— Unge forskere kan for lite om publisering

Publisert - Sist oppdatert
Bodil Holst ville skrive en morsom bok om publisering. Derfor er Scientific paper writing – A survival guide illustrert av PhD Comics-tegner Jorge Cham. Foto: Ida Bergstrøm

Bodil Holst ville skrive en morsom bok om publisering. Derfor er Scientific paper writing – A survival guide illustrert av PhD Comics-tegner Jorge Cham. Foto: Ida Bergstrøm

Under en forskerutdanning lærer man mye, men ikke det viktigste av alt: Publisering. Det vil professor Bodil Holst gjøre noe med.

Som uinntagelige festninger står de der, de store tidsskriftene. Voktet av bryske redaktører og fagfeller som ikke nøler med å forkaste innsendte manuskripter.

Bare noen få slippes inn.

Hvordan tenker egentlig de som vurderer innsendte artikler? Hva ser de etter? Hva er det magiske kodeordet?

Å overleve i publiseringsjungelen

Bodil Holst er professor i nanoteknologi. Hun har skrevet boken Scientific Paper Writing- A Survival Guide.

Ikke vær redd for å bli avvist. Det skjer hele tiden.

Bodil Holst
Professor, UiB

Sent på kvelden, når de som er fagfeller eller redaktør har fått litt å drikke, sitter tipsene løst.

Bodil Holst
Professor, UiB

Her gir hun forskere råd om hvordan de kan skrive en artikkel som får tommelen opp hos tidsskriftene.

– Jeg hadde selv en professor ved Cambridge som selv skrev godt, han kunne publiseringsverdenen og lærte meg mye om hvordan man bør skrive en vitenskapelig artikkel. Jeg tenkte at dette er kunnskap mange andre har bruk for, men som de ikke alltid får tilgang til, sier Bodil Holst til På Høyden.

Dropp perfeksjonsjag og frykt for avvisning

Mens unge forskere mestrer faget sitt godt, kan de forbausende lite om artikkelskriving og publisering, mener hun. Det finnes ikke egne kurs som lærer forskere å publisere.

– Det blir forventet at man skal lese en mengde vitenskapelige artikler, og deretter klare å skrive gode artikler selv.

Slik er det ikke nødvendigvis, mener hun.

– Hva er det viktigste du vil lære bort?

– Artikkelen bør ha et veldig klart budskap. En take-home-message. Velg ut ett klart resultat fra forskningen din, og skriv tydelig om dette ene resultatet. Når du sender inn en artikkel: Ikke vær redd for å bli avvist. Det skjer hele tiden. Ikke vær redd for at eksperimentet ditt ikke er perfekt. Tro på deg selv, og være stolt av arbeidet du har gjort. Hvis du har levert et skikkelig stykke vitenskapelig arbeid, fortjener du anerkjennelse i form av en publikasjon, sier hun.

Å publisere er en forskers plikt, legger hun til. 

– Bare publisert forskning kan komme andre til gode. Derfor er det vår plikt å publisere resultatene våre - for menneskehetens skyld. 

Også redaktører er mennesker

Som fersk forsker fryktet Bodil Holst at hun ikke ville være god nok til å få jobb som professor. For å få et annet bein å stå på, begynte hun å holde kurs i hvordan man kan skrive gode vitenskapelige artikler. Hun har holdt workshops, snakket med kolleger nasjonalt og internasjonalt, og gjort research til boken på konferanser.

– Sent på kvelden, når de som er fagfeller eller redaktør har fått litt å drikke, sitter tipsene løst, sier hun og ler.

– Mange opplever fagfellevurderingen som skremmende og ufeilbarlige. Slik er det ikke. Dette er et system laget av mennesker, sier Bodil Holst.

Boken retter seg primært mot ph.d.-studenter og postdoktorer.

– Men jeg mener at mange etablerte professorer også kan ha godt av å lese denne boken.

Fakta

Bodil Holst

  • Professor i fysikk ved Universitetet i Bergen
  • Tidligere postdoktor ved Max Planck-instituttet
  • Har publisert i en rekke store tidsskrifter, blant dem Nature og Science
  • Tidligere stipendiat ved Bergen Forskningsstiftelse (BFS)
  • Har arbeidet med oppbyggingen av et Nanostrukturlaboratorium ved UiB.
  • Aktuell med boken Scientific Paper Writing- A Survival Guide som finnes på Studia og på Amazon.
  • Boken er utgitt med støtte fra UiBs Likestillingstiltakprogram

Eksamenstips. Hjemmeeksamen? Det er ikke juks å diskutere med medstudenter. Les oppgaven flere ganger. Sett av tid til pause.