Ønsker seg omkamp for valgt rektor

Det er 12 av landets rektorer på offentlige høgskoler og universiteter som er valgt av de ansatte. 9 av rektorene er ansatt, slik regjeringen mener skal være normalen.

Blant de 12 valgte rektorene teller vi også med rektor på Universitetet i Stavanger, Marit Boyesen, som er valgt, men der universitetet allerede har vedtatt at de skal gå over til ansatt rektor fra 1. august 2019 når Boyesen er ferdig med sin andre periode.

Agder skal avgjøre modell

Universitetet i Agder skal snart avgjøre om ordningen med valgt rektor skal videreføres, eller om universitetet skal gå over til «normalmodellen» med ansatt ledelse.

Spørsmålet er ute på høring på universitetet nå, med frist 1. juni, og universitetsstyret skal ta en beslutning i september.

Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiA, John Olav Bjørnstad, prøver å få fart på debatten om hvilken ledelsemodell universitetet skal ha.

— Vi skal ha et medlemsmøte om saken og deretter skal styret diskutere om medlemmene skal fristilles i denne saken. Så vil vi arrangere et debattmøte, der vi vil invitere eksterne fra institusjoner som har henholdsvis valgt eller ansatt rektor. Vi prøver å få opp engasjementet, for dette er en prinsipielt viktig sak, sier han.

Valgthriller sist

I 2015 ble det en valgthriller da Frank Reichert vant rektorvalget med bare fem stemmers overvekt over motkandidaten Sigbjørn Sødal i andre valgrunde.

• Les også: Valgthriller om rektor i Agder

— Det var et spennende valg og et overraskende valgresultat, sier Bjørnstad, som foreløpig ikke vil røpe hvilken modell han selv ønsker.

— Vi står under et press om å velge det som i UH-loven kalles normalmodellen, og mange opplever dette som et press mot demokratiet, men det er fordeler og ulemper ved begge modeller, sier han.

HSN fortsetter med ansatt rektor

Rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) kom fra stillingen som valgt rektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, til å bli ansatt rektor da HBV fusjonerte med Høgskolen i Telemark og ble HSN.

Aasen sier til Khrono at det ikke har vært tema hos dem å diskutere å gå tilbake til valgt rektor.

— Generelt kan jeg si at det ikke er de gamle universitetene som er forbilde for vårt universitetskonsept, sier Aasen.

Rune Nilsen er styreleder på HSN. Han understreker også at spørsmålet om valgt eller ansatt er et uaktuelt tema for dem.

— Vårt valg med å ha ansatt rektor var et viktig premiss når vi definerte vår organisasjonsstruktur, kultur og ledelse. Dette har vi jo nå også gjennom NOKUT-evalueringen fått gode tilbakemeldinger på, så det er ikke aktuelt for oss å endre dette, understreker Nilsen.

Vurderer omkamp på HSN

Hovedtillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag på HSN, Øyvind Bakke Reier, sier at han er tilhenger av valgt rektor, og det er også NTL sentralt.

— Kommer dere til å ta opp denne saken igjen?

— Det må vi å så fall først ha en intern prosess på, sier han.

Varsler ønske om omkamp på OsloMet

Anders Schjelderup Lyng er hovedtillitsvalg for Norsk Tjenestemannslag (NTL) på OsloMet. Både NTL og Forskerforbundet på det som da var Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), kjempet for å beholde valgt rektor på det som i dag er OsloMet.

Med 10 mot 1 stemme bestemte styret seg for å gå fra valgt til ansatt rektor rett før jul i 2014. Våren 2015 ble så Curt Rice ansatt som rektor og han startet i jobben 1. august 2015.

Les også: Styret vedtok ansatt rektor

— Vi har ikke diskutert dette så nøye enda, men standpunktet om valgt rektor har alltid vært viktig for NTL. Derfor kan jeg allerede nå signalisere at vi kommer til å søke omkamp om OsloMet skal få valgt rektor fra neste periode, sier Lyng til Khrono.

Han presiserer at det er aktuelt med omkamp på tross av at regjeringen nå har bestemt at det er ansatt rektor som skal være normalmodellen for institusjonene.

Forskerforbundet også

Forskerforbundet på HiOA og nå OsloMet var også tydelige for å beholde valgt ansatt ved institusjonen.

Hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren sier at de heller ikke har diskutert saken grundig enda.

— Men vil dere støtte et eventuelt arbeid for omkamp i saken om valgt eller ansatt rektor på OsloMet?

— Vi har ikke endret standpunkt siden sist, så dette vil vi helt klart støtte opp om når eller hvis den tid kommer, bekrefter Dahlgren overfor Khrono.

Fornøyd med resultatene med ansatt rektor

Styreleder på OsloMet, Trine Syvertsen, forteller at i styret på OsloMet har det så langt ikke vært diskutert om ordningen med ansatt rektor skal evalueres eller om man skal ha debatt om man skal tilbake til valgt rektor.

— Før man vedtok å bytte fra valgt til ansatt rektor ble det jo også gjort et grundig utredningsarbeid, og det ligger ingen føringer i vedtakene om at skiftet av ledelsesmodell skal evalueres, sier Syvertsen og legger til:

— Vi har etter at vi fikk ny ledelsesmodell på OsloMet gjennomført store positive og vellykkede prosjekter for vår institusjon, så som å få til et skifte til universitet. Etter at OsloMet gikk over til ansatt ledelse er jo også universitets- og høgskoleloven endret. Nå er det ansatt rektor og ekstern styreleder som skal være normalmodellen.

Syvertsen forteller at styret for OsloMet i juni skal ha en sak på sitt bord der man starter arbeidet med å rekruttere nye ledere til de stillingene der åremålet går ut sommeren 2019, først og fremst rektor og to prorektorer.

— Fagforeningene varsler ønske om omkamp for valgt rektor, hva tenker du om det?

— Dersom dette blir foreslått i styret vil vi diskutere det på vanlig måte. Så langt har vi hatt fokus på rekrutteringsarbeidet til åremålsstillingene som altså får sitt startskudd på vårt juni-møte, sier Syvertsen.

Ønsker ikke ny debatt av hensyn til institusjonen

Professor på senter for profesjonsstudier (SPS), Anton Havnes, er styremedlem valgt av de faglige ansatte på OsloMet. Han skriver til Khrono at han ikke har tenkt å forslå at spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor skal opp i styret ved OsloMet.

— Av både praktiske grunner og av hensyn til organisasjonens utvikling som universitet ser jeg det som lite relevant, og direkte uheldig, om det skulle bli en omfattende debatt om valgt eller tilsatt rektor ved OsloMet nå, sier Havnes og legger til:

— Jeg tror det lett kan bli en uryddig diskusjon om sak og person som ikke tjener OsloMet, tilsatte, utdanningene eller forskningen. Jeg har aldri sett på dette som et prinsipielt spørsmål, fordi jeg har vanskelig for å tro at det er tilsetting eller valg som er avgjørende for hvordan en leder fungerer.

— Når jeg gikk inn for tilsatt rektor var det mest av praktiske grunner og en serie med argumenter. Noen av disse argumentene ser ikke ut til å ha holdt, men det gir ikke grunnlag for å fremme sak om ny vurdering av valgt eller tilsatt rektor, for noen erfaringer trekker, slik jeg har erfart det, i én retning, andre i en annen retning, mener Havnes.

Godværsmodell? 


Ved Kunsthøgskolen i Oslo bestemte styret i februar 2018 å sette igang en utredning om valgt eller ansatt rektor.

RektorJørn Mortensen ble valgt i 2015 og sitter fram til 1. august 2019.

Saken er nå ute på høring med frist 3. mai, og deretter skal styret gjøre vedtak på junimøtet.

Høringsnotatet som rektor Mortensen har laget konkluderer ikke med at den ene modellen er bedre enn den andre, men han trekker fram fordeler og ulemper ved begge.

«Modellen med valgt rektor og delt ledelse blir av noen omtalt som en godværsmodell, der godt samarbeid mellom rektor og direktør er helt nødvendig. Andre vil hevde at modellen med ekstern styreleder og tilsatt rektor i like stor grad er en godværsmodell, og at et konfliktfylt forhold mellom ekstern styreleder og tilsatt rektor vil være minst like utfordrende», skriver han.

Volda-studenter på vippen

I mars 2017 sa styret ved Høgskulen i Volda med seks mot fem ja til å fortsette med ordningen med valgt rektor. Studentene var på vippen.

• Les også: Student berga fortsatt valgt rektor i Volda

Innstillingen til høgskoledirektøren om å beholde dagens ledelsesmodell ved Høgskulen i Volda (HVO) ble dermed vedtatt med knappest mulig flertall.

Utvalg utreder i Molde

Ved Høgskolen i Molde er Steinar Kristoffersen valgt rektor. Han tok over etter at Hallgeir Gammelsæter trakk seg etter to år som rektor. Kristoffersen vant valget og sitter til 31. juli 2019.

— Skal dere diskutere om dere skal ha ny modell?

— Styret vedtok 8. mars å sette ned et utvalg som skal utrede ledelsesmodell for Molde, forteller Kristoffersen.

Han legger til:

Utvalget har frist til å levere sin utredning til slutten av august, og så ser vi for oss endelig behandling av saken 25. oktober.

— Har du gjort deg nye tanker om modell for ledelse?

— Jeg var tydelig på at jeg var for valgt rektor da jeg stilte til valg. Nå vil jeg avvente vår egen utredning og gjøre meg opp en mening når denne ligger på bordet. Det er jo flere nye momenter på bordet siden sist Molde gjorde en grundig vurdering av spørsmålet i 2010. Endringen i uh-loven og at ansatt rektor og ekstern styreleder skal være hovedmodell, sier Kristoffersen.

De vitenskapelige

Også ved Norges musikkhøgskole vedtok styret i 2016 å fortsette med valgt rektor i perioden 2017-21 og Peter Tornquist ble deretter valgt.

Spørsmålet om framtidig ledelsesmodell kom opp igjen i styret i juni 2017, og da vedtok styret å fortsette med valgt rektor også etter 2021. Ni av styremedlemmene stemte for, mens én stemte mot og én blankt.

NIFU-rapport

I 2013 gjennomførte NIFU på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en studie av hvilken betydning modellene har for lærestedenes strategiarbeid, etter at det i 2005 ble åpnet for at universiteter og høgskoler fikk mulighet til å velge mellom to hovedmodeller for styring- og ledelse på øverste nivå/lærestednivå.

Sommeren 2015 kom det inn i universitets- og høgskoleloven at ansatt rektor skal være normalmodellen.

NIFU konkluderte med at styringsmodellene i praksis ikke syntes å ha noen spesiell betydning for hvilke saker som prioriteres og løftes frem ved lærestedene.

«Det skyldes for det første at saksforberedelse uansett styringsmodell er et anliggende ved lærestedene der rektor i begge modeller anses som den personen som skal drive prosessen, og der rektors personlige egenskaper og særegne trekk ved institusjonen er viktigere enn selve styringsmodellen når det gjelder å løfte frem og drive saker», står det.

Videre skriver NIFU at styrer med ekstern styreleder ikke synes å fungere svært forskjellig fra styrer der rektor selv er styreleder. En tredje årsak NIFU pekte på var knyttet til man kalte en administrativ logikk i en del saker som rutinemessig må behandles i styret uavhengig av styringsmodell.

(Ved en feil sto det tidligere i saken at styret ved OsloMet (tidl HiOA) vedtok modellen med ansatt rektor med 6 mot 5 stemmer. Det riktige er 10 mot 1 stemme. Feilen er rettet. Vi har også rettet opp en formulering om rektor Petter Aasen som gikk fra å være valgt rektor på HBV til ansatt rektor på HSN.)