Skepsis til forslag om finansiering av etter- og videreutdanning

Hvordan skal fremtidens etter- og videreutdanning se ut?

Det spørsmålet forsøkte et ekspertutvalg ledet av seniorforsker på Frichsenteret, Simen Markussen, å svare på da de la fram sin rapport i starten av juni.

Ekspertutvalget foreslo blant annet at institusjonene skal kunne ta betalt og universiteter og høgskoler skal kunne dele opp fag for å gjøre det lettere å kombinere etter- og videreutdanning med arbeid.

For samfunnet er det positivt at mange fag og institusjoner tilbyr livslang læring. Men vi er opptatt av like vilkår

Inge Jan Henjesand

Meningene i sektoren om utvalgets forslag har vært delt.

Under Arendalsuka sa forsknings- og høyereutdanningsminister Iselin Nybø at hun var uenig i utvalgets forslag til finansiering.

— Det er en del teknikaliteter som må diskuteres videre, blant annet forslaget om å ta fra basisbevilgningen, ta enkeltemner i høyere utdanning uten formell kompetanse og spørsmålet om egenbetaling. Her er det ikke funnet gode nok løsninger, sa Nybø under debatten i Arendal.

• Les også: NTNU etablerer seg i Oslo

BI-rektor: — Vi er ikke redd for konkurranse

Rektor ved Handelshøyskolen BI, og styremedlem i paraplyorganisasjonen for landets universiteter og høgskoler (UHR), Inge Jan Henjesand, er blant institusjonene som i midten av september leverte inn en høringsuttalelse.

I uttalelsen legger BI vekt på at Markussen-utvalget representerer et viktig skifte i kunnskapspolitikken. Fra å ha fokusert på hvilken kompetanse den norske arbeidsstokken vil trenge i framtiden, til å fokusere på hvilke mekanismer som trengs for å sikre arbeidsstokken nødvendig kompetanse uansett hva det måtte være.

— Den viktigste begrunnelsen for styrket fokus på livslang læring, er å sikre at norske arbeidstakere har oppdatert kompetanse og er attraktive for arbeidsmarkedet. Dette sikrer integrering i arbeidslivet og dette stryker offentlig sektor og privat næringsliv nødvendig kompetanse for innovasjons- og konkurranseevne. Derfor er styrket fokus på livslang læring vesentlig for utdanningsinstitusjonene, sier Henjesand.

Fakta

Markussenutvalgets konklusjoner

Utvalget ledet av Simen Markussen, Frischsenteret, la fram sin utredning «Lærekraftig utvikling» , NOU 12:2019, 4. juni i år.

Til grunn for utvalgets anbefalinger ligger det en ide om at vi bør investere mer og bredere i kunnskap gjennom hele livet.

For å få til dette mener utvalget at utdanningstilbudet må gjøres tilgjengelig for flere, at det må kunne tas i kombinasjon med arbeid, og at det i større grad enn i dag skal åpnes for egenfinansiering fra deltager.

Utvalget har en rekke mer eller mindre omfattende forslag for å oppnå dette:

• Lettere tilgang til studier
• Styrket studiefinansiering
• Bedre muligheter til utdanning for personer utenfor arbeidslivet
• Satsing på digitale og nettbaserte tilbud
• Regelverksendringer som muliggjør større innslag av deltagerbetaling enn hva som er tilfelle i dag

Kilde: NOU 12:2019 Lærekraftig utvikling

«Samtidig er det klart at det er flere arbeidstakere som ønsker etter- og videreutdanning, enn de som faktisk tar det. Ettersom endringstakten i samfunnet stadig øker, vil behovet for livslang læring også øke [...] Dette løses etter vår mening best ved å stimulere etterspørselssiden», skriver BI i høringsuttalelsen.

BI-rektoren trekker fram noen hovedmomenter de er særlig fornøyd med i rapporten.

• Hva som skal til for at utdanningsinstitusjonene skal øke leveringsdyktighet.
• Hva som skal til for at etterspørsel fra individ og virksomheter skal være tilstrekkelig.
• Og hva som skal til for at rammebetingelsene og virkemidler skal fremme økt aktivitet og dynamikk i samspillet mellom etterspørsel og tilbud av livslang læring.

— I høringsuttalelsen ser jeg at dere frykter en konkurransevridning med en subsidiering av det offentlige studietilbudet?

— Vi er ikke redd for konkurranse, snarere tvert imot. Universitetene og høgskolene tilbyr allerede etter- og videreutdanning. Og vi møter mange i konkurranse i dag. For samfunnet er det positivt at mange fag og institusjoner tilbyr livslang læring. Men vi er opptatt av like vilkår, sier Henjesand.

Les alle høringsuttalelsene her.

Ønsker å være mer involvert

Universitet- og høgskolerådet (UHR) har også kommet med sine innspill til rapporten. De ønsker blant annet å være sterkere involvert i finansieringsløsningene.

Rådet mener flere av forslagene «ikke er hensiktsmessige» og ønsker enklere forslag. Blant annet er de kritisk til:

• Å premierer institusjoner for å tilby små emner.
• Å åpne for at noen i enkelte tilfeller skal kunne komme inn uten generell studiekompetanse.
• UHR er prinsipielt imot ordninger hvor betalingsevne kan erstatte kompetanse.

Les hele høringsutkastet her.

Frykter for gratisprinsippet

I Aftenposten rettet Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon nylig kritikk mot Markussen-utvalget.

— Det er de ansatte ved universiteter og høyskoler som skal stå for videreutdanningen. Markussen-utvalget er for opptatt av næringslivet og for lite opptatt av de ansatte, sa leder av Forskerforbundet, Guro Lind, til avisen.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, er også skeptisk til finansieringen.

NSO sier nei til at universitetene skal ta betalt fra godt voksne som vil videreutdanne seg med spesialtilpasset opplæring.

— Dette rokker ved gratisprinsippet. Derimot er det greit at næringslivet og andre arbeidsgivere betaler for spesialkurs, slik de allerede gjør, sier Øien til Aftenposten.

Les også:

Foreslår å ta betalt av de som skal ta etterutdanning, og vil ha mer konkurranse om bevilgninger

— Skal ikke bare «drifte» et tilbud

NTNU er blant universitetene som har kommet lengst i å tilby etter- og videreutdanning. I høst ble Oslo-kontoret til universitetet åpnet.

— For NTNU er det viktig å tenke grunnutdanninger, videreutdanninger og etterutdanninger i en helhetlig sammenheng. Den tradisjonelle etter- og videreutdannings-virksomheten er ikke noe som skal komme i tillegg til det ordinære utdanningsoppdraget. Det betyr at vi oppretter stillinger som underviser innenfor alle kategoriene utdanninger, også videreutdanninger, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, som også var en del av Markussen-utvalget.

Hun mener det er viktig at undervisningen er forskningsbasert.

— Det innebærer at de som underviser innen videreutdanning også forsker. De skal ikke bare «drifte» et tilbud. De er del av et helhetlig fagmiljø. Når det gjelder etterutdanning er det ikke krav om forskningnsbasert utdanning. I dag har ikke NTNU spesielt mye fokus eller tilbud på etterutdanning. Markedet innen etterutdanning er svært uoversiktlig. Vi velger å se etterutdanningstilbudene vi gir i sammenheng med våre videreutdanningstilbud.

Kjeldstad var prorektor ved NTNU fra 2009 til 2017, og er nå konstituert i stillingen på nytt. I hennes erfaring var ikke utdanningsinstitusjonene i UH-sektoren tilstrekkelig koblet på utvikling av nasjonale kompetansepolitikker og strategier.

— Det er viktig at tilbydere inviteres tidlig inn når arbeidstaker og arbeidsgiver diskuterer kompetansebehov. Tilbud innen videreutdanninger og etterutdanninger må ses i en sammenheng med grunnutdanningene.