Venter snarlig flere norske MOOCs

PublisertSøndag, 15. desember 2013 - 11:36-OppdatertMandag, 16. desember 2013 - 14:44
Europeiske MOOC etter land, etter fag og som andel av registrerte MOOC. Per 31. oktober 2013. Illustrasjon: MOOC-utvalgets første delrapport
eLæring. I dag tilbys det ett eneste kurs basert på Massive Open Online Coureses (MOOCs) i Norge. MOOC-utvalget ønsker seg raskt flere tilbud.

(Saken er oppdatert med intervju med statssekretær Bjørn Haugstad).

Fredag leverte MOOC-utvalget sin første delrapport til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Utvalget anbefaler regjeringen å vurdere gratisprinsippet knyttet til MOOC (Massive Open Online Course), og foreslår en rekke nye støtteordninger for å få flere faglige ansatte til å ta i bruk nye digitale verktøy.

De skriver også at de anbefaler forsøk med opptak til MOOC-tilbud ved norske institusjoner for søkere som ikke oppfyller de tradisjonelle kravene til opptak til høyere utdanning.

Les også

Ett tilbud i Norge i dag

MOOC-utvalget ble oppnevnt 21. juni 2013 og er ledet av prorektor ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU), Berit Kjeldstad. Deres første delrapport inneholder en kartlegging av utviklingen og overordnede anbefalinger. Utvalget skal levere en NOU innen sommeren 2014.

— I dag er NTNU den eneste norske aktøren som tilbyr MOOCEr det et mål at flere norske aktører kommer på banen i løpet av 2014?

— Ja, målet er at vi skal få flere MOOC-tilbud i Norge, og det ganske snart, svarer MOOC-utvalgets leder, Berit Kjeldstad.

— Jeg tror det kommer, slik vi har sett i alle land som har sett på dette de to siste årene. Vi vet at flere kommer på banen i 2014, men vil ikke nå forskuttere hvem det blir. Det må institusjonene selv si noe om, fortsetter Kjeldstad.

— Bra at flere er «på»

Statssekretær Bjørn Haugstad (bildet under) forteller at Kunnskapsdepartementet har mottatt første delrapport fra MOOC-utvalget med stor interesse.

— Det er for tidlig for oss å kommentere enkeltforslag i rapporten, men vi ser at det ligger mange spennende vurderinger i utvalgets arbeid allerede, sier Haugstad.

Han legger til at det først er når NOU-en fra utvalget foreligger før sommeren neste år at departementet virkelig vil gå inn å se på forslagene.

— Burde det komme det flere MOOCs i Morge i 2014?

— Vi ser av første delrapport at det er flere som jobber med konkrete planer. Vi tror det er bra at flere norske utdanningsinstitusjoner er «på» og tester ut hva dette kan bety av muligheter eller eventuelle trusler for norsk høyere utdanning, sier Haugstad.

Først budsjettet for 2016

— Det ligger allerede flere forslag fra MOOC-utvalget som innebærer en økonomisk satsing. Hvor raskt kan slike forslag realiseres?

— Dette må vi se på når NOU-en foreligger i 2014. Dette betyr at vi neppe snakker 2015-budsjettet, men heller fra 2016-budsjettet, sier Haugstad.

Han legger til departementet følger utviklingen nøye, og at det blir spennende å se på utviklingen av det pedagogiske landskapet etterhvert.

— Jeg tror vi vil se en god spredning blant norske institusjoner, der noen vil velge å inkorporere internasjonale MOOCs i egen undervisning, andre vil utvikle sine egne, mens en tredje løsning er å holde på undervisningen litt mer tradisjonelt. Så blir det spennende å følge med på effektene av de ulike veivalgene institusjonene tar, sier Haugstad.

— En mulighet for alle

MOOC-utvalgets leder, Berit Kjeldstad, understreker at MOOC i seg selv er en stor mulighet for alle til å få øke sin kunnskap, da hvem som helst kan melde seg på hva som helst.

— Det er en mulighet man ikke har i dag. Når kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som man har tilegnet seg gjennom et MOOC-tilbud skal vurderes av en institusjon som realkompetanse vil det gi noen utfordringer. Men det er ingen trussel. Krav til kvalitet forutsettes oppfylt i et slikt studietilbud som i andre, poengterer hun.

— Er MOOC bare en hype? En ny rapport presentert i New York Times fredag står det blant annet at MOOC kanskje må fungere i samspill med studentnær aktivitet?

MOOC som betegnelse kan være en hype, men måten å tenke på med fleksibel utdanning, gode læringsaktiviteter som man finner på nett, opplegg med nettverkdannelse med andre deltakere etc. er en arbeidsform som er kommet for å bli. Ny teknologi gir nye muligheter. Man høster de gode erfaringene og bygger videre på dette. Det vil også skje med dette. Det er en god hypotese at dette vil kunne kobles tett til studentnære aktiviteter og kombineres på ulike måter, mener Kjeldstad.

Foreslår fleksible opptak

I sin første delrapport levert til kunnskapsministeren fredag foreslår også MOOC-utvalget at det bør prøves ut fleksible opptaksordninger til MOOC. Altså at studenter som normalt ikke er kvalifisert for den type høyere utdanning som tilbys likevel skal få prøve seg.

— Hvorfor dette forslaget, Kjeldstad?

— Da MOOC ble lansert var utgangspunktet at dette skulle kunne tas av alle, uavhengig av kvalifikasjonskrav. Det er en god tanke i seg selv fordi det åpner opp utdanningsmuligheter for langt flere. Når alt foregår på nett er ikke antall i samme grad begrensende som på et campusbasert tilbud, sier hun og legger til:

— For noen fagområder kan dette være greit. For andre er det mer krevende fordi man forutsetter visse kunnskaper og ferdigheter før man i det hele tatt kan ha mulighet til å følge et tema. Her kan man stille spørsmål om åpne opptak har en hensikt. I så fall må deltakerne selv vurdere om man har tilstrekkelig forutsetning.

— Dere legger til grunn et gratisprinsipp knyttet til MOOC, er det gjennomførbart?

— Gratisprinsippet er politisk styrt. Det er ikke noe i metodikken omkring MOOC som truer gratisprinsippet noe mer enn andre momenter, mener Kjeldstad.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Hva er MOOC?

Massive Open Online Courses (MOOC) er kurs tilbudt over internett. Tilbys gratis til et stort antall personer. Brukeren logger seg inn på en nettside og melder seg på.

MOOC skiller seg fra tradisjonelle universitetsstudier ved sin åpne tilgang. I utgangspunktet krever deltakelse kun at man har nett-tilgang. Kjennetegnes også av skalerbarhet. Kursene kan enkelt skaleres i tråd med antall deltakere.

Den pedagogiske tilretteleggingen av MOOC er under kontinuerlig utvikling. Kursene benytter seg gjerne av korte video-undervisningssekvenser, quiz-tester, varianter av fagfellevurderinger og maskinrettet multiple choice-eksaminering.

Kursene kan også legge opp til brukergenerert læring og at kursdeltakerne danner nettverk seg imellom, gjerne ved bruk av ulike digitale tjenester for deling og interaksjon.

Kilde: MOOC-utvalgets første delrapport, desember 2013.

Bruker MOOC om

MOOC-utvalget har gjort følgende definisjon av bruken av MOOC-begrepet (Massive Open Online Course): Utvalget bruker det som en sekkebetegnelse på kurs med følgende kjennetegn:

  • Kurs som er online
  • Kurs som er massive, dvs. skalerbare i forhold til antall deltakere
  • Kurs som er tilgjengelige, dvs. at hvem som helst kan melde seg på

Kilde: MOOC-utvalget

Første forslag fra MOOC-utvalget

Noen av de foreslåtte tiltak fra MOOC-utvalget, fra første delrapport levert Kunnskapsdepartementet fredag 13. desember 2013:

  • Tilrår at det bevilges midler til å satse på videreutvikling av digital kompetanse hos de ansatte i universitets- og høyskolesektoren.
  • Tilrår at det etableres et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring knyttet til læringsanalyse fra 2015.
  • Foreslår å øke bevilgningene til videreutvikling av infrastruktur for nettbasert utdanning generelt og ny infrastruktur for MOOC-tilbud spesielt.
  • Mener det bør utredes nærmere hvorvidt det er hensiktsmessig med en felles, nasjonal MOOC-portal eller om alternative løsninger er bedre.

Kilder: MOOC-utvalgets første rapport/Kinnskapsdepartementet

MOOC-utvalget

(Utvalget på rad 2, bak kunnskapsministeren)

  • Berit Kjeldstad, professor og prorektor for utdanning ved NTNU (leder).
  • Harald Alvestrand, software engineer, Google
  • Mathis Bongo, høgskolelektor i pedagogikk ved Samisk høgskole
  • June Breivik, utviklingssjef for BI Learninglab og e-læring
  • Endre Olsvik Elvestad, student ved NTNU
  • Ola Erstad, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo
  • Eva Gjerdrum, direktør for Norgesuniversitetet
  • Trond Ingebretsen (bildet over), direktør for Senter for IKT i utdanningen
  • Arne Krokan, professor i sosiologi ved NTNU 8
  • Bergljot Landstad, direktør for regional- og næringslivsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune
  • Ingrid Melve, teknisk direktør i UNINETT

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Kvalitet. Erfaringene fra Lunds universitet viser at et meritteringssystem for fremragende lærere fungerer, skriver Roy Andersson, Thomas Olsson og Torgny Roxå ved Lunds Tekniska Högskola. 
Meninger · Kvalitet. For lærerutdanningene trenger vi i tillegg til karakterkravet i matematikk tilsvarende krav i norsk og engelsk, skriver leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen. 
Meninger · Innreiseforbud. Jeg ber våre egne politiske myndigheter ta klar avstand fra den nye presidentordren. Den går imot menneskerettighetene, er ødeleggende for det akademiske fellesskapet og skaper nye fronter i en  verden som så sårt trenger tillit og forståelse over landegrensene, skriver rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen. 

Karriere

Campus

Samfunn