Bare 3 av 10 er tilfreds med digital opplæring

Fortsatt er det slik at bruken av digitale læringsformer varierer sterkt mellom norske universiteter og høgskoler. Fortsatt er det slik at campusbaserte undervisningsopplegg med høy bruk av plenumsforelesninger og tradisjonelle eksamensformer dominerer.

Og fortsatt er det slik at den digitale aktiviteten som er, i praksis er styrt av enkeltpersoner og ildsjeler.

Tar lenger tid enn ventet

Dette er status nå, den tredje gangen Norgesuniversitetet gjennomfører undersøkelsen Digital Tilstand, skriver Universitetsavisa.

— Selv om vi ser en viss utvikling, er det liten tvil om at digitaliseringen av høyere utdanning tar lenger tid enn forventet, sier direktør Eva Gjerdrum (bildet under) ved Norgesuniversitetet i en pressemelding.

(Foto: Mali A. Arnstad, UA)

Torgeir Lebesbye, som er Norsk Studentorganisasjons representant i Norgesuniversitetets styre, sier at i ytterste konsekvens betyr situasjonen at studentene får ulik erfaring med fagrelevante arbeidsformer, og dermed ulike forutsetninger for å lykkes i arbeidslivet.

Funnene viser blant annet at knapt tre av ti studenter mener at faglæreren gir god nok opplæring i digitale verktøy som brukes i undervisningen. Samtidig er det slik at studenter virker å foretrekke opplæring fra egen lærer, og helst som en integrert del av den ordinære undervisningen.

Dermed er det et gap mellom studentenes behov og ønsker, og det opplæringstilbudet de får, slår Norgesuniversitetet fast.

9 av 10 gjennomgår på campus

Videre viser undersøkelsen at:

• Ni av ti fagansatte fortsatt gjennomgår nytt pensum i plenum på campus. Bare fire av ti mener bruk av digitale verktøy i undervisningen bidrar til økt læring for studentene.
• Hver tredje student ser ut til å foretrekke andre typer undervisningstilbud enn campusutdanninger. Norgesuniversitetet tolker dette som at en av tre ønsker eller etterspør en mulighet til å kunne tilpasse mer individuelt hvordan utdanningen skal gjennomføres.
• Hver femte student har deltatt på et nettbasert kurs eller studietilbud. De fleste ved eget lærested.
• Hele 79 prosent av lederne i UH-sektoren mener at de fagansatte selv må bestemme om det er relevant å bruke digitale verktøy i sine fag.

Styrt av ildsjeler

Selv om et økt antall utdanningsinstitusjoner har satt pedagogisk bruk av teknologi på agendaen i strategier og handlingsplaner, er aktiviteten i praksis styrt av enkeltpersoner og ildsjeler. Teknologibruken er i liten grad forankret i fagplaner, emnebeskrivelser og arbeidskrav, og fremstår derfor som tilfeldig, heter det i rapporten.

NSO-representant Lebesbye etterlyser tiltak på ledelsesnivå.

— Skal vi komme videre må de fagansatte i mindre grad kunne velge bort digitale verktøy i egen undervisning, sier han.

Utdanningsledelse på alle nivå

Både de fagansatte og lederne gir uttrykk for at høyere utdanning har et ansvar for å ta i bruk teknologi i undervisningen. Overordnet fremstår bruken likevel som noe ukoordinert, heter det i rapporten. 

— Ledelsen må kjenne sin besøkelsestid og skape arenaer hvor medarbeidere, både faglige og teknisk/administrative, diskuterer undervisning og utvikler læringsmetoder sammen. Å lage et helhetlig opplegg i studieprogrammet er et felles ansvar for flere fagmiljø, og ikke hver enkelt faglærers private anliggende, sier prorektor ved NTNU, Berit Kjeldstad.

Behov for rolleavklaring

I rapporten heter det at lederne mener de fagansatte i større grad er involvert i kartlegging av behov for digitale verktøy enn det de fagansatte mener er tilfellet. Ledernes forståelse samsvarer dermed ikke med de fagansattes oppfatning av egen rolle.

«Uklare rolleforståelser er uheldig og kan føre til ansvarsfraskrivelse med hensyn til implementering av teknologi i undervisningen. Her det behov for rolleavklaring», heter det.

Det pekes særlig på to forhold som virker inn på arbeidet med å ta i bruk digitale verktøy i undervisning og læring:

De fagansatte har stor grad av frihet med tanke på valg av teknologi og hvordan den skal benyttes i undervisningen. Samtidig drives arbeidet med å ta i bruk digitale verktøy fram av ildsjeler. «Dette er med på å begrense en systematisk og helhetlig tilnærming til teknologistøttet undervisning som dermed styres av individuelle preferanser og vilkårlighet framfor strategiske valg», skriver Norgesuniversitetet.

Ildsjelene må avlastes

Kjeldstad mener utdanningsledelse og ikke minst mangelen på sådan i stor grad påvirker praksis.

- Ildsjelene må avlastes og innsatsen i større grad systematiseres ved lærestedene. En systematisk innsats inkluderer mekanismer for å belønne utdanning av fremragende kvalitet, uttaler Kjeldstad.

Behovet for utdanningsledelse og utdanningsledelsens betydning for kvalitet i digitale læringsformer står sentralt i siste utgave av Digital tilstand. 

— Vi peker på behovet for utdanningsledelse på alle nivå i kvalitetskjeden: Fra det ansvaret nasjonale myndigheter har for å stake ut veien, til ledere på alle nivå ved institusjonene, forklarer Eva Gjerdrum.

Manglende mestring

Undersøkelsen viser også at en del fagansatte opplever manglende mestring og kompetanse, og etterlyser mer strukturerte opplæringstiltak. I dag er det frivillige kurs som dominerer, men mange har tro på at flere obligatoriske kurs vil øke undervisningskvaliteten. Dette støttes av de fagansatte, der omtrent halvparten etterspør obligatorisk opplæring.

En del fagansatte har pekt på at mulighet til å kunne sette av tid i arbeidshverdagen til kompetanseheving og utviklingsaktiviteter vil være en viktig faktor for at bruken av digitale verktøy skal kunne bidra til kvalitet i undervisningen.