Brattland: Føler seg ikke som en blåruss

PublisertOnsdag, 5. november 2014 - 7:48-OppdatertTorsdag, 6. november 2014 - 18:53
Studiedirektør Marianne Brattland er blitt kalt «blåruss» på Høgskolen i Oslo og Akershus, men føler seg veldig langt unna denne karakteristikken. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Friminutt. Studiedirektør Marianne Brattland kom til HiOA for to år siden og fant en kultur der det er vanskelig å få gjennomslag helt ut til den enkelte medarbeider.

Etter mange år i lederjobber i forlagsbransjen begynte Marianne Brattland som studiedirektør ved Høgskolen i oslo og Akershus (HiOA) i januar 2013.

Her kom hun inn i en stor, kompleks, statlig finansiert organisasjon med mange store interne prosesser og sterke fagmiljøer som ikke nødvendigvis drar i samme retning.

Hvordan opplevde du å komme utenfra og inn i ledelsen av denne store høgskolen?

— Jeg fant en kultur med mange stolte, kunnskapsrike medarbeidere med stort hjerte og som vil mye for høgskolen. Samtidig registrerte jeg at ambisjonsnivået var høyt og at meningene om målene var mange. Det var også andre holdninger til ledelses- og styringsformer, samhandlingsformer og måter å organisere seg på, sier Brattland og legger til:

— Jeg opplevde at det er vanskelig å nå gjennom og få implementert vedtak helt ut til den enkelte medarbeider, men dette tror jeg er en kultur som preger store organisasjoner og hele universitets- og høgskolesektoren, og ikke bare HiOA.

Ble kalt blåruss

Som leder med bakgrunn i en annen bransje, der krav til lønnsomhet og effektiv drift står høyere i bevisstheten enn på en statlig utdanningsinstitusjon, har Marianne Brattland opplevd å bli kalt «blåruss» på HiOA.

Det skjedde i forbindelse med gjennomgåelsen av studieporteføljen, der økonomisk bærekraft er et av kriteriene utdanningene skal vurderes etter.

Les også: Rapport om studieporteføljen, viktig verktøy for fakultetene

Hvordan reagerer du på «blåruss»-stempelet?

— Jeg føler meg virkelig ganske langt unna den karakteristikken, og det er heller ikke en kultur som preger forlagsbransjen, som jeg kommer fra. Det har kanskje noe med form å gjøre, og jeg nok litt utålmodig som person. Når det er sagt, er økonomi noe vi alltid må ha med oss, men økonomisk bærekraft er bare ett av fire kriterier vi vurderer studieporteføljen etter, sier hun.

En annen ting som hun sier var uvant for henne, selv om hun har jobbet med publisering i ulike former hele yrkeslivet, er den enorme skriftkulturen på HiOA.

— Veldig mye av arbeidsflyten er tekst- og dokumentbasert og det er fortsatt mye papirer. Vi bør øve oss på å skrive kortere, og ha et bevisst og aktivt forhold til hva som skal dokumenteres. Jeg har fått stor respekt for viktigheten av å ha gode prosesser som er godt forankret. God prosess gir god implementering, og en endring skal være gjennomtenkt og godt begrunnet, for det er et stort maskineri som settes i gang. Så jeg har lært mye av HiOA, sier Brattland.

Hva tror du at organisasjonen har lært av deg?

— Hva jeg har tilført HiOA, synes jeg ikke at jeg er den rette til å vurdere. Jeg skulle imidlertid ønske at vi oftere stilte oss spørsmålet: «Hvilke beslutninger har vi tatt i dag som bidrar til at vi utdanner fremragende kandidater?» Dette er tross alt vårt viktigste samfunnsoppdrag. Men det handler også om å se hvor viktig det er med nye distribusjonsformer for undervisning og læring, og med nye vurderingsformer. Dessuten at det er viktig at vi kan mer om studentene våre, og gjør analyser og samler inn data om dem, sier hun.

NOKUT-stryk

Som studiedirektør har det vært en stor oppgave for Brattland å få høgskolens kvalitetssystem på plass. Systemet ble underkjent av styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) i september.

Hvordan opplevde du å «stryke» hos NOKUT?

— Systemet hadde vært kort tid i bruk og var fremdeles under implementering. I ettertid kan vi se at NOKUT har rett i at doktorgradsprogrammene ikke var tilstrekkelig inkludert i systemet. Det er likevel viktig å merke seg at selve systemet fikk ros og ble beskrevet som ambisiøst. Men at det var kjedelig at systemet ikke ble godkjent - det synes jeg.

Les også: Har seks måneder på å bedre kvalitetsarbeidet på HiOA

Brattland sier at NOKUT-rapporten gir mange gode innspill til det videre arbeidet med å forbedre kvalitetssystemet før neste NOKUT-besøk, som er fastsatt til september neste år.

— Det er viktig at vi får studentenes stemme godt fram. Vi har 17.500 studenter, og de fortjener å bli hørt. Studiebarometeret og Kandidatundersøkelsen bidrar med viktig informasjon om studentene våre, og det er også viktig at vi får på plass en god evalueringskultur og har et aktivt forhold til bruken av evalueringene, sier hun.

Mange flinke piker

Nylig kom SHoT-undersøkelsen om studentenes psykiske helse, som Brattland synes gir mange viktige signaler.

— Denne undersøkelsen er et veldig bra initiativ. Det er særlig studentenes mentale helse som har vist en negativ utvikling. Det må vi ta på alvor. Vi ser på læringsmiljøet og hvordan vi kan stimulere til et rikere studieliv og foreningsliv. Alt dette er faktorer som påvirker studiekvaliteten. Vi ser at studentene jobber annerledes nå enn før. De vil jobbe på sosiale arenaer, gjerne i flerbruksrom, der de også kan få seg kaffe. Et eksempel på dette er flerbruksrommet i Pilestredet 32, der det er kantine og kaffebar og studentene samtidig sitter og jobber ved bordene. Sunn mat og drikke er viktig for studentenes prestasjoner, sier hun.

Hun legger til at det er viktig for HiOA å ha et bevisst forhold til alkohol, fordi en del studenter opplever det som problematisk at alkohol er så sentralt i sosiale sammenhenger. Flere alkoholfrie arrangementer står derfor på agendaen.

— Jeg ser spesielt at kvinnelige studenter opplever lavere grad av mestring enn mannlige, selv om kvinnene i sum presterer bedre. Vi har stor overvekt av jenter hos oss, og veldig mange «flinke piker», sier hun.

HiOA samarbeider nå med Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) om en plan for å møte utfordringene som det pekes på i SHoT-undersøkelsen.

Les også: Jentene sliter mer enn gutta i studietiden

Digitalt hjertebarn

Studieadministrasjonen på HiOA består av 205 årsverk fordelt med 150 på fakultetene og 55 i fellesadministrasjonen. Prosjektet «Fornyelse av studieadministrasjonen» har vært et av Brattlands hjertebarn det siste året. En viktig del av prosjektet er å digitalisere flest mulig av de studieadministrative tjenestene og redusere papirmølla. 

Fra dette høstsemesteret fikk HiOA-studentene som de første i landet digitale studentbevis, og neste skritt er «Min side», der studentene kan finne all mulig informasjon om sitt studentforhold og benytte seg av en rekke selvbetjente tjenester. Denne skal «soft»-lanseres i januar og være helt klar til studiestart 2015.

Les også: Første skole med digitalt studentbevis

— Dette skal være studentenes hovedside, der de kan administrere sitt eget studentforhold. Det skal gi bedre kvalitet og mer tilgjengelige tjenester. Det blir nesten som en nettbank, sier Brattland.

Må sikre gode tjenester

I den eksterne evalueringen som er gjort av høgskolens framtidige organisasjon, foreslår NIFU å flytte mer av de administrative tjenestene ut til fakultetene. Betyr det i så fall at den sentrale studieadministrasjonen mister myndighet?

— Noen må uansett ta ansvar for helheten og sikre sentrale tjenester som framstår som like for alle studenter. Vi bør også ta ut stordriftsfordeler der det er mulig. Vi bør standardisere flest mulig tjenester, som skal være selvbetjente og fleksible. Resten bør være skreddersøm som fakultetene selv kan tilby, sier hun og viser til at det meste av det studieadministrative arbeidet skjer på fakultet og at 75 prosent av årsverkene derfor befinner seg der.

Les også: Om griseflaks, hjernevask og hjemmeavla

Et annet av NIFUs forslag er å legge studieadministrasjonen inn i den faglige linjen, slik at studieadministrasjonen rapporterer til prorektor for utdanning, i stedet for som i dag til høgskoledirektør. Det kan i så fall bety at studiedirektørens jobb blir annerledes enn i dag.

— Det kan være klokt å legge studieadministrasjonen inn under faglinjen, det vil si prorektor og prodekan, i henholdsvis fellesadministrasjonen og på fakultet. Linjen blir tydelig og det kan bety økt gjennomføringskraft. Men det finnes også andre organisasjonsløsninger som duger. Jeg er rett og slett ikke så opptatt av boksene. Vi må selvsagt ha organisasjonskart, og det hjelper oss et stykke på vei. Det er menneskene i boksene og kulturen som er avgjørende. Vi har høyt kompetente medarbeidere med mange talenter både i faglinjen og den administrative linjen. Mitt innspill til et framtidig organisasjonsdesign er å sørge for at linjene danser godt sammen. It takes two to tango, sier Brattland.

— Et nytt organisasjonsdesign kan medføre endringer for min stilling, men min egen posisjon er jeg helt avslappet til, sier hun.

Hun synes ellers at NIFU-rapporten legger for stor vekt på kløften mellom administrativ og faglig ledelse ved HiOA.

— Jeg opplever ikke skillet mellom fag og administrasjon så stort som NIFU skisserer. Det er mye bra samarbeid som foregår, så det er et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i, sier hun.

Trenger eksternt trøkk

NIFU-rapporten kommer ikke med noen klar anbefaling om valgt eller tilsatt rektor, men Marianne Brattland er ikke i tvil om at tilsatt rektor er å foretrekke.

— Hvilke egenskaper mener du den nye rektoren bør ha?

— Det bør være en person som har faglig legitimitet, erfaring fra å lede store kunnskapsbedrifter, lederegenskaper som passer i en kompleks organisasjon, være en god strateg, ha politisk teft, eksternt fokus og evne til å markedsføre HiOA utad, sier hun.

— Det var høye krav. Hvordan mener du dagens rektor passer inn i dette?

— Man trenger ulike ledere i ulike faser. Dagens rektor har vært en samlende leder og gjort en god jobb i den første fasen som HiOA har vært i etter fusjonen. Framover trengs kanskje litt andre kvalifikasjoner og mer eksternt trøkk, sier Brattland.

Blir universitet en dag

Marianne Brattland har ikke gitt opp tanken om HiOA som universitet, selv om høgskolen foreløpig er langt fra å nå målene både om publisering og andel førstekompetanse blant de ansatte, og det for tiden er et politisk ikke-tema.

Les også: Åpent brev til regjeringen om universitetssatsing

— Målene er ambisiøse. Vi er underveis, men trenger litt mer tid enn vi trodde. Det viktigste er at vi har fokus på kvalitet, så er jeg sikker på at vi kommer dit en dag. Vi må bare sørge for å ta de riktige valgene framover, og blant annet passe på å rekruttere de riktige menneskene. Det er kanskje det viktigste, sier hun.

— Hvorfor mener du at HiOA bør bli universitet?

— Poenget med universitetssatsingen er å sikre høy kvalitet på utdanning og forskning, og så synes jeg det er viktig at de store, sentrale velferdsutdanningene våre får den statusen som et universitet bringer med seg. Også for den internasjonale konkurransen er universitetsstatus viktig, sier hun.

Hun tror også at universitet kunne bidratt til å gjøre utdanningene og forskningen ved HiOA mer synlig.

— Jeg skulle ønske at HiOA var tydeligere i det offentlige rom. Vi utdanner til veldig viktige yrker, og burde vært mer synlige i den offentlige debatten, sier hun.

Fakta

Marianne Brattland

Alder: 45 år

Vokst opp: I Skien

Stilling: Studiedirektør Høgskolen i Oslo og Akershus

Utdanning: Cand.polit, supplert med masterkurs på BI

Del en kulturopplevelse:

— Det må bli tre: For det første et møte med Kjell Nupen og hans verker i kunstnerens atelier på Oddnestangen. Nupen var en stor kunstner og en fantastisk mann. I P32 henger det er flott maleri av ham. For det andre «Guds barn» av Lars Petter Sveen. Leste den ferdig i helgen. En vakker roman som beveger. Og for det tredje boken Saus & Kraft fra Kulinarisk Akademi. Den anbefales - saus gjør susen. Jeg elsker å lage mat.

Fortell noe som kollegene ikke vet om deg:

— Som student ble jeg regelrett kjørt over av en buss på midten. Jeg havnet på sykehus og ble liggende der i mange måneder. Takket være dyktige helsefagfolk som lappet meg sammen, iherdig egentrening og velferdsstatens ordninger gikk det bra med meg. Jeg heier på Helse-Norge!

Hva er det siste du har gjort for første gang i ditt liv?

— Under årets ferie på Korsika testet jeg ut Via Ferrata - en form for fjellklatring. Oppover gikk det overraskende fint, men ned igjen ved hjelp av 8 ziplines var jeg veldig langt ute av komfortsonen.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Marianne Brattland

Alder: 45 år

Vokst opp: I Skien

Stilling: Studiedirektør Høgskolen i Oslo og Akershus

Utdanning: Cand.polit, supplert med masterkurs på BI

Del en kulturopplevelse:

— Det må bli tre: For det første et møte med Kjell Nupen og hans verker i kunstnerens atelier på Oddnestangen. Nupen var en stor kunstner og en fantastisk mann. I P32 henger det er flott maleri av ham. For det andre «Guds barn» av Lars Petter Sveen. Leste den ferdig i helgen. En vakker roman som beveger. Og for det tredje boken Saus & Kraft fra Kulinarisk Akademi. Den anbefales - saus gjør susen. Jeg elsker å lage mat.

Fortell noe som kollegene ikke vet om deg:

— Som student ble jeg regelrett kjørt over av en buss på midten. Jeg havnet på sykehus og ble liggende der i mange måneder. Takket være dyktige helsefagfolk som lappet meg sammen, iherdig egentrening og velferdsstatens ordninger gikk det bra med meg. Jeg heier på Helse-Norge!

Hva er det siste du har gjort for første gang i ditt liv?

— Under årets ferie på Korsika testet jeg ut Via Ferrata - en form for fjellklatring. Oppover gikk det overraskende fint, men ned igjen ved hjelp av 8 ziplines var jeg veldig langt ute av komfortsonen.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Rektor. Her kan du lese Ole Petter Ottersens programerklæring for rektorjobben ved Karolinska Institutet i Stockholm. Ottersen tiltrer 1.august.  
Meninger · Teknologi. Prorektor og dekan på Høgskolen i Oslo og Akershus, Morten Irgens og Egil Trømborg, fremmer den teknoloigiske styrken på sin høgskole på veien mot status som universitet. 
Meninger · Rektorvalg. Dersom det bare handler om å finne den best skikkede rektorkandidaten, finnes det bedre rekrutteringsmetoder enn valg. Men valg kan ha andre fortrinn, mener statssekretær Bjørn Haugstad. 

Campus

Samfunn