HiOA-ansatte formidler mer

Nye tall viser at antall formidlingspoeng ved Høgskolen i Oslo og Akershus tilsammen var på 8434 i 2013, og det er en økning fra 7950 poeng året før.

— Det er positivt å registrere at flere miljøer øker sin formidlingsaktivitet. Samfunnsrettet virksomhet og formidling er et område der det er klare forventninger til høgskolen om aktivitet og synlige bidrag, sier forskningsdirektør Kari Kjenndalen ved HiOA.

Samfunnsfag øker mest

Fakultet for samfunnsfag (SAM) hadde den største økningen i 2013. Der gikk antall poeng opp med 34 prosent fra 1666 i 2012 til 2237 i 2013. Poengene gis for ytringer og aktiviteter som ikke gir publikasjonspoeng i det statlige tellekantsystemet, blant annet foredrag, intervjuer i media og populærvitenskapelige bidrag.

Dekan Dag Jenssen ved Fakultet for samfunnsfag er godt fornøyd med at de ansatte i økende grad er synlige.

— Tallene viser at vi er mye ute og deltar i samfunnsdebatten, både i den politiske debatten og i faglige spørsmål ute i offentligheten, sier han og nevner temaer som debatten om vår generøse velferdsstat, trygdemoral, barnevernets rolle, bibliotekenes rolle og temaer innen medier og journalistikk, sier han.

Som et ferskt eksempel trekker Jenssen frem en av fakultetets ansatte, professor Signy Irene Vabo, som leder regjeringens kommuneutredning og har vært godt synlig i mediebildet i et sentralt politisk spørsmål i det siste.

Priset for formidling

En av de som legger stor vekt på formidling er førstelektor Jan Storø ved Institutt for sosialfag. Han fikk HiOAs formidlingspris ifjor, og holder mange foredrag, skriver artikler og kronikker og har skrevet en fagbok om ettervern, der temaet er overgangen fra å være i barnevernsinstitusjon eller fosterhjem til en selvstendig tilværelse som voksen er temaet.

— Jeg mener veldig sterkt at det er viktig å formidle, og dette er blitt et hovedområde for meg. Jeg ser det som et samfunnsansvar å formidle forskning og bidra i samfunnsdebatten, sier han. 

Han sier at mange forskere er engstelige for å gå ut på arenaer som de ikke behersker så godt, men han understreker at mye kan læres.

— Det er viktig å lære seg hvordan man skal gjøre det, for eksempel skrive kronikker og debattinnlegg. Selv har jeg gjort det til en sak å forstå hvordan den verdenen fungerer, sier han.

Da han fikk formidlingsprisen ifjor, fulgte det også et pengebeløp med. Det brukte Storø til å arrangere et skrive- og formidlingsseminar for folk han jobber sammen med og noen andre, i alt rundt 30 personer.

— Det er ikke nok å forske, og så er man ferdig. Stoffet må formidles, og det å være i kontakt med tilhørere - enten det er studenter eller almenheten - bidrar til å utvikle stoffet ditt for deg selv, også. Jeg har sagt før at det mangler en «F» i FoU. Det burde vært FoUF (forskning, utvikling og formidling), sier han.

Gir kroner

Forskningsdirektør Kari Kjenndalen understreker at HiOA har valgt å prioritere formidling, også økonomisk. På budsjettet for 2014 er det lagt inn 3,8 millioner kroner som er premie for oppnådde formidlingspoeng i 2012. Hvert poeng som ble oppnådd i 2012 gir 479 kroner ekstra, som fordeles til enheten forskeren tilhører. Poengene for 2013 vil derfor først gi økonomisk uttelling på budsjettet for 2015.

— At HiOA har valgt å prioritere denne delen av virksomheten også ved å gi uttelling i budsjettfordelingen, viser den vekt vi legger på utadvendt virksomhet, også mot allmennheten og samfunnet generelt. Ordningen understreker den anvendte og profesjonsrettede profilen høgskolen har, sier hun.

Burde gitt mer

Professor Kristin Orgeret ved Institutt for journalistikk og mediefag mener at formidling burde vært verdsatt mer enn det er i dag.

— Det er veldig viktig å formidle og på den måten nå ut og kunne påvirke politikere og offentligheten. Formidling er en viktig del av jobben som forsker, og det virker skjevt når dette ikke gir mer uttelling, sier hun.

Kristin Orgeret sier at hun selv gjerne stiller opp så mye hun kan når hun blir spurt om å  sitte i paneler, holde foredrag og lignende. Hun svarer også gjerne på spørsmål fra media, som ofte er interessert i hennes kunnskap om allmennkringkasting, kjønnsforskning eller Afrika-kompetanse.

— Jeg stiller opp på det jeg har anledning til, men skulle gjerne hatt mer tid, sier hun.