— Jeg har ikke fått svar fra Forskerforbundets leder på hvilke rettigheter som man mister under CC-BY-lisensen, skriver professor Alex Hansen. Foto: Dag Hellesund

Økonomien bak publisering under åpen tilgang

Åpen tilgang. Det er intet i veien med at forlag er kommersielle. Alt er i veien med den tradisjonelle forretningsmodellen basert på abonnement, skriver NTNU-professor Alex Hansen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ja, Torbjørn Skardhamar, la oss se nærmere på økonomien bak publisering under åpen tilgang. Og la oss ta for oss Frontiers Media ASA som et eksempel på et nytt forlag startet som følge av media-revolusjonen vi er midt inne i, en revolusjon som man lett kan argumentere for er større enn den Gutenberg satte i gang.

Under den tradisjonelle publiseringsmodellen gir man bort eierskapet og gir forlagene rett til evig og derved ubegrenset inntekt på dette.

Alex Hansen

Først litt bakgrunn. Frontiers ble startet i 2007 av forskere ved Ecole polytechnique fédérale de Lausanne. Idéen var å skape et forlag hvor alle avgjørelser er i hendene på aktive forskere. Jeg fant idéene bak Frontiers svært spennende og søkte med hell redaktørjobben for deres nye Frontiers in Physics da tidsskriftet ble startet i 2013.

Altså, Frontiers har over 400 ansatte per i dag. Disse må ha lønn. En vanlig tommelfingerregel sier at man må ha en inntekt på én million kroner per ansatt for å få en virksomhet til å gå rundt. Med 30.000 publiserte artikler i 2018, må inntekten være rundt 13.500 kroner per artikkel for at virksomheten skal bære seg. Legg så til rundt 10 prosent som settes av for å kompensere for de forfattere som ikke har råd til APC (Article Processing Charge). Da havner man på rundt 15.000 kroner. Gjennomsnittlig APC hos Frontiers i 2018 er 1600 euro. Frontiers har en differensiert APC slik at de veletablerte tidsskriftene subsidierer de unge.

Dette er tall som er helt rimelige. Sammenlign disse med Elsevier som har rundt 35 prosent i fortjenestemargin. Under åpen tilgang betaler man én gang for kjøp av de tjenester som er nødvendige for å publisere, og man beholder eierskapet til arbeidet. Under den tradisjonelle publiseringsmodellen gir man bort eierskapet og gir forlagene rett til evig og derved ubegrenset inntekt på dette.

Det er intet i veien med at forlag er kommersielle. Alt er i veien med den tradisjonelle forretningsmodellen basert på abonnement.

Men, jeg har ikke fått svar fra Forskerforbundets leder på hvilke rettigheter som man mister under CC-BY-lisensen. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i hennes kommentar Plan S: Dessverre ingen «misforståelse» at forskere må gi fra seg rettigheter som stod i Khrono 3. juli. Mine etter hvert mange artikler publisert under CC-BY-lisens har følgende påskrift:

«Copyright © 2019 Pradhan, Kjellstadli and Hansen. This is an open-access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (CC BY). The use, distribution or reproduction in other forums is permitted, provided the original author(s) and the copyright owner(s) are credited and that the original publication in this journal is cited, in accordance with accepted academic practice. No use, distribution or reproduction is permitted which does not comply with these terms.»

Er det ikke dette forskning går ut på: La andre bygge på ens arbeid som man selv bygger på andres? Om Norsk Hydro skulle fatte interesse for det jeg gjør, hva er galt med det?

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS