Øyvind Eikrem kan ha fått uheldige psykiske belastninger som følge av reaksjoner fra kolleger i kjølvannet av intervjuet i Resett , konkluderer en faktaundersøkelse ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU. Foto: Torkjell Trædal

5 måneder etter Resett-intervju: En «trykkoker» på NTNU-institutt, viser fersk faktaundersøkelse

Eikrem-saken. Ytringsfrihetsdebatten i kjølvannet av Eikrem-saken på NTNU opplevdes som svært belastende for mange, viser en faktaundersøkelse gjennomført ved Institutt for sosialt arbeid nylig.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etterdønningene fra intervjuet som førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU gjorde med det kontroversielle nettstedet Resett i september i fjor er fortsatt ikke over.

Fakta

Dette er Eikrem-saken

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved Institt for sosialt arbeid ved NTNU ble i september intervjuet av nettstedet Resett i forbindelse med drapet på to afghanske mindreårige asylsøkere i Trondheim.

I etterkant av intervjuet ble Eikrem kalt inn på instituttlederens kontor hvor han ble kritisert for uttalelsene til nettstedet, både av leder og nestleder ved instituttet.

Intervjuet førte til en diskusjon om akademisk ytringsfrihet ved NTNU. Rektor Gunnar Bovim var var tydelig på at ytringsfriheten ved NTNU er absolutt.

To måneder etter intervjuet med Resett avslører Khrono at 44 studenter har signert et opprop mot Eikrem i forbindelse med uttalelsene. Eikrem fikk beskjed om å behandle brevet konfidensielt for å verne studentene og arbeidsmiljøet ved NTNU. Og med denne «munnkurven» ble diskusjonen om ytringsfrihet aktuell igjen.

I januar ble det avholdt møte på instituttet der også rektor Gunnar Bovim var tilstede.

Khrono kan her fortelle at man er i gang med flere undersøkelser i saken, og metoden som blir brukt er faktaundersøkelsen.

Uttalelsene hans om det kulturpsykologiske bakteppet for drap blant mindreårige asylsøkere i Trondheim skapte sterke reaksjoner internt på instituttet og arbeidsplassen hans.

Khrono har den siste tiden skrevet flere saker om såkalte faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter, en metode som viser seg å være svært omstridt. NTNU gjennomfører en slik undersøkelse i forbindelse med den såkalte Steinnes-saken der en tidligere leder i Forskerforbundet ble omplassert mot sin vilje fra et institutt med store arbeidsmiljøproblemer.

Belastende debatt om ytringsfrihet på NTNU

Nå viser det seg at instituttet til førsteamanuensis Øyvind Eikrem også gjennomfører faktaundersøkelse i den såkalte Eikrem-saken.

Fire måneder etter intervjuet i Resett, ble det i januar i år gjennomført en såkalt faktaundersøkelse ved Eikrems institutt.

Khrono har lest deler av rapporten, samt konklusjonen i undersøkelsen.

Der heter det blant annet at ytringsfrihetsdebatten i mediene i kjølvannet av Eikrem-saken opplevdes svært belastende for mange på instituttet. Den førte til et «særs anstrengt» arbeidsmiljø, og Eikrem kan, som følge av å ha blitt omtalt av andre ansatte på et møte 11. desember i fjor, ha blitt utsatt for det som i arbeidsmiljøloven karakteriseres som «uheldige psykiske belastninger».

Noen av uttalelsene til nestlederen ved instituttet karakteriseres i konklusjonen som «utilbørlig opptreden», mens kartleggingsgruppen er splittet i synet på om en kollega som uttalte seg om Eikrems skikkethet i jobben er i strid med arbeidstakerens «integritet og verdighet» (jf. aml.§ 4-3 (1)).

Gjennomførte faktaundersøkelse etter varsel fra Eikrem

Etter det Khrono kjenner til ble faktaundersøkelsen gjennomført av interne krefter ved NTNU og det er litt over en håndfull utvalgte ved instituttet som har blitt intervjuet. Bakgrunnen skal, etter det Khrono har grunn til å tro, være et varsel som Eikrem sendte inn til ledelsen i desember i fjor etter at han var blitt informert fra flere hold om at det hadde vært et instituttmøte 11. desember 2018.

Eikrem selv var ikke til stede på møtet fordi han var sykemeldt. Men han som person skal likevel ha vært tema i store deler av møtet der mange av instituttets ansatte deltok.

Mange ansatte var til stede da nestleder omtalte Eikrems «slette moral».

Eikrem reagerer ifølge varselet han sendte inn i desember på det som skal ha blitt sagt om ham under møtet 11. desember. Blant annet skal en ansatt ha uttalt at Eikrem ikke er skikket til å undervise på Institutt for sosialt arbeid.

Nestleder ved instituttet skal blant annet ha uttalt seg upassende om Eikrem i møtet, før flere tilstedeværende på møtet skal ha stoppet ham. Han skal ha forlatt møtet i affekt før det var slutt.

Nestlederen skal ifølge tidligere uttalelser til Khrono ha ment at han har vært misforstått i saken, i forbindelse med en epost han sendte hvor han ba Eikrem gå i seg selv. Dagen før møtet skal han ifølge rapporten ha kalt den ikke tilstedeværende Eikrem for «hestkuk» og/eller «drittsekk» framfor flere kolleger.

Instituttmøtet i desember skal ha blitt ledet av instituttleder Riina Kiik. Dekan Marit Reitan var også til stede. Det er uklart hvor mange som var til stede under møtet i desember - enkelte antyder 25, mens andre sier nærmere 50.

Deler av rapporten beskriver emosjonelle scener som utspilte seg.

«En trykkoker» på instituttet

Etter det Khrono kjenner til er instituttet delt inn i et flertall som er kritisk til Eikrems intervju og uttalelser i Resett, en gruppe som ikke involverer seg i diskusjonen, samt en mindre gruppe som mener Eikrem er utsatt for dårlig behandling.

Etter det Khrono er kjent med mener også flere at NTNU-ledelsen la lokk på Eikrem-saken, internt. Flere av de ansatte skal ha oppfattet det som om de ble pålagt munnkurv i saken, fordi den skulle håndteres «høyere opp i systemet». Folk skal også ha fått beskjed om å slette eposter og «trollmail» i saken.

Forholdene ved instituttet blir av flere karakterisert som «en trykkoker», og at det omtalte møtet initiert av ledelsen men med uklar agenda, der Eikrem, som også da var sykmeldt, ble tema.

Faktaundersøkelsen ble gjennomført på bakgrunn av Eikrems innsendte varsler/klager på saken.

Varslingsrutiner

Ifølge NTNUs varslingsrutiner, pkt 2.5.1, heter det blant annet: «Ved varsel på NTNU-nivå skal saken kartlegges ved gjennomføring av en faktaundersøkelse. Kartleggingen skal med utgangspunkt i varselet gi en best mulig beskrivelse av de faktiske forhold. Ut fra en samlet vurdering skal rapporten konkludere om varslingsgrunnlaget er reelt og om mulig skissere tiltak for å løse konflikten. Konklusjonene i faktaundersøkelsen har som målsetting å gi Rektor et gjennomtenkt grunnlag for å fatte beslutning.»

Khrono er også kjent med at det to måneder før dette omtalte møtet ble sendt inn et annet varsel fra Eikrem som handler om NTNU-ledelsens håndtering av de motsetninger som oppsto i kjølvannet av Eikrems intervju, og prosessen rundt dette, samt oppropet fra studentene.

I denne kartleggingen som nå pågår, skal det være leid inn et eksternt advokatfirma som også gjennomfører ytterligere en faktaundersøkelse.

Vil ikke uttale seg

Khrono har vært i kontakt med et flertall av de som har vært til intervju i forbindelse med den første faktaundersøkelsen i Eikrem-saken. Ingen av dem ønsker å kommentere saken.

Kartleggingsgruppen konkluderer blant annet med at nestlederen ved instituttet har utsatt Eikrem for «utilbørlig opptreden», jf. aml. § 4-3 (3), ved å ha omtalt Eikrem i nedsettende ordelag i opptakten til møtet, både i dagene før møtet og i møtet den 11.12.2018. Dette gjelder særlig fordi Eikrem er sykmeldt og ute av miljøet.

Nestlederen ved instituttet sier til Khrono at han har beklaget seg for ting han har sagt og bekrefter at han har vært i et meklingsmøte med Eikrem. Men han vil ikke uttale seg om saken i mediene.

Dekan Marit Reitan er en av dem som også har vært intervjuet i undersøkelsen. Hun vil heller ikke uttale seg om saken, ettersom den ifølge henne ikke er ferdigbehandlet og det ifølge Reitan er HR-sjef ved NTNU, Arne Hestnes, som er ansvarlig for undersøkelsen.

Hestnes har ikke besvart Khronos henvendelser.

Ikke om ytringsfrihet

Det omstridte instituttmøtet fant sted en uke etter at styret ved Institutt for sosialt arbeid hadde vedtatt en støtte til instittuttledelsens håndtering av Eikrem-saken og samtidig bedt om en tillitserklæring til ledelsen fra NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Rektor Bovim gjennomførte også tidligere i år et møte med instituttet, men man kom ikke noe nærmere en løsning.

Instituttleder Riina Kiik sa til Khrono den gangen at Eikrem-saken ikke handler om ytringsfrihet.

— Det var fordi dette ikke handler om ytringsfrihet, men om profesjonen og gråsoner for hva man kan si, sa hun den gangen.

Eikrem sykemeldt i tre måneder

Hovedpersonen selv, førsteamanuensis Øyvind Eikrem, er etter det Khrono kjenner til sykemeldt på tredje måneden, og han ønsker ikke å kommentere verken varslene han har sendt inn, faktaundersøkelsen som pågår eller den som allerede er gjennomført. Men han bekrefter overfor Khrono at han har vært inne til intervju.

Eikrem henviser imidlertid til Forskerforbundet.

Leder i Forskerforbundet, Guro Lind, ønsker ikke å kommentere den konkrete faktaundersøkelsen i Eikrem-saken. Hun understreker at hun uttaler seg om faktaundersøkelser generelt.

Vår erfaring er at faktaundersøkelser i praksis ikke nødvendigvis fører noe godt med seg i arbeidslivskonflikter, sier leder i Forskerforbundet, Guro Lind. Foto: Siri Ø. Eriksen

Lind: Faktaundersøkelser fører ikke noe godt med seg

— Det er ledelsen som har ansvaret for å håndtere konflikter i arbeidsmiljøet. Man kan spørre seg om bruken av faktaundersøkelser er en ansvarsfraskrivelse, sier hun og mener at intensjonen med faktaundersøkelser er god, at man på bakgrunn av varsler og ved store konflikter oppretter et uavhengig utvalg som skal gå gjennom saken og finne ut hva som har skjedd.

— Vår erfaring er imidlertid at faktaundersøkelser i praksis ikke nødvendigvis fører noe godt med seg i arbeidslivskonflikter. Ansatte opplever ofte at de ikke blir hørt eller at de ikke fremstilles korrekt, og at undersøkelsene kan oppleves som å ta arbeidsgivers side, sier forbundslederen og peker på at det er et tankekors at det er arbeidsgiver som er oppdragsgiver.

...svært uklokt å basere seg på en metode som er så kontroversiell.

Guro Lind

— Det kan virke som man i universitets- og høgskolesektoren bruker faktaundersøkelser på forhold som burde vært løst på enklere måte fra ledelsens side, og at man iverksetter et stort apparat som rett og slett kan bidra til å eskalere konflikter, sier hun.

Til spørsmål om de metodene som brukes i intervju-undersøkelsene sier hun:

— Det har kommet kritikk mot denne metoden fra flere hold. Hvis målet er å løse en vanskelig arbeidsmiljøkonflikt, virker det svært uklokt å basere seg på en metode som er så kontroversiell, mener Guro Lind.

Det var Universitetsavisa som omtalte Eikrem-saken først. 11 dager etter intervjuet med Resett ble det dermed kjent at Eikrem hadde blitt kalt inn til møte hos instituttlederen som følge av intervjuet og uttalelsene han kom med.

To stipendiater i sosialt arbeid skrev også at Eikrem med uttalelsene sine bidro til å spre høyreradikal propaganda, samt at han brøt med de etiske retningslinjene til sosialt arbeid og utdanningen som sådan.

Andre igjen, blant annet professorene Kjell Lars Berge og Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo, gikk hardt ut mot instituttledelsen og mente at det var ledelsen som fortjente refs fordi de manglet forståelse for forskeres ytringsfrihet og den akademiske friheten.

Les også: Mer om Eikrem-saken her

(Khrono har valgt å anonymisere de fleste av de intervjuede i den omtalte faktaundersøkelsen, da det er prinsippene og ikke enkeltansatte som etter vår vurdering har størst offentlig interesse. Involverte ledere er ikke fullt ut anonymisert. Khrono har underveis i arbeidet med denne saken blitt kontaktet av kommunikasjonsansvarlig på NTNU som sier at rapporten som omtales er en foreløpig rapport. Andre kilder hevder at det er sluttrapporten til kartleggingsgruppen. Red.mrk.)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS