Arkitekten bak Plan S, Robert-Jan Smits, besøkte Norge i 2017, da han var EUs generaldirektør for forskning. Foto: Siri Øverland Eriksen
Arkitekten bak Plan S, Robert-Jan Smits, besøkte Norge i 2017, da han var EUs generaldirektør for forskning. Foto: Siri Øverland Eriksen

Mannen bak Plan S vil erobre verden med åpen publisering

Open Access. Opphavsmannen til Plan S, Robert-Jan Smits, ser for seg at hele verden kan innlemmes i planen om åpen publisering. Noe annet kan bli svært risikabelt, mener kritikerne.

Publisert   Sist oppdatert

Den knappe tiden for en så radikal omlegging som Plan S utgjør, hindrer ikke planens opphavsmann i å spille ut at neste steg for prinsippet med åpen vitenskapelig publisering er å ta over hele verden.

— Dette har virkelig antatt en global dimensjon, og for øyeblikket kjemper jeg mest mot tiden, sier Robert-Jan Smits, byråkraten som omtales som «arkitekten bak Plan S» i et nylig interjvu med Times Higher Education.

Fakta

Plan S

4. september 2018 annonserte en gruppe nasjonale forskningsråd, med støtte fra EU-kommisjonen og det europeiske forskningsrådet, Plan S om åpen tilgang.

Målet er umiddelbar åpen tilgang til all publisering av forskningsresultater som er basert på offentlige midler fra nasjonale forskningsråd og det europeiske forskningsrådet.

Hittil har 14 nasjonale forskningsråd skrevet under.

Adm.dir. John-Arne Røttingen i Forskningsrådet og David Sweeney i Research England skal lede en arbeidsgruppe som skal jobbe med innføringen av Plan S.

Les mer om Plan S her

Smits forteller at svært mange amerikanske og japanske myndighets- og sektorrepresentanter har meldt interesse for å diskutere planene, og at han selv har vært i diskusjoner med representanter for Det hvite hus.

— Neste steg blir å starte dialog med India, Sør-Afrika og Kina, sier Smits til tidsskriftet.

Kan ikke vente på verden

Smits var fram til februar i år generaldirektør for for forskning for EU-kommisjonen. Nå er han spesialrådgiver for Open Access for samme kommisjon.

Smits mener kontakten med myndigheter og institusjoner utenfor Europa har vært nyttig for å rette opp feilaktige oppfatninger om planen:

— Store forlag har ofte sagt at de kun kan endre på sin publiseringsprosess hvis dette er et globalt prosjekt. Til det har jeg alltid svart at hvis vi venter til hele verden står bak Plan S, kommer vi aldri i mål. Vi må konsentrere oss om Europa først, men nå ber vi resten av verden om å bli med i koalisjonen.

Kan skje mye i USA

Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Foto: Nils Martin Silvola
Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Foto: Nils Martin Silvola

4. september i år kunngjorde en europeisk koalisjon av nasjonale forskningsråd at de hadde signert prinsippdokumentet «Plan S», som innebærer at de etter 1. januar 2020 krever at resultatene av forskningen de finansierer skal publiseres på åpne plattformer.

Diskusjonen i norsk og europeisk akademia har gått varm siden det, men på samme tid foregår det utstrakt kontakt med verden rundt. Det bekrefter John-Arne Røttingen, administrerende direktør for Forskningsrådet:

— Smits' oppdrag fra EU-kommisjonen nå er å gjøre denne «outreachen», og det er et viktig arbeid. Åpen tilgang er jo noe alle forskningssystemer i utgangspunktet har som målsetning, og da er det en fordel at vi legger opp til å jobbe for en felles internasjonal standard for hvordan man bidrar til den overgangen, sier Røttingen til Khrono.

Han forteller at USA på regjeringsnivå lenge har hatt en eksplisitt målsetning om åpen publisering.

Det er helt klart stor interesse for Plan S i USA, og det kan godt være at de tar noen grep i løpet av 2019.
John-Arne Røttingen
Adm. dir., Forskningsrådet

— Det er helt klart stort interesse for Plan S i USA, og det kan godt være at de tar noen grep i løpet av 2019, sier Røttingen.

Khrono kunne nylig fortelle at Røttingen skal lede en europeisk arbeidsgruppe som skal jobbe med hvordan innføringen av Plan S kan foregå i praksis.

— Har ingen garantier

Det er ikke engang to måneder siden Plan S ble lansert, men den kontroversielle planen for full åpen tilgang allerede innen 2020 har blitt heftig diskutert siden dag én.

Khrono har i skrivende stund publisert minst 25 artikler og innlegg om planen.

PRIO-direktør Henrik Urdal har tidligere uttrykt bekymring for negative konsekvenser for blant annet internasjonale forskningssamarbeid i Khrono:

— Fremragende amerikanske og tyske forskere vil ikke ønske å være medforfattere på artikler når forskerne ikke får lov til å publisere i ledende tidsskrifter. De vil heller ikke ønske å inngå som partnere i prosjekter der slike krav stilles, skriver Urdal, som også omtaler 1. januar 2020 som en «fullstendig urealistisk tidshorisont».

Han lar seg ikke nevneverdig berolige av signalene om amerikansk entusiasme:

— Det er umulig for oss å vite hvor realistisk dette er, før det kommer noe konkret. Vår hovedkritikk om den urealistiske tidshorisonten er uansett stående: Å gjennomføre dette allerede fra 1. januar 2020 vil utsette det beste av norsk forskning for en utprøvningsfase vi ikke har noen garantier for at vil lykkes, sier Urdal til Khrono.

Bekymret for fragmentering

Urdal påpeker at amerikansk forskning finansieres av et utall «enkeltfundere», både offentlige og private:

— Jeg har ikke særlig tro på at man raskt får en særlig omfattende del av amerikansk forskningsfinansiering inn under Plan S. Det er for all del mulig at amerikansk tilslutning vil bidra til fortgang, men det er fremdeles veldig, veldig kort tid fram til 1. januar 2020, sier Urdal.

Også professor Lynn Kamerlin ved Uppsala universitet har trukket fram konsekvenser for internasjonale forskningssamarbeid overfor Times Higher Education:

— Hvis Nord-Amerika ikke tilslutter seg Plan S, er det stor risiko for at internasjonal forskning splittes opp i regioner, noe jeg anser som svært farefullt, sier Kamerlin.