Lærerstudenter klarer bare en av tre oppgaver i forkunnskapstest i matte

Annethvert år tilbyr Norsk matematikkråd en test for alle institusjoner som har studenter som skal ha 60 eller flere studiepoeng i matematikk. Studentene blir testet i sine forkunnskaper i matematikk. Testen har blitt utført siden 1982.

Nytt av året er at langt flere lærerstudenter og studenter innen økonomi og administasjon som har vært med på testen.

— Av årets resultater ser vi at snittet har gått litt ned fra 2015, men det skyldes altså at antallet studenter i de som presterer svakest har gått opp. Hvis vi ser på resultatene for studenter innen ingeniør og sivilingeniør er resultatet stabilt, forklarer Brynjulf Owren.

Han er professor på Institutt for matematikk på NTNU og leder av matematikkrådet.

Les også: Her er rapporten om forkunnskapstesten 2017/18

— Positiv bedring, men langt fra godt nok

Matematikkrådet forteller at man de siste årene har sett en liten positiv bedring i resultatene, og de er glade for det, men:

Testen viser at studentene i snitt bare klarer å løse omtrent halvparten av oppgavene. Kullet 2015/16 viste en forbedring fra forrige test for kullet 2013/14.

I 2013 klarte studentene i snitt 50,8 prosent av oppgavene, i 2015/16 klarte de i snitt 52,8 prosent, en forbedring på to prosentpoeng, mens resultatet for kullet 2017/18 viser at snittet klarte 47,9 prosent av oppgavene.

— Det er en nedgang på 5 prosentpoeng, men igjen må jeg trekke fram at snittresultatet for 2017/18 ikke er helt sammenlignbart med resultatet fra de to siste testene, fordi sammensetningen av studentgruppen som tok testen har endret seg, minner Owren om.

Sivilingeniører best - lærere dårligst

Det er sivilingeniører og siviløkonomer som gjør det best i testen. De oppnår noe bedre enn snittet, mens de som gjør det aller dårligst er økonomistudenter og lærerstudentene.

Lærerstudentene klarte i snitt bare cirka 32 prosent av testen. Dette er en framgang fra forrige gang, men i 2015/16 var antallet deltakere fra lærerstudenter meget lavt, og rådet tok den gang forbehold om resultatet og mente man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner.

Matematikkrådets forkunnskapstest tas av begynnerstudenter på studier som inneholder minst 60 studiepoeng i matematikk, det vil si ulike realfagsstudier på universitet og høgskole i tillegg til økonomi- og lærerstudier.

— Analyse av resultatene for forkunnskapstesten, og de seks ankeroppgavene, viser at forkunnskapene til begynnerstudentene nå ligger på samme nivå som i 2001, og det er bra, sier Owren.

Burde ha behersket disse ferdighetene

På den andre siden forteller Owren at oppgavenes vanskelighetsgrad ikke ligger høyere enn det de nybakte studentene burde forventes å beherske fra sin matematikkopplæring i grunn- og videregående skole.

— Vi er ikke tilfredse med at studentene i gjennomsnitt får til bare om lag halvparten av oppgavene, sier han.

Resultatene rådet presenterer i dag er fra testen som ble gjennomført for studenter som startet opp studieåret 2017/18. Til sammen deltok 7170 studenter i gjennomføringen. Det er frivillig om institusjonene er med på testen.

— En skal også være oppmerksom på at testen jo ikke er tellende for studentene på noe som helst slags måte. Vi er derfor opptatt av å ikke trekke konklusjonene av resultater fra enkeltår for langt, men heller se på trender over år, poengterer Owren.

Historisk sett en bedring

I rapportens avsluttende kommentarer beskriver rådet at man flere steder i rapporten forteller at det ikke er store endringer i resultatene til begynnerstudentene.

Det skriver at det blant annet betyr at den nedgangen man så i de første gjennomføringene har snudd. Etter et relativt stabilt nivå på første del av 2000-tallet var det en svak fremgang i 2013 – 2015. Resultatene i år tilsvarer resultatene for disse to årene når vi ser på de ulike studieveiene, heter der i rapporten.

Videre skriver rapportforfatterne at resultatene viser at mange av begynnerstudentene strever med enkelte grunnleggende kunnskaper og ferdigheter knyttet til enkel aritmetikk, algebra og problemløsing.

Fra forrige test:

Nye studenter har dramatisk dårlige forkunnskaper i matte

Det har skjedd en svak forbedring av ferdighetene til ferske studenter i matematikk, men nye testresultater, som legges fram i dag, viser likevel dramatiske mangler i nye studenters forkunnskaper i faget.

De legger videre vekt på at dette kan føre til at de opplever noen utfordringer også i begynnerkursene i høyere utdanning.

Og man legger til:

«Innsikt om dette kan hjelpe de som underviser matematikk i høyere undervisning til å være bevisste på sammenhenger mellom grunnleggende ferdigheter og det å kunne arbeide med høyere matematikk. En slik bevissthet kan også hjelpe studentene til å gripe tak i egne grunnleggende ferdigheter».

Gutter bedre enn jenter

Et annet funn i testen er at guttene i gjennomsnitt gjør det bedre enn jentene.

I rapporten for 2015/16 skrev rapportforfatterne Guri A. Nortvedt og Tone Bulien blant annet:

«Som ved tidligere gjennomføringer, får de mannlige studentene i gjennomsnitt flere poeng på forkunnskapstesten enn de kvinnelige studentene. Forskjellen tilsvarer nesten to deloppgaver og er signifikant. Fra tidligere gjennomføringer av forkunnskapstesten vet vi at kjønnsforskjellene dels er et resultat av at de kvinnelige studentene som deltar på forkunnskapstesten, har en annen matematikkbakgrunn enn mannlige.»

Man ser de samme forskjellene i årets rapport.

Den gangen trakk Owren trekker også fram andre forklaringer:

— Det kan jo også tenkes at de jentene som er flinkest i matematikk søker seg til andre fag enn de vi får testet her, eksempelvis medisin, sier han.

Siden 1984

Testen måler begreper og ferdigheter i matematikk som kan være nyttige for videre studier, men som i hovedsak ligger innenfor grunnskolens lærestoff, beskriver matematikkrådet.

Owren forteller at Matematikkrådet utviklet og gjennomførte sin første forkunnskapstest i 1984. Denne testen er siden endret en rekke ganger og i 2001 ble dagens versjon av testen utviklet.

— Denne har siden den gang blitt brukt til måling av begynnerstudentenes forkunnskaper i matematikk. En gruppe på seks ankeroppgaver har vært en del av testen siden 1984. Analyse av resultatene for forkunnskapstesten og de seks ankeroppgavene viser at forkunnskapene til begynnerstudentene nå ligger på samme nivå som i 2001. Dette er samtidig lavere nivå på forkunnskaper enn man så på åttitallet da en mer selektert gruppe deltok på testen, forteller han.

Prosentregning

Matematikkrådet vil ikke offentliggjøre hele testen, men i rapportene har de blant annet synliggjort en av oppgavene og viser fram resultatene på denne.

Oppgaven, en prosentoppgave, ber studentene regne ut hvor stor andel (%) jenter det er på Dahl skolen etter at de har fått oppgitt antall gutter og antall jenter på skolen. Studentene har ikke tilgang til kalkulator og må regne for hånd.

Tradisjonelt har studentene strevet med denne oppgaven. Det gjorde de også i 2017.

«Mindre enn halvparten av studentene klarte å løse oppgaven korrekt. Det hjelper nok at det er kort tid siden man gikk på videregående skole fordi yngre studenter lykkes i større grad enn eldre. Det er også slik at jo mer matematikk studentene har fra videregående skole, jo mer sannsynlig er det at de får til oppgaven. Allikevel er det ikke mer enn snaut to av tre studenter som har full fordypning av realfagsmatematikk som har klart å regne ut hvor stor andel av elevene på Dahl skole som er jenter», heter det i rapporten.

— Dette er vel ikke akkurat en oppgave meg høyt vanskelighetsnivå, eller?

— Nei, det kan man ikke si. Jeg kan jo også fortelle at en av de første oppgavene som studentene får seg forelagt er å sortere noen brøker i økende rekkefølge, bemerker Owren.

— Mange flinke og motiverte studenter

Owren er likevel opptatt av å trekke fram et annet og positivt funn og det er at begynnerstudentene viser positive holdninger til matematikk.

— De aller fleste er motivert for matematikk og ser matematikk som relevant for egne studier og yrkesutøvelse. Det er bra, mener Owren.

Owren er ikke bare leder av matematikkrådet, men også professor for mange studenter.

— Jeg møter mange svært flinke og motiverte og ambisiøse studenter. Kanskje har de ikke nøyaktig de samme ferdighetens om de vi hadde da vi startet å studere, men vi må ta høyde for at de har med seg en annen type kompetanse og kunnskap, som også er viktig. Jeg hører ikke til de som nødvendigvis mener at alt var så mye bedre før, sier Owren.

— Viktig med dybdekunnskap

Matematikkrådet understreker i rapporten at man nå står vi foran en ny stor reform av matematikkfaget i grunnskole og videregående skole, og det blir spennende å se hvilke utslag dette vil gi for resultatene på forkunnskapstesten.

— Vi er spente på den nye læreplanen og glad for at Ludvigsensutvalget nå blir fulgt opp, sier Owren og legger til:

— Vi har stor tro på at det er viktig å i større grad legge vekt på dybdekunnskap og forståelse i opplæringen.

Han trekker fram at det i årets test er de studentene som kommer rett fra, eller nesten rett fra videregående skole gjør det relativt sett bedre enn studenter som har lengre avstand til sin skolegang.

— Vi tror at når man klarer å vektlegge dybdeforståelse så sitter lærdommen langt bedre, og det blir lettere for alle å hende fram det de en gang har lært, eksempelvis i matematikk, sier Owren.