Bjørn Hvinden, forskningsleder på NOVA, skal være vitenskapelig koordinator for EU-prosjektet «NEGOTIATE». FOTO: Cicilie S. Andersen

2,5 mill euro til HiOA

Forskere på høgskolen har fått 2,5 millioner euro fra EU-programmet Horisont 2020 til et forskningsprosjekt på jobbusikkerhet blant unge voksne i Europa.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har gjennom NOVA har fått nær 2,5 millioner euro fra EUs Horisont 2020-program til et nytt forskningsprosjekt som handler om jobbusikkerhet for unge voksne i Europa. Prosjektets navn er «NEGOTIATE».

NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) er ene halvdelen av HiOAs Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA). 

Forskningssjef på NOVA, Bjørn Hvinden, er vitenskapelig koordinator for prosjektet som senteret fikk foran 36 andre europeiske forskningsinstitusjoner:

— Vi er kjempefornøyd, og vi har egentlig vært det en stund. Vi fikk vite i november at vi var innstilt på førsteplass, som jo er et godt signal, så vi har arbeidet mye med å forberede oss på et endelig tilslag. Og nå har EU-kommisjonen og alle partnere signert kontrakten, så fra 1. mars er vi igang, forteller Hvinden.

NOVA har fått prosjektlederrollen og skal styre et samarbeid med forskningsinstitusjoner i Bulgaria, Hellas, Polen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tsjekkia og Tyskland. Gjennom NOVA, har høgskolen nå dratt i land et solid forskningsprosjekt. 

En solid søker

Forskningsdirektør Morten Irgens mener at det er utrolig godt gjort at HiOA har fått dette store EU-prosjektet i havn.

— Dette er en viktig anerkjennelse av at HiOA driver forskning på et høyt nivå. Det er en prestasjon å ha greid å hente inn samarbeidspartnere og
etablere dette konsortiet, og at vi leder konsortiet er virkelig noe å ha på høgskolens CV, sier han.

NOVA selv er fornøyd med arbeidet og mener tilslaget er et resultat av erfaring og faglig styrke:

— Vi har gode kontakter og partnere ved mange institusjoner i Europa som er et veldig godt utgangspunkt når man skal utforme et slikt prosjekt. Og vi har mye erfaring med å bygge forskningskonsortium. Men mye viktigere er at vi hadde en god idé: Vi svarte godt på de problemstillingene EU-kommisjonen hadde utlyst, med velfunderte planer for hvordan vi har tenkt å gjennomføre prosjektet, sier Hvinden.

Ifølge Irgens er kontrakten et viktig gjennombrudd når det gjelder EU-finansiert forskning på høgskolen.

— Vi har hatt en stor økning i antall EU-søknader,  fra tre i 2013 til 25 i 2014, så det er noe som er i ferd med å skje her. Vi har fortsatt en lang
vei å gå, men at vi fikk dette prosjektet er bare fantastisk, sier han.

Tette samarbeid

Det europeiske nettverket av frivillige organisasjoner «SOLIDAR» er med som fullverdig partner og et godt samarbeid med de som føler temaet tett på kroppen vil være viktig i prosjektet:

— Vi legger opp til at organisasjoner som jobber med - og består av - ungdommer i slike situasjoner skal få innflytelse direkte inn i prosjektet gjennom hele arbeidet, sier han.

Forskningslederen vet fra erfaring at slike prosjekter er krevende - spesielt med så mange og spredte samarbeidspartnere:

— Dette er ikke av de aller største EU-prosjektene, på 2,5 millioner euro, men kommisjonen har bedt om svar på store og komplekse spørsmål, sier han og fortsetter:

— Vi må også være ydmyke. Selv på universiteter visse steder i Europa opplever man økonomisk press og nedskjæringer, mange kan glemme å reise på konferanser uten slike tildelinger som denne. Men vi har mye erfaring med europeisk forskning, som er bra når vi har partnere fra så forskjellige land som skal samarbeide om et felt der vi har så store forskjeller i utfordringene vi skal arbeide med.

Viktig å levere godt

— Hele hensikten med prosjektene i Horisont 2020 er jo å på kort og lang sikt få EUs økonomi skikkelig på fote. Man kan finne lignende formuleringer i den norske regjeringens strategier for produktivitetsvekst, nyskaping og forskning, og i Forskningsrådets anvendte programmer, men hos oss er situasjonen på langt nær like alvorlig. Så det er viktig at vi leverer ut fra europeiske utfordringer, ikke bare de særnorske.

— Blir dette et samarbeidsprosjekt med andre miljøer på HiOA?

— Nei, ikke i denne omgangen. Vi kunne kanskje ha vært større på egen institusjon, men må huske på at i slike internasjonale samarbeid er vi i dette landet dyre og kan maks ha 4-5 personer på prosjektet, sier han.

— Men det finnes miljøer her som vi absolutt kan jobbe sammen med senere. Og nå som vi er samlokalisert har vi allerede merket en tettere samhandling med resten av HiOA og det kan bære frukter.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS