Kollega roser Belsoms mot

Ifølge en sladdet og anonymisert versjon av Varslingsnemndas sluttrapport handler saken om uenighet om sensurmetoder ved eksamen og det den vitenskapelig tilsatte varsleren, Einar Belsom, mener er krenking av hans faglige rettigheter. 

Varsleren, førsteamanuensis Einar Belsom, har valgt å stå fram og fortelle sin historie til Khrono.

Varslingsnemndas sluttrapport henviser også til en gammel sak fra daværende Høgskolen i Oslo (HiO) der Rune Slagstad og Pål Veiden havnet i offentlig debatt med høgskolens ledelse, nettopp om akademisk frihet, ytringsfrihet og byråkratiets makt.

— Situasjonen har ikke endret seg

Pål Veiden er førsteamanuensis på Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag ved Fakultet for samfunnsfag.

— Er forholdene på HiOA bedre eller verre med tanke på akademisk frihet og ytringsfrihet nå enn våren 2010?

— Situasjonen er omtrent den samme. Men mitt inntrykk er at ledelsesesapparatet har vokst og byråkratiets makt har økt, sier Veiden.

— Sett fra mitt ståsted er fagansattes utfordringer minst like store i dag som tidligere, sier Veiden.

— Heltemodig at noen orker

Veiden sier at han synes det er heltemodige av varsleren Einar Belsom å ta opp kampen mot byråkratiet og ikke gi seg.

— Jeg kjenner jo ikke alle sakens detaljer, men føler at det er mye som minner om de problemstillingene jeg og Rune Slagstad pirket borti i 2009/2010. Det er alvorlig for en høgskole eller universitet hvis det ikke er god takhøyde for de fagansattes mulighet til å kritisere egen institusjon og organisasjon, sier han.

Han mener ledelsen har lett for å sette opp motsetninger mellom gruppene administrativt ansatte og fagansatte, og at ledelsen også er veldig raske til å trekke fram arbeidsmiljø som et viktig element i konfliktsaker.

— Etter mitt syn konstruerer de en motsetning mellom administrativt ansatte og fagansatte som ikke finnes. For min egen del hadde jeg ikke klart meg uten mange dyktige administrativt ansatte som bidrar til organisering, oppsett av emneplaner og et hav av annen funksjonalitet. Konflikten går mellom ledelsen og ansatte, og i denne saken, som i min sak, velger ledelsen å skyve ordet «arbeidsmiljø» foran seg. Da blir de jo nesten uangripelige, påpeker Veiden (bildet under).

Råd til ledelsen

— Varslingsnemnda gir ledelsen kritikk for å begrense ytringsfriheten til de ansatte. Hva bør ledelsen gjøre i Belsom-saken nå?

— Først bør de legge seg flate, så bør de begynne å utrede hvordan faglærerne igjen kan bli de øverst faglige ansvarlige og fjerne byråkratenes innflytelse fra faglig virksomhet, svarer Veiden.

— Varslingsnemnda skriver at ledelsen ved skolen har for lav kompetanse og ikke evner å skille mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk ytringsfrihet. Hva har du å si til dette?  

— Ledelsen har verken evnen eller viljen til å sette den akademiske frihet øverst, og når gud og hvermann skal bli «leder», må det bli en del rare utslag, mener Veiden.

— Så langt bare en kommentar fra andre ansatte på varslersaken på khrono.no. Khrono er blitt opprettet for å være et debattforum. Hvorfor tror du «ingen» kommenterer eller debatterer saken? 

— Kanskje fordi Khrono ikke er kjent nok på nett og fordi man strengt tatt har lite å vinne ved å mene noe som helst? 

Akademisk frihet er grunnleggende

Veiden forteller at det som var dråpen som fikk ham til på skrive kronikk i 2010 var et bokbestillersystem som etter hans syn var overbyråkratisk. Før han gikk så langt som å skrive kronikk fikk han beskjed om at det var helt umulig å endre systemet. Han valgte å skrive kronikken «Nok byråkrati nå», og endte opp med å bli kalt inn på teppet hos dekan Dag Jenssen, slik Belsom også ble.

Veiden bemerker tørt at 14 dager etter at kronikken sto på trykk ble likevel systemet han kritiserte endret.

— Vi har velferdsforskere og sosialforskere som selvfølgelig må stå fritt til å kritisere eksempelvis NAV-systemet. Vi har eksperter på ledelse og organisasjon her som må stå fritt til også å kritisere egen organsiasjon når det er nødvendig, sier Veiden.

Hadde vært bra med en Hylland Eriksen eller tre

Han trekker fram Universitet i Oslo (UiO) og deres forsker Thomas Hylland Eriksen.