Den engelske maleren John William Edy reiste rundt i Norge for å tegne norske byer og landskap. Turen endte med beskyldninger om spionasje og flukt fra landet. Tyve år etter hans norgesopphold utkom et bokverk med skisser fra reisen.
Med jakthunder og gevær
I slutten av juli 1800 ankom John William Edy Norge. Han hadde fått i oppdrag av den kjente engelske forleggeren John Boydell å tegne norske landskap og byer til et kommende bokverk om Norge. Med seg hadde han kunstmaler William Fearnside. Sammen var de to rikt utstyrt med både penger, jakthunder og geværer.
Etter å ha kommet i land i Hellesund, dro engelskmennene østover og besøkte som første stopp på en lengre rundreise Kristiansand og andre byer på Sør-Østlandet. Reisen skulle imidlertid bli langt kortere enn planlagt.
Skipskapringer og spionasje
På begynnelsen av 1800-tallet herjet Napoleonskrigene ute i Europa. Englenderne, som var delaktige i dette krigsløpet, kapret flere dansk-norske fartøyer samtidig med at malerne besøkte Norge. Edy og Fearnside ble derfor raskt mistenkt for spionasje, arrestert og ført til Fredriksvern. Senere ble de to forflyttet til Kristiania, hvor de til slutt ble sluppet fri.
Etter å ha blitt satt på frifot, ble de to engelskmennene godt mottatt av byens ledende borgere, med Bernt og Peder Anker i spissen, og deltok flittig i selskapslivet. På grunn av den politiske situasjonen mellom Danmark-Norge og Storbritannia valgte imidlertid engelskmennene å reise tilbake til England etter kun seks ukers opphold i Norge.
I juli 1800 kapret engelske krigsskip den dansk-norske fregatten Freia og en konvoi med handelsskip etter en militær trefning i den engelske kanalen. Dette skapte en diplomatisk krise mellom Danmark-Norge og Storbritannia, og var årsaken til at engelskmennene ble mistenkt som spioner. Kilde: Digitalt museum. Eier: Bergens sjøfartsmuseum.
80 håndkolorerte stikk
I 1820 utkom John William Edys tegninger fra norgesreisen i boken Boydell's Picturesque Scenery of Norway. Verket inneholder hele 80 håndkolorerte stikk fra Norge, og tittelbladet forteller at alle prospektene er tegnet på stedet og deretter gravert av Edy.
Tittelbladet til Boydell's Picturesque Scenery of Norway utgitt i London i 1820. Verket ble trykket i folio, og inneholdt 80 håndkolorerte kobberstikk av norske byer og landskaper. Dette er sannsynligvis det vakreste kobberstikkverket om Norge som eksisterer, og UB har et eksemplar av boken i samtidig originalbind. Kilde: Spesialsamlingen. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Ifølge tittelbladet skulle bokens omfattende tekst være skrevet av historikeren William Tooke. Dette er nok feil. Det er derimot bred enighet om at tekstene er basert på den kjente danske entomologen, professor Johan Christian Fabricius’ (1745-1808) vitenskapelige reise i Norge i 1778. Kilde: Wikimedia commons.
Hvordan kan det være mulig at Edy, som kun oppholdt seg i Sørøst-Norge, tegnet prospekter fra hele landet? Svaret er antagelig at det kun var bildene nettopp fra Sørøst-Norge som er basert på Edys egne skisser, mens de fleste foreleggene til de andre kobberstikkene må være tegnet av andre. Dette gjelder blant annet to prospekter av Bergen.
«North of Bergen»
Det første av bergensprospektene er kalt «North of Bergen», og viser Bergen fra sjøsiden. På bildet vises også travel havneaktivitet, og både utenlandske handelsskip og vedbåter på vei til Bergen er tegnet inn. Byens festninger og kirker skiller seg ut i bildet, i kontrast til trehusbebyggelsen rundt Vågen.
Prospektet med det noe misvisende navnet «North of Bergen» viser et detaljert Vågen, og Bergen, rundt 1800. Kilde: Spesialsamlingen. Universitetsbiblioteket i Bergen.
På tvers over Vågen, fra Nordnes til Sandviken, ligger dessuten en lenke som skulle hindre fiendtlige skip adgang til byen i krigstid. Bildets perspektiv og denne lenken gjenfinnes i J. F. L. Dreiers bergensstikk «Prospect of Bergen» som ble laget i 1811, da Danmark-Norge var kommet med i krigen på Napoleons side. Det er derfor sannsynlig at det var dette bildet som var utgangspunkt for Edys bergensprospektet av 1820.
«City of Bergen»
Prospektet «City of Bergen» viser Bergen fra Fredriksberg i retning Løvstakkssiden, et ganske så uvanlig perspektiv i perioden. Bildet skal være fra 1817. Kilde: Spesialsamlingen. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Det andre bergensprospektet er kalt «City of Bergen» og bærer årstallet 1817. Motivet viser Bergen fra Fredriksberg festning i retning et noe forvridd Løvstakken. Under «stakken», helt til høyre, ligger Damsgård hovedgård feilaktig innplassert i terrenget bare for å få den med i motivet. Over byen er Fastings Minde inntegnet, og under og til venstre i bildet ligger den vakre Nygårdsalléen oppført av Johan Ludvig Fosswinckel i 1752-53. Av andre interessante detaljer ser vi omtrent midt i bildet det store (hvite) komedieteateret som ble bygget i 1799-1800. I sjøkanten fremst og til venstre i bildet ligger Georgernes skipsverft, mens Dokkeskjærene skimtes i sjøen helt til høyre, der Dokkeskjærskaien ble anlagt over hundre senere (1918).
Norske kunstnere bak bildene?
Trønderen J. F. L. Dreier (1775-1833) ble med årene Bergens egen tegnemester, og laget en rekke prospekter av byen og innbyggerne. Dreier laget imidlertid også motiver fra resten av landet. Kilde: Norsk folkemuseum/Digitalt Museum.
Til sammen viser de to prospektene Bergen og områdene rundt byen tidlig på 1800-tallet. Overbibliotekar Hallvars S. Bakken fra UB Bergen som forsket på disse bildene på 1960-tallet hevdet at begge disse bergensmotivene var basert på tidligere Dreier-motiver. Han mente dessuten at også andre bilder i bokverket opprinnelig var utformet av Dreier på en reise tegneren tok østover til Svinesund tidlig på 1800-tallet, samt at flere av bildene i Boydell’s Picturesque Scenery of Norway antagelig var hentet fra en rekke ulike norske kunstnere.
Selv om vi altså kan anta at mange av de praktfulle kobberstikkene som presenteres i Boydell’s bok ikke er basert på Edys egne skisser, er boken uansett et fantastisk verk og en viktig kilde til både Bergens og andre norske byers topografi og utseende på begynnelsen av 1800-tallet.
Litteratur:
Bakken, H. S.: Bergen fra sjøsiden. I: Bergens Tidende. 21. desember 1961.
Bakken, H. S: City of Bergen. I. Bergens Tidende. 27. juni 1964.
På Høyden tester nå ut Commento som ny kommentarfeltløsning. Logg inn med en Google-konto eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under.
Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
