Livskraftig utdanning i barnevern feirer 50

PublisertFredag, 29. november 2013 - 11:38-OppdatertFredag, 29. november 2013 - 12:29
I 1963 startet den første utdanning av barnevernskandidater opp i Oslo. Fredag 29. november feiret utdanningen seg selv som stort seminar og egen nettbasert jubileumsbok.
Barnevern. Med ny og bedre status i utdanningssystemet feirer barnevernutdanningen sine første femti år med jubileumskonferanse, nettbasert jubileumstidsskrift og filmpremiere.

Det var ingen selvfølge at Norge skulle få en egen barnevernspedagogutdanning i 1963.

— De fleste andre land utdanner sosialarbeidere – ikke barnevernspedagoger, forteller Eva Berthling Herberg, studieleder for bachelorutdanningen i barnevern.

— En viktig årsak til at vi fikk denne spesialtilpassede utdanningen rettet mot barnevernsfeltet, var barnevernsloven som kom i 1953. Den tydelige lovgivningen for barnevern i Norge har nok bidratt til at arbeidsfeltet også er tydelig. Barnevern er et vanskelig og utfordrende arbeidsfelt, det er svært krevende arbeidsoppgaver som skal løses. Alt dette gjør behovet for en utdanning mer åpenbar, mener Herberg.

Hilsen fra barneombudet

I den digitale jubileumsboka finner du også hilsener fra både barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) og barneombud Anne Lindboe.

— Vi skal være utrolig stolte av at vi har en egen utdanning som setter barna i høysetet, sier Lindboe i sin hilsningstale til jubileumskonferansen.

Lindboe forteller at når hun møter sine nordiske kolleger og forteller om norske barnevernspedagoger og denne utdanningen blir de alltid veldig misunnelig.

— De forteller at de mangler kompetente personer med akkurat det perspektiv profesjonsutøverne i barnevern har, sier Lindbo, og legger til:

— Barnevernsutdanningen i Norge er helt unik, og det er stort og viktig å feire disse 50 årene.

Vil gjøre en forskjell

Studieleder Herberg (bildet under) har fulgt mange kull gjennom utdanningsløpet og mener barnevernsstudentene utmerker seg ved å ha et stort engasjement.

— Jeg pleier å spørre de nye studentene hvorfor de valgte barnevern. Svarene jeg får handler nesten utelukkende om at de ønsker å gjøre en forskjell, forteller Herberg, som lovpriser de dedikerte studentene.

Herberg legger til at mens andre studier sliter med gjennomstrømmingen, kan bachelorstudiet i barnevern skilte med en gjennomføringsprosent på godt over 90.

Kultur og kreativitet

Flere av studentene har annen utdanning fra før.

— Vi har både økonomer, tannleger, pedagoger og siviløkonomer blant våre studenter. Engasjementet for barn og unge har så ført dem til barnevernutdanningen, sier studielederen.

Studentene teller en rekke kreative sjeler, deriblant den tidligere studenten Tooji, som skal underholde på jubileumskonferansen. Også i utdanningen legges det vekt på kultur og kreativitet som arbeidsverktøy, og studentene jobber med teater, musikk og andre kulturuttrykk. 

Horne gratulerer jubilanten

Barne-, likestillings og integreringsminister Solveig Horne har også sendt en digital hilsen til barnevernutdanningen.

— Gratulerer med dagen. Vi er så heldige her i Norge å ha en egen barnevernutdanning. Det er det mange andre land som misunner oss, sier Horne i sin digitale hilsen til jubilanten.

— Det er viktig for meg og regjeringen å vite at vi har en god barnevernutdanning slik at de nyutdannede profesjonsutøverne står godt rustet når de skal ut å ta vare på barn og unge i samfunnet vårt, fortsetter Horne.

Hun legger til at det er en stor glede for henne som barneminister at utdanningen nå er løftet en kategori opp slik at den gode kvaliteten på dagens utdanning kan bli enda bedre.

Tverrfaglig og praksisnært

Herberg beskriver utdanningen som gjennomgående tverrfaglig.

— Felles for alle fagene er vektleggingen av barnets beste. Det gjennomsyrer undervisningen, som gis av en svært tverrfaglig lærergruppe. Fagområder som juss, sosiologi, psykologi, pedagogikk, sosialpedagogikk med aktivitetsfag er alle relevante fag ved utdanningen, sier hun.

Tverrfagligheten kommer også til uttrykk i samarbeid med andre utdanninger på høgskolen.

— Vi er i ferd med å utvikle flere samarbeidsprosjekter med utdanninger og profesjoner studentene våre skal møte når de kommer ut i arbeidslivet. I flere år har vi hatt et opplegg med journaliststudentene, og noen rekke helsefag. Siste forespørsel er å samarbeide med lærerutdanningen om å søke på et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Prosjektet skal se på flerfaglig kompetanse i skolen. Der tror jeg barnevernspedagoger vil ha mye å bidra med.

I årets statsbudsjett kom en etterlengtet økning i finansieringen av utdanningen, som ifølge studielederen vil gjøre det mulig å satse videre på den viktige tverrfagligheten.

Digital jubileumsbok

Som en del av femtiårsfeiringen lanseres en digital jubileumsbok.

— Boka er et storstilt dugnadsarbeid som involverer hele utdanningen. Den er et utviklingsprosjekt som retter seg både mot forskning og pedagogikk. Ved hjelp av nye digitale læreverktøy forsøker vi å få fram erfaringer fra praksisfeltet og etablere ny kunnskap, sier Herberg.

— Målet er at kompetansen som er utviklet i forbindelse med den  digitale boka skal gi gode innspill til våre pedagogiske verktøy i undervisningen framover. 

Flere menn før                                                                           

Boka gir også et historisk tilbakeblikk på femtiåringens liv. Av de 26 studentene som ble uteksaminert i første kull av barnevernspedagoger i 1965, var det 9 menn.

Det er en større andel menn enn man finner i dagens studentkull.

I jubileumstidsskriftet problematiseres det at nedgangen trolig kan knyttes til at utdanningen den gang var rettet spesielt mot ledere, som for en stor del var menn.

Barnevernutdanningen ønsker å rekruttere flere menn, og flere studenter med minoritetsbakgrunn.

Et viktig ledd i dette arbeidet har vært et treårige «mangfoldsprosjektet» som avsluttes til våren. På jubileumskonferansen lanserer prosjektet en egen film, som skal bidra til rekrutteringen av en mer mangfoldig studentmasse.

Noen utfordringer

Erik Grønvold har skrevet det historisk kapittel i den nettbaserte jubileumsboka. Tittelen er «Barnevernpedagogutdanninga – Gull verdt– og robust gjennom 50 år».

Innledningsvis skriver Grønvold at barnevernpedagogutdanninga, som kan se tilbake på 50 gylne år til det beste for barn- og unge, virker fortsatt livskraftig.

Men han trekker fram at det arbeides intenst med Kunnskapsdepartementets «Sosialfagprosjekt» samtidig som utdanninga runder 50 år. Han peker på at prosjektet kan oppfattes som en trussel mot livet framover. Grønvold skriver: «Sosialfagprosjektet er nemlig et oppdrag fra departementet som skal bidra til “mer robuste fag- og forskningsmiljøer” innen sosialfaga. I klartekst er dette et budskap fra utdanningsmyndighetene –  som mange ganger tidligere - om å slå sammen utdanningene til barnevernpedagog, sosionom og vernepleier.»

Grønvold legger til at denne saken er reist gjentatte ganger gjennom tidene. Noen ganger som en faglig utfordring på dimensjonen generalist – spesialist, andre ganger som tilrettelegging for organisatorisk samordning eller samlokalisering. Likevel tror Grønvold resultatet nok en gang blir i favør at barnevernutdanningen og at denne får bestå. 

Fakta

Jubileumsbok

Den digitale jubileumsboka til barnevernpedagogene er vel verdt et dypdykk.

Her finner du videohilsener og fagpresentasjoner.

Historisk gjennomgang og refleksjoner.

Bilder fra mange ulike begivenheter i utdanningens histore.

Mange fagpresentasjoner, både fra tidligere tider men også dagens forskningsprosjekter.

Her er boka.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Jubileumsbok

Den digitale jubileumsboka til barnevernpedagogene er vel verdt et dypdykk.

Her finner du videohilsener og fagpresentasjoner.

Historisk gjennomgang og refleksjoner.

Bilder fra mange ulike begivenheter i utdanningens histore.

Mange fagpresentasjoner, både fra tidligere tider men også dagens forskningsprosjekter.

Her er boka.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Studiestart. Du har en viktig stemme og den må du bruke. Bruk den under stortingsvalget i høst og bruk den ved din institusjon og ved ditt lokale studentdemokrati, oppfordrer student på Høgskolen i Oslo og Akershus, Martine Gjerde.  
Meninger · Studiestart. Politiutdanningen skal forberede studentene på oppgaver som vi i dag ikke kjenner helt til, skriver rektor Nina Skarpenes ved Politihøgskolen. 
Meninger · Doktorgrader. At tre av ti doktorgradsstipendiater hentes fra utlandet, er et sunnhetstegn. Blir det sju av ti kan ringvirkningene på lengre sikt ramme den hjemlige forskerrekrutteringen, mener professor emeritus Sigurd Allern. 

Karriere

Campus

Samfunn