Skuespillerprotest mot Nord universitet som vil droppe filmundervisere fra Oslo

Over 100 tidligere studenter ved Teaterproduksjon og skuespillerfag, har skrevet brev til rektor ved Nord universitet.

Khrono treffer to av brevskriverne i Oslo. Det første Ane Øverli og Kingsford Siayor understreker er at deres protester ikke har noe å gjøre med debatten rundt en eventuell flytting av utdanningen fra Verdal til Levanger.

— Det er det faglige innholdet og kvaliteten i utdanningen vi som tidligere studenter er opptatt av. Vi er svært urolige for at det utdanningstilbudet vi selv har hatt stor glede av nå kan bli kraftig svekket, sier Øverli.

Hun legger til:

— Grunnen til at vi reagerer så kraftig, og at så mange av oss gjør det, er at dette faget var så viktig for oss og vi frykter at nåværende studenter ikke vil få den faglige kvaliteten de er lovet.

Se også: Les hele brevet her

— Unikt innblikk i arbeidslivet og bransjen

Striden står rundt det som har blitt kalt Verdalslaboratoriet. Et fem ukers prosjekt alle studentene er gjennom på slutten av sitt tredje år.

Her samarbeider studentene om å skape nye filmhistorier sammen med noen av landets beste filmfotografer, manusforfattere og regissører.

Slik de tidligere studentene har oppfattet situasjonen skal dette fagtilbudet, som de har opplevd som helt essensielt og uunnværlige i hele utdanningen strupes økonomisk, og dermed blir tilbudet kraftig forringet.

— I disse ukene får studentene møte filmfolk med bakgrunn fra alle sjangre. Vi får en helt unik tilknytning til bransjen, lærer utrolig mye og skaffer oss også et nettverk, forteller Kingsford Siayor, og legger til i tråd med brevet de tidligere studentene har skrevet:

— Slik vi forstår situasjonen er ingenting besluttet, men det er gjort vurderinger og utformet forslag til endringer som vi mener er sterkt negative for norsk teater og film.

Ønsker å bruke egen og lokal kompetanse

Egil Solli er dekan for Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag på Nord universitet. Bachelorutdanningen i Teaterproduksjon og skuespillerfag ligger til hans fakultet og ansvarsområde.

Solli trekker fram at teaterutdanningen ved Nord universitet er en bachelorutdanning som tilbyr film i 2. klasse (TEA 295) og film 2 i 3. klasse (TEA 395). Film 2 utgjør til sammen 5 prosent av undervisningen. Han forteller videre at frem til nå er undervisningen i 3. klasse blitt organisert på følgende måte:

De 16 studentene man har i år i 3. klasse blir delt inn i fire grupper. De fire gruppene jobber sammen med en lydtekniker, en regissør og en manusforfatter hver i fem uker. Til sammen 12 personer fra filmfaglige miljø i Oslo leies inn til denne jobben.

Solli understreker at dette er en kostbar løsning.

— Nord universitet har et godt filmfaglig miljø i Steinkjer. I stedet for å leie inn kompetanse fra Oslo, ønsker vi å bruke kompetansen vi har i Nord universitet, og dra nytte av de synergiene det gir. Ved eventuelt behov for innleie ønsker vi å bruke regionale filmfaglige miljø, samt integrere filmfaget i den øvrige utdanningen i 3. klasse ved teaterutdanningen, forteller Solli.

— Unikt fag i norsk og europeisk sammenheng

I brevet fra studentene skriver de blant annet:

«Vi som har undertegnet dette brevet er alle tidligere studenter og nå utøvende kunstnere. Vår oppfatning er at vi kan gi deg informasjon og vurderinger av det vi oppfatter som et nasjonalt viktig studietilbud. Vi vil derfor gjerne ha et møte med deg for å utdype det vi i dette brevet kortfattet har beskrevet.»

Videre heter det:

— I de ti årene Verdalslaboratoriet har eksistert har det gitt studentene en nødvendig faglighet, og det har påvirket filmbransjens syn på arbeid med skuespillere og ikke minst syn på skuespillerutdanningen ved Nord-Universitet.

I brevet understreker de tidligere studentene at Verdalslaboratoriet er et helt unikt fag i nasjonal og europeisk sammenheng.

De trekker fram at flere filmer og andre profesjonelle produksjoner og prosjekter har blitt gjennomført etter endt studie som følge av Verdalslaboratoriet.

Mener utdanningens posisjon står i fare

— Hvis Nord universitet beslutter at nettverket inn mot filmbransjen strupes vil det gå ut over utdanningens renommé, studentenes læringsutbytte og mulighetene de vil ha i arbeidsmarkedet, skriver de over 100 utøvende kunstnerne innen teater og filmproduksjon, som alle har vært studenter ved Nord universitet.

Øverli og Siayor trekker også fram at man i våre dager er veldig opptatt av og det er et sentralt politisk mål for høyere utdanning at utdanningene skal ha stor arbeidslivsrelevans og hjelpe studenten til en god kontakt med arbeids- og næringsliv. I tildelingsbrevet fra departementet til Nord universitet for 2019 er dette uttrykt som at universitetet skal «styrke studieprogrammenes arbeidslivsrelevans».

— Utdanningstilbudet som nå blir foreslått endret var det mest sentrale for å tilfredsstille akkurat disse elementene i denne utdanningen. Blir det tatt bort, blir utdanningen kraftig svekket, og det er et spørsmål om den vil klare å opprettholde sin nasjonale status, understreker både Siayor og Øverli til Khrono.

Brevskriverne har bedt om møte med konstituert rektor på Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, og de håper å få en god dialog med universitetets ledelse.

— Det er bra studentene er engasjert

— Hva tenker dere om innholdet i brevet, forstår du/dere bekymringen til studentene?

— Brevet er et tydelig signal på at tidligere studenter er engasjert i utdanninga, noe vi synes er positivt, svarer dekan Egil Solli.

Han legger til:

— Det er også lett å forstå at engasjerte folk blir bekymret når det oppstår endringer. Til det vil vi si at disse endringene er gjort for å gi filmfaget den plassen og den størrelsen det skal ha i utdanningen.

— Det kan virke som om de tidligere studentene tror faget skal få mindre plass i utdanningen. Det motsatte er tilfellet. Endringen gjør at filmfaget blir mer integrert i resten av utdanningen, og det er et ønske om mer internt og regionalt samarbeid innenfor filmfagmiljøet. Dette vil – som studentene sier – føre til at man i studiet i mindre grad får jobbe med bransjefolk fra Oslo. Men det betyr ikke at kvaliteten blir dårligere. Det har også kommet tilbakemeldinger fra studenter på at de ønsker endringer i organiseringen av filmfaget, mener Solli.

— 25 prosent av ressursene til et fag som utgjør 5 prosent av undervisningstiden

— Er endringene gjort av økonomiske årsaker?

— Alle universitet er pålagt å drive kostnadseffektivt. Når vi ser at vi kan tilby en løsning som gir oss god kvalitet og til en rimeligere pris, så ønsker vi selvsagt det, svarer Solli.

— Er dere fornøyd med prosessen som ligger til grunn?

— De små endringene vi nå gjennomfører i organiseringen av et lite fag, er helt nødvendige og ønsket fra flere studenter. Vi er opptatt av å tilby god kvalitet i teaterutdanningen. Det er vi kjent for å gjøre, og det kommer vi til å fortsette å gjøre. De endringene vi når gjør, burde vi ha gjennomført på et tidligere tidspunkt, sier Solli.

— Hvor mye penger sparer man?

— Vi kan gjennom disse endringene omdisponere rundt regnet 2 millioner kroner. Dette utgjør ca. 25 prosent av utdanningens driftsbudsjett – midler som fram til nå har vært brukt på et fag som har opptatt ca. 5 prosent av undervisningstiden. Det er dette misforholdet vi ønsker å gjøre noe med. Midlene forsvinner ikke fra utdanningen, men brukes til det øvrige faglige arbeidet til beste for studentene.

— Kommer du/dere til å treffe brevskriverne?

— Tidligere studenter er alltid velkomne, både for å snakke om utdanning og andre ting. Dersom de ønsker et møte omkring dette, er det bare å ta kontakt.

Flere som er bekymret

En annen som har sendt sin egen støtteerklæring til dagens undervisningsopplegg ved teaterutdanningen er Hilde Susan Jægtnes, deltaker i Verdalslaboratoriet 2014 og 2015.

Hun er manusforfatter for film og TV og er manusforfatter på Hjertestart (nominert til Amanda for beste manus 2017), og flere andre kjente filmer som nå er i produksjon.

Jægtnæs skriver i sitt støttebrev:

— I dag er norsk film under større trussel enn på lenge, med den konservative, finansielt tilbakeholdne regjeringen og et filminstitutt som strever med å formulere visjoner og kvalitetsbegreper som bransjen kan samles om. I slike tider er det avgjørende å dyrke alternative arenaer for utvikling og produksjon av filmfortellinger, skriver hun, og legger til:

— Verdalslaboratoriet er et kontrollert arnested for nye historier fortalt i filmmediet der regissør, manusforfatter, fotograf og skuespillere jobber frem og produserer kreativt materiale som likeverdige samarbeidspartnere og utøvere. Dette gjør Verdalslaboratoriet til en av de få arenaene i norsk film som utforsker og optimaliserer den kreative prosessen uten at det går på bekostning av kompetanse eller kvalitet. Laboratoriets suksess er ikke minst takket være Ragna Lindboes mangeårige innsats som general, visjonsbærer og tilrettelegger med sin sjeldne menneskekunnskap, filmfaglige kompetanse og forståelse for skapende prosesser.

Og Jægtnæs avslutter:

— Uten Verdalslaboratoriet vil den norske filmbransjen miste et uvurderlig treffpunkt og kreativt utprøvningssted som ofte har resultert i fremtidige prosjektsamarbeid og partnerskap.