det teoretisk grunnlaget skal studentene blant annet få ved å møte høgskolens spisskompetanse tidlig i utdanningsløpet.

Men først av alt er hun også opptatt av det samfunnsoppdraget høgskolen har.

— Et av våre viktigste oppdrag er å utdanne kandidater som skal ut i yrker som mange utgjør selve kjernen i velferdsstaten. Det er viktig at vi har respekt for vårt samfunnsoppdrag og svarer på samfunnets behov, sier Bay.

Hun understreker at den viktige balansen ligger mellom at man ikke må bli nikkedukker for samfunnet, samtidig som man ikke må bli for arrogante.

— Vi skal ha stor respekt for våre omgivelser, legger Bay til.

Forskning og utdanning

Bay selv har i stor grad vært forsker og ikke underviser i sin yrkeskarriere.

— Undervisning er en meget viktig oppgave som avkrever stor respekt. Jeg håper vi i tiden framover både kan øke verdsettingen av den innsatsen på undervisning de ansatte nedlegger, samtidig som vi blir flinkere til å koble forskningen og utdanning/undervisning, sier Bay.

På nyåret har hun selv fått en spennende rapport om forskergrupper i hendene. Forfatterne er fra Tromsø, Århus og Høgskolen i Oslo og Akershus; Roger Buch, Marie-Theres Federhofer og Steinar Kristiansen.

— Rapporten er spennende, og det er flott at det kommer fram at de ansatte opplever at forskergruppene har løftet forskningen på fakultetet. Forskergruppene har altså kommet for å bli, men..

— …jeg tror likevel vi har en vei å gå med å løfte forskergruppene til å få en bedre struktur rundt forventninger, resultatmål og ansvarsfordeling, legger hun til.

Pustet i nakken av andre institutter

De to siste årene har HiOA fått fire nye forskningsinstitutter under sine vinger. Alle opererer i området samfunns- og velferdsforskning.

— Har dere fått en tøffere konkurransesituasjon etter at instituttene kom?

Bay rister på hodet der vi treffer henne på hennes nye kontor i femte etasje i det som på folkemunne heter P35, altså Pilestredet 35, og en del av HiOAs campus i Oslo sentrum.

— Jeg ser ikke på instituttene som konkurrenter og ser mange muligheter til å utvikle hverandre, samtidig som vi åpenbart får noe å strekke oss mot, sier Bay, og legger til:

— At vi har disse instituttene under samme tak som oss selv skal gi mange muligheter til gode synergier, både for vår undervisning og utdanningene, men også for forskningen vår. Likevel: dette er ikke noe som kommer av seg selv, vi må jobbe bevisst for å dra nytte av hverandre, sier Bay.

Kvalitet i alle ledd

Vi nærmer oss slutten av vår samtale. Bay skal haste videre til ledermøte på HiOA, men på vei ut av døren snur hun seg:

— Jeg må også få si noe om kvalitet. Jeg er veldig opptatt av kvalitet i alle ledd. Skal vi oppnå resultater og forbedringer må vi ha fokus på kvalitet både i det store og i de små detaljer, vi kan rett og slett ikke slumse, sier hun, og trekker fram:

— Det gjelder alt fra hvordan du møter kollegene din ved inngangen om morgenen, hvordan du behandler de som vasker kontoret ditt eller hvordan du jobber med forskningen din. Vi skal levere kvalitet, både i det store og i det små, sier hun og det bestemte uttrykket i ansiktet gjør at jeg tror de ansatte på fakultet gjør klokt i å merke seg akkurat dette siste.