Nidoblet medieomtale etter kurs i formidling

PublisertTirsdag, 30. juni 2015 - 8:24-OppdatertOnsdag, 1. juli 2015 - 22:53
Jordmorprofessor Ellen Blix er en av 12 forskere på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som har gått på formidlingsskole. Det har gitt resultater. Foto: Sonja Balci/HiOA
Formidling. Jordmorprofessor Ellen Blix har hatt aller mest økning i formidlingsaktivitet av de 12 som har gått på kurset i fremragende forskningsformidling.

Våren 2015 tok medieoppmersomheten av for Ellen Blix, som er professor ved jordmorutdanningen på Kjeller. Ifølge HiOAs statistikk økte hennes unike medieoppslag fra 7 våren 2014 til 64 våren 2015.

Også flere av de andre som har gått på HiOAs program for fremragende forskningsformidling har opplevd å få forskningen sin ut til nye grupper. Blant dem er professor i samfunnsernæring, Liv Elin Torheim, som ifølge statistikken har gått fra 2 medieoppslag til 19, og førsteamanuensis og tolkeforsker Anne Birgitta Nilsen, som har gått fra 4 til 37.

Les også: Knuser myter om forskningsformidling

Ellen Blix ble Norges første jordmorprofessor i august 2014, og hun leder en forskningsgruppe på Kjeller, som hovedsaklig består av jordmødre.

Hun sier at hun har fått flere aha-opplevelser etter å ha deltatt i programmet for fremragende forskningsformidling.

— Jeg synes at jeg lærte veldig mye, blant annet å bli oppmerksom på at forsker og journalist befinner seg i to ganske forskjellige verdener, om verdien av å uttrykke seg enklere, slippe litt kontroll og overlate ansvar til journalisten, sier hun.

Blest om fødselssmerter

Et av resultatene for hennes del ble en kronikk som hun skrev sammen med kollega Tine S. Eri, som er førsteamanuensis og jordmor, om fødselssmerter og bruk av epidural. Denne fikk de hjelp til av kommunikasjonsrådgivere på HiOA.

— Den ble det veldig mye ringer i vannet av, blant annet Dagsnytt 18 og TV2. Ellers har jeg også vært en del i media på grunn av forskningen jeg har gjort på hjemmefødsler, forteller hun.

Programmet for fremragende forskningsformidling varte fra september 2014 og ut vårsemesteret i år. De 12 forskerne ble plukket ut av en faglig komité blant 27 søkere, og de har deltatt på ni samlinger i løpet av perioden, noen heldags og andre halvdags.

Forskere fram i lyset

Fungerende kommunikasjonsdirektør Tore Hansen (bildet under) sier at programmet ble startet fordi høgskolen har et stort behov for å få sine egne forskere mer fram i lyset.

— Det handler om at vi har et strategisk mål om å sette dagsorden på flere av våre fagfelt. Vi ønsker at flere skal delta i samfunnsdebatten, å bygge flere profiler, og skape et miljø for formidling. Og så handler det også om å bidra til å styrke merkevaren HiOA, sier han.

tore hansen

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Hansen sier at høgskolen valgte å satse på 12 forskere i første omgang.

— Vi ville gi disse det beste vi har å tilby, og gi dem en plattform for å utvikle seg videre som formidlere. Vi tenker på dette som en langsiktig investering for HiOA, sier han.

Programmet har bestått av en teoretisk del, som blant annet handlet om hvorfor forskningsformidling er viktig. Videre fikk deltakerne medietrening og blant annet innføring i nyhetskriterier, debattrening og studiotrening. De lærte også om presentasjonsteknikk, å stå på scenen og snakke, og dessuten trening i å skrive blant annet kronikker og for sosiale medier. I tillegg til HiOAs egne folk, var flere eksterne ressurspersoner med, mens pr-byåret Burson Marsteller sto for medietreningen.

Deltakerne har også fått hjelp av kommunikasjonsavdelingen, der det ble satt av en rådgiver per tre forskere, som skulle støtte dem i formidlingsaktivitetene.

Skal ikke så mye til

Tore Hansen er godt fornøyd med resultatene.

— Erfaringen er at potensialet er stort og at det ikke skal så veldig mye til for at våre forskere kan bli mer synlige, sier han.

Han viser til tall fra HiOAs medieovervåkning, som viser at Anna Birgitta Nilsen, som deltok i programmet, var den fjerde mest synlige på HiOA i perioden januar-mars i år.

Han viser også til en tilfredshetsmåling som ble gjort ved slutten av programmet, som viser at deltakerne ga en gjennomsnittlig karakter på cirka 5 på en skala fra 1 til 6.

Gjentas til høsten

Til høsten skal programmet gjentas, og Hansen vil gjerne ha mange søkere. Programmet er åpent for alle HiOAs forskere som har forskning av god kvalitet og med en viss allmenn interesse.

— Vi justerer programmet litt etter de tilbakemeldingene vi har fått, blant annet at deltakerne ønsket mer nettverksbygging seg i mellom. Alt i alt er vi strålende fornøyd med første år, og ser at vi oppnår å synliggjøre forskerkompetansen vår bedre, noe som er viktig for HiOAs omdømme, sier han.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · 4-krav. Professor Karl Øyvind Jordell mener rektor Dag Rune Olsen overser mange problemstillinger i debatten om lærerutdanning og karakterkrav. 
Meninger · 4-krav. Studenter kan fint lære seg tilstrekkelig matte i løpet av studiet, skriver høgskolelektor Geir Martinussen, som mener et karaktersnitt på 4 er bedre egnet som krav enn karakteren i ett enkelt fag. 
Meninger · Hatretorikk. Høgskolen i Oslo og Akershus har et problem med parallellsamfunn som gir grobunn for interne venstreekstreme kulturer, venninner som siterer hverandre, bedrevet av folk som ikke reflekterer over sin egen normative posisjon, skriver Pål Veiden i dette innlegget.   

Campus

Samfunn