Isaksen: Misfornøyd med dårlig norsk uttelling på EU-midler

PublisertSøndag, 1. mai 2016 - 18:41-OppdatertMandag, 2. mai 2016 - 11:02
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen er misfornøyd med flere ting i høyere utdanning viser han til i ny rapport som kommer i morgen: Bl.a. andelen EU-midler og lav kvalitet på forskningen.
Tilstandsrapport. Norske universiteter og høgskoler mottok i alt 427 millioner kroner fra EU ifjor. Det er for lite, ifølge kunnskapsministeren.

Det er de fire gamle breddeuniversitetene, samt NMBU på Ås, som henter inn det aller meste av forskningsmidlene fra EU, hele 94 prosent av potten på 427 millioner kroner.

Men ifølge Tilstandsrapporten for 2016, som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen legger fram mandag morgen, har norske universiteter og høgskoler altfor dårlig uttelling på EU-midlene.

Dette er, ifølge rapporten, en av hovedutfordringene i norsk høyere utdanning, i tillegg til at for få studenter gjennomfører på normert tid, for mange faller fra, at norsk forskning bør bli bedre og mer synlig, og dessuten at antallet studenter på utveksling er stagnerende og andelen fallende.

Følg framleggingen direkte

Tilstandsrapporten er Kunnskapsdepartementets årlige oversikt og vurdering av tilstanden i både statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner. 

Både denne rapporten og forskningsbarometeret legges fram på en lanseringskonferanse på Universitet i Oslo mandag. Framleggingen starter 09.00, og du kan se sendinger direkte her:

Her finner du programmet for mandagens presentasjon av Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten. 

Lilleputt leder an

Når det gjelder tildeling per faglige årsverk er det en liten høgskole som kommer på topp; Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) på Jæren, som hentet inn 56.700 kroner fra EUs rammeprogram for forskning per faglige ansatt i 2015.

Nummer to på listen er Universitetet i Oslo med 44.500 kroner per faglige ansatt, etterfulgt av Universitetet i Bergen på 34.800 kroner og NMBU og NTNU, som begge ligger på drøyt 31.000.

Høgskolen i Oslo og Akershus tar niendeplassen med 7700 kroner per faglige årsverk.

Rektor Dag Jørund Lønning ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (bildet under) er ikke overrasket over topplasseringen.

— Vår finansieringsmodell går ut på at vi henter inn eksterne midler. Vi er veldig aktive på dette feltet - og har en finansieringsprofil som skiller oss fra andre. Resultatene viser at det er mulig å finansiere høyere utdanning på denne måten, sier han.

I Tilstandsrapporten pekes det på at en liten tildeling av EU-midler kan slå kraftig ut for høgskolen, siden den bare hadde 4,5 faglige årsverk i 2015.

(Foto: HLB)

Ifølge rapporten burde universitetene og høgskolene hanke inn mer EU-midler. Selv om Universitetet i Oslo ble slått av Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling når det gjelder Eu-midler per faglige årsverk, stilte Norges eldste universitet i en egen klasse totalt sett med 142 millioner, eller 38 prosent av midlene. NTNU, inkludert tidligere Høgskolen i Gjøvik, kom på andreplass med rett over 100 millioner i forskningsinntekter fra EU ifjor.

Universitetene dominerer

Utenom de fire breddeuniversitetene og NMBU, var det bare Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Oslo og Akershus som hentet ut over 5 millioner kroner i EU-midler i 2015.

Selnv om universitetene dominerer fullstendig når det gjelder å få tak i EU-midler, er det to høgskoler som skiller seg ut. Det er Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge, som sammen sto for 53 prosent av søknadene som er sendt til EUs rammeprogram Horisont 2020, som er den absolutt største kilden til EU-midler. 

Høgskolen i Oslo og Akershus fikk innvilget 6 søknader ifjor, inkludert 2 fra forskningsinstituttene NIBR og SIFO som ble innfusjonert fra 1. januar 2016. HSN fikk ikke innvilget noen søknader til Horisont 2020 i 2015.

De eneste høgskolene som ikke søkte midler fra Horisont 2020 ifjor var Høgskulen i Volda og Samisk høgskole.

Mange flere søknader

Siden EUs åttende rammeprogram, Horisont 2020, ble etablert i 2014 har norske universiteter sendt 1300 søknader om støtte. Søknadsvolumet er mye større enn ved forrige rammeprogram, og er etter to år nesten halvparten av hva det var i hele forrige program, som varte fra 2007-13.

Av de 1300 søknadene er 143 innvilget. Totalt har universitetene og høgskolene søkt om cirka 795 euro og fått innvilget cirka 82, slik at tildelingen er drøyt 10 prosent av søkte midler.

For liten andel

Regjeringens mål er at Norge skal greie å skaffe seg 2 prosent av midlene i Horisont 2020, sammenlignet med snaut 1,7 prosent av forrige rammeprogram. Ved utgangen av 2015 var andelen 1,95 prosent, men ifølge Tilstandsrapporten for 2016 er det altfor tidlig å konkludere med at målet er nådd.

Ifølge rapporten er det næringslivet som har bidratt mest og har hentet ut mer penger av Horisont 2020 enn både universiteter, høgskoler og instituttene. Dessuten varierer det fra år til år hvor stor del av midlene som går til Norge.

Fakta

EU-tildeling per årsverk

Ti på topp i tildeling av midler fra EUs rammeprogram, i kroner per faglig årsverk 2015:

  1. Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling: 56.700
  2. Universitetet i Oslo: 44.500
  3. Universitetet i Bergen: 34.800
  4. NMBU: 31.700
  5. NTNU: 31.500
  6. Universitetet i Stavanger: 15.400
  7. UiT Norges arktiske universitet: 12.500
  8. Norges idrettshøgskole: 11.200
  9. Høgskolen i Oslo og Akershus: 7.700
  10. Norges Markedshøyskole: 6.700

Kilde: Tilstandsrapporten 2016

EU-midler

Norske universiteter og høgskoler mottok i alt 427 millioner kroner fra EU i 2015.

375 millioner kom fra rammeprogrammene for forskning.

Resten kom fra andre programmer, i hovedsak Erasmus+ (EUs program for utdanningssamarbeid) og Interreg (støtter prosjekter innen regional utvikling)

16 universiteter og høgskoler hentet ut midler fra EUs rammeprogrammer for forskning ifjor

Universitetet i Oslo fikk mest (142 millioner kroner), etterfulgt av NTNU inkludert tidligere Høgskolen i Gjøvik (drøyt 100 millioner), Universitetet i Bergen (cirka 70 millioner), NMBU (drøyt 20 mill)  og UiT Norges arktiske universitet (litt under 20 mill).

Høgskolen i Oslo og Akershus fikk mest av høgskolene i 2015 (cirka 7 mill)

Horisont 2020, ble innført fra 2014, er EUs åttende rammeprogram for forskning.

Kilde: Tilstandsrapporten 2016

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

EU-tildeling per årsverk

Ti på topp i tildeling av midler fra EUs rammeprogram, i kroner per faglig årsverk 2015:

  1. Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling: 56.700
  2. Universitetet i Oslo: 44.500
  3. Universitetet i Bergen: 34.800
  4. NMBU: 31.700
  5. NTNU: 31.500
  6. Universitetet i Stavanger: 15.400
  7. UiT Norges arktiske universitet: 12.500
  8. Norges idrettshøgskole: 11.200
  9. Høgskolen i Oslo og Akershus: 7.700
  10. Norges Markedshøyskole: 6.700

Kilde: Tilstandsrapporten 2016

EU-midler

Norske universiteter og høgskoler mottok i alt 427 millioner kroner fra EU i 2015.

375 millioner kom fra rammeprogrammene for forskning.

Resten kom fra andre programmer, i hovedsak Erasmus+ (EUs program for utdanningssamarbeid) og Interreg (støtter prosjekter innen regional utvikling)

16 universiteter og høgskoler hentet ut midler fra EUs rammeprogrammer for forskning ifjor

Universitetet i Oslo fikk mest (142 millioner kroner), etterfulgt av NTNU inkludert tidligere Høgskolen i Gjøvik (drøyt 100 millioner), Universitetet i Bergen (cirka 70 millioner), NMBU (drøyt 20 mill)  og UiT Norges arktiske universitet (litt under 20 mill).

Høgskolen i Oslo og Akershus fikk mest av høgskolene i 2015 (cirka 7 mill)

Horisont 2020, ble innført fra 2014, er EUs åttende rammeprogram for forskning.

Kilde: Tilstandsrapporten 2016

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Nikab. I Norge viser vi vårt ansikt. Og vi viser kanskje vårt sanneste ansikt når vi på autoritært vis vil bestemme hvordan folk skal kle seg, mener forfatter og lærer Assad Nasir. 
Meninger · Nikab. Forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg gjør at brukerne effektivt blir stengt ute fra akademia, skriver seks bekymrede studentledere i dette innlegget.  
Meninger · Trakassering. Universitetet i Stavanger har gitt professor Nils Rune Langeland undervisningsfri i ett år som straff. Stipendiat Vibeke Narverud Nyborg er foruroliget ikke bare av saken, men også av ringvirkningene universitetets behandling kan få. 

Campus

Samfunn