Det er urealistiske forventninger hos juss-studentene om hvilke resultater de kan oppnå, mener studiedekan Erling Hjelmeng ved Det juridiske fakultet i Oslo. Foto: David Engmo

Felles tiltak for å dempe karakterpresset på juss

Karakterpress. Under 20 prosent av jusstudentene i Oslo fullfører på normert tid. Karakterpresset på jusstudiene er stort. Nå skal landets tre jussfakultet samarbeide om nye eksamensformer og andre tiltak for å dempe presset.

Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De tre rektorene Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet og Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, har sammen skrevet brev til sine jussdekaner der det kommer fram at rektorene er bekymret for gjentaksproblematikken ved de juridiske eksamene.

Bekymret over flere eksamensforsøk

I praksis betyr det at de er bekymret over at landets jusstudenter kan gå opp til eksamen for å forbedre allerede beståtte eksamener flere ganger. Rektorene peker på at bekymringen deres bunner i ressursbruken ved fakultetene, men også «i et større samfunnsøkonomisk bilde» og de adresserer nå den såkalte gjentaksproblematikken.

Studiedekanene på landets tre juridiske fakulteter deler rektorenes bekymring, viser svarbrevet de har sendt. Det er bare tre universiteter som har jussutdanning i Norge og nå skal de samarbeide om tiltak.

Studiedekanene skriver blant annet at det er på det rene at de juridiske profesjonsstudiene ligger høyt med hensyn til antall gjentak.

I 2017 sto Det juridiske fakultet for 43 prosent av alle gjentakene ved UiO (inkluderer også gjentak av ikke bestått eksamener), ved UiB er dette tallet 36 prosent og ved UiT er dette tallet 46 prosent viser tall fra databasen DBH.

Tall de har samlet inn viser at dette er en uheldig situasjon både for studentene som bruker lengre tid på studiene, og for samfunnet fordi studentene kommer senere ut i arbeidslivet, heter det i svaret fra studiedekanene.

Karakter-presset er et argument for å begrense adgangen til gjentak av eksamen.

Erling Hjelmeng

Høye kostnader

«Det er heller ikke grunn til å legge skjul på at det er høye kostnader knyttet til eksamensavviklingen. Det må derfor være en felles ambisjon at antall gjentak av eksamener på jusstudiet reduseres og at studentene i størst mulig grad gjennomfører på normert tid», heter det i svaret fra dekanene.

Samtlige av de tre juridiske fakultetene har en vei å gå for å få studentene sine til å gjennomføre studiet på normert tid.

I Oslo, for eksempel, fullfører under 20 prosent mastergrad i rettsvitenskap på normerte fem år. Bare 58-59 prosent har gjennomført masteren sin etter sju år, viser tall som Khrono har fått fra Universitetet i Oslo.

På jusstudiene i Tromsø er det rundt 35 prosent som gjennomfører på normert tid, og mellom 55 og 60 prosent etter seks år. Ved jusstudiene i Bergen har de ikke like og sammenlignbare tall i og med at mange kommer fra bachelorutdanning før de tar to år til en master.

Nye eksamensformer

Jussfakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø går nå sammen og ser på eksamensordningen for å finne andre måter å gjennomføre eksamen på. I svarbrevet til rektorene sine skriver de at dette kan dreie seg om alt fra

  • Kombinasjoner av semesteroppgave/mappeevaluering og skoleeksamen
  • Innføring av emnesperrer der dette ikke allerede finnes
  • Endring fra karakterer til bestått/ikke bestått i sammenhenger der dette er faglig forsvarlig og
  • Ytterligere begrensninger på antallet gjentak for den enkelte student.

I tillegg må også samarbeidet mellom fakultetene og studentorganisasjonene om å få ned karakterpresset videreføres og videreutvikles, mener de.

For karakterpresset på juss er stort, både ifølge studiedekanene og studentene selv.

Urealistiske forventninger

— Karakterpresset er stort og det er urealistiske forventninger hos studentene om hva de skal oppnå av resultater, sier studiedekan ved Det juridiske fakultet i Oslo, Erling Hjelmeng, til Khrono. Han viser til at det går rykter blant studentene om at man trenger A for å få jobb hos enkelte advokatfirmaer.

— Men det er langt mellom A-kandidatene. Snittet ligger på mellom C og D, men de fleste får relevante jobber likevel, sier Hjelmeng.

— Karakterpresset er et argument for å begrense adgangen til gjentak av eksamen, sier han. Han mener at en mulig løsning er å gå ned til to frie gjentak - mot dagens fire - mens man kan få to muligheter til for gjentak hvis man for eksempel får karakteren E eller D ved første forsøk.

De fleste av jusstudentene får relevante jobber selv om de ikke får A, sier studiedekan Erling Hjelemeng ved UiO. Foto: David Engmo

Fakultetet i Oslo skal vurdere innføring av emnesperre på fakultetet før sommeren. Innføring av emnesperre betyr at sisteåarsstudentene ikke kan ta opp igjen eksamen fra første år, slik de kan i dag. Men kun ta opp eksamener på det trinnet de befinner seg til enhver tid.

Begrensinger av antall gjentaksforsøk skal eventuelt universitetsstyret beslutte.

— Om det kommer et saksfremlegg fra oss på dette, er avhengig av prosessen vi har med Bergen og Tromsø, sier Hjelmeng.

Studentene protesterer

Studentene i Oslo er ikke glade for signalene. Studentavisen Universitas har skrevet om det eventuelle forslaget med færre forsøk på eksamen og det har ført til et protestbrev fra studentene med over 600 underskrifter til fakultetet, der det blant annet heter at studentene frykter for sin egen rettssikkerhet.

Aksel Jebsen la ut et åpent brev i Facebook-gruppa for jusstudentene ved UiO. Det snakkes om at den allerede begrensede gjentakskvoten på eksamen skal reduseres ytterligere, og studentene er ikke glade.

— Det er åpenbart at hvis dette skal ha virkning for de som allerede er innrullert ved Masterstudiet i Rettsvitenskap, vil endringen innebære en vilkårlig inngripen i etablerte rettigheter. Dette er rettssikkerhetsmessig betenkelig, sier Jebsen til avisa. Han er også studentrepresentant i fakultetsstyret.

Ikke bare oslofenomen

«Det er liten tvil om at arbeidsgiversidens vektlegging av karakterer ved ansettelse fører til et karakterpress for studentene. Dette er vi oppmerksomme på, og vi er interesserte i alle tiltak som kan dempe problemet», skriver studiedekanene i sitt brev.

Det vi har merket er at det er en stor konkurranse blant studentene om å komme inn som trainee, eller intership, i de store advokat-selskapene.

Halvard Fredriksen

Karakterpress er ikke noe oslofenomen. Studiedekanene i ved universitetene i Bergen og Tromsø opplever det samme.

— Karakterpresset er nok større på juss en på mange andre studier ved universitetet, sier studeiedekan Magne Frostad, ved UiT til Khrono. Han sier at de der jobber sammen med studentorganisasjonene for å synliggjøre at det er mange gode jobber man kan få uten en A, sier Frostad. Og også ved UiT er det langt imellom A-kandidatene.

Studieavdelingen på Det juridiske fakultet har beregnet gjennomsnittskarakterene for Masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT de siste fem studieårene.

1=E og 5=A, og funnet at snittet er – hvert studieår – en litt svak C

2012/2013: 2,91

2013/2014: 2,78

2014/2015: 2,78

2015/2016: 2,75

2016/2017: 2,83

— Hvis vi definerer A-kandidat som en kandidat med et karaktersnitt nærmere A enn B, har vi en til to per studieår, opplyser eksamensansvarlig på jus i Tromsø Kristin Johanne Bye til Khrono.

Konkurrerer om internship

Ved Universitetet i Bergen sier man det samme om karakterpress.

Studiedekan Halvard Fredriksen sier til Khrono at det er grunn til å tro at det er like ille karakterpress i Bergen som i Oslo og Tromsø.

Studiedekan Halvard Fredriksen, Universitetet i Bregen. Foto: UiB

— Vi er igang med en mindre reform her hvor vi blant annet ser på alternative eksamensformer, for eksempel bestått/ikke bestått.

— Men er karakterkravet hos arbeidsgiverne reelt eller er det en myte?

— Karakterkravet er noe studentene tror er der, med rette eller ikke. Det vi har merket er at det er en stor konkurranse blant studentene om å komme inn som trainee, eller intership, i de store advokatselskapene. Dette er attraktive sommerjobber som gjør at man konkurrerer på karakterer allerede fra første år, sier Fredriksen.

Han mener også at gjentaksproblematikken blir en ond sirkel.

— Hvis sisteårsstudenter kan ta opp igjen eksamen fra førsteåret vil det også være urettferdig for førsteårsstudentene som vil bli sammenlignet med nærmest ferdig utdannede jurister i vurderingsbunken, sier Fredriksen.

Fakta

Fullføring av jusstudier på normert tid

Jusstudiet ved Universitetet i Oslo er normert til 5 år, men det er under 20 prosent av studentene som fullfører til normert tid.

Etter 6 års studietid har fortsatt under halvparten av alle på kullet fullført,

Ved 7 års studietid har 58-59 prosent fullført.

På juss i Tromsø er gjennomføring på normerte 5 år ca 35 prosent. Og vel 50 prosent etter 6 år.

På juss i Bergen har de ikke sammenlignbare tall.

I 2017 sto Det juridiske fakultet ved UiO for 43 prosent av alle gjentakene (inkluderer også gjentak av ikke bestått eksamener).

Ved UiB er dette tallet 36 prosent og ved UiT er tallet 46 prosent (tall hentet fra DBH).

Ved UiO og UiB er det regler for hvor mange ganger man kan gjenta en bestått eksamen i løpet av studiet (kvote på gjentak).

Ved UiB og UiT har de også en begrensning som heter «emnesperre», som vil si at når du har gått videre på ett nytt studieår kan du ikke lenger gjenta en eksamen som ligger lenger tilbake enn ett studieår.

UiO hadde emnesperre tidligere, og vil behandle et forslag om å gjeninnføre emnesperren nå før sommeren.

Kilde: UiO og UiT

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS