Mening: Ostehøvel-kutt trumfer utdanning og forskning

Kontrastene mellom danskenes minister og vår egen i omtalen av institusjonenes frihet og økonomi er enorm, og vitner om at bare den ene har snakket med institusjonene og studentene.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) fra statsbudsjettet for 2015 fortsetter også for budsjettåret 2020. Styreleder av Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, sier til Forskerforum at den samlede sparingen allerede har nådd 1,2 milliarder. Det skulle bare mangle at dette ikke begynner å gå utover utdanning og forskning, det vil ikke lønne seg å spare seg til fant.

Regjeringens ostehøvel-kutt gjør at sektoren nok et år må se seg om etter hva som må kuttes internt på institusjonen. De første årene med ABE-kutt var kanskje nødvendig for sektoren, men nå går det rett og slett ut over kjerneoppgavene våre; utdanning og forskning.

Danmark har i budsjettforslaget for 2020 valgt å ikke gjennomføre et slikt type kutt. Begrunnelsen fra danskenes Utdannelses- og forskningsminister, Ane Halsboe-Jørgensen, er direkte vakker. Hun trekker frem hvordan gode utdanninger er en investering i fremtiden, og hvor viktig det er for studenter med kontakt med og tilbakemeldinger fra våre undervisere. Vår egen utdannings- og forskningsminister, Iselin Nybø, sier «Jeg har stor tillit til at sektoren vil klare kuttene.» Hun legger også til at «Det er fortsatt vekst i sektoren. Det er fortsatt håndterbart» om ABE-kuttene. Javel.

Vi er bekymret for at nok et år med ABE-kutt går ut over studentene. Dette skjer gjennom mindre kontakt med undervisere og teknisk-administrativt ansatte, mindre kapasitet til å drive med studentaktiv læring, laboratorie- eller andre praktiske øvelser som er spesielt viktig i mange viktige profesjonsutdanninger. Dette er alle viktige momenter for studenter, og som heller ikke er godt nok i dag. Kombinert med den evige limboen for faglige ansatte mellom søknadsskriving, forskning og undervisning, vil de foreslåtte kuttene i praksis gi studenter ved norske institusjoner et dårligere tilbud.

For våre tre institusjoner handler dette i 2020 om til sammen 34,2 millioner kroner. Dette er midler som kunne og burde blitt brukt på utdanning og forskning i en region som i løpet av de neste årene må gjennom store endringer i arbeidslivet. Det finnes grenser for hvor mange millioner det er mulig å spare inn uten at kuttene skal gå utover disse to oppgavene. Nå har vi nådd den grensen.

Nybø gjemmer ABE-kuttene bak fine ord om satsinger i sektoren. Likevel forstår alle som jobber med institusjonenes kjernevirksomheter at dette ikke er en satsning på utdanning, forskning, på det grønne skiftet eller fremtidens Norge. Dette er politikk som i beste fall gjør at norske høyere utdanningsinstitusjoner holder seg på status quo, i verste fall fører til færre studenter som gjennomfører høyere utdanning, og færre millioner fra EU sitt Horizon-prosjekt.

Det er på tide at Nybø og resten av regjeringen innser at høyere utdanning verken bør eller skal gambles med. Som Halsboe-Jørgensen sier: «Vi vil gi institusjonene stabile rammer, i stedet for at de hele tiden skal lete etter nye steder å spare.» Hva skal man si… Det er deilig å være norsk i Danmark.