Langeland anklaget for upassende oppførsel også etter avskjedigelse

Publisert
Professor Nils Rune Langeland går til søksmål mot staten ved Kunnskapsdepartementet for å få kjent avskjedigelsen av ham kjent ugyldig. Foto: HiOA

Professor Nils Rune Langeland går til søksmål mot staten ved Kunnskapsdepartementet for å få kjent avskjedigelsen av ham kjent ugyldig. Foto: HiOA

Rettssak. Kunnskapsdepartementet har basert seg på «rykter og angiveri» i sin behandling av Langeland-saken, hevder advokat Kjell Brygfjeld i sin stevning til Oslo tingrett. Der omtales også kritikkverdige episoder som skal ha skjedd etter at professoren fikk avskjed.

Via NRK ble det mandag ettermiddag kjent at professor Nils Rune Langeland går til søksmål mot staten ved Kunnskapsdepartementet for å få kjent avskjedigelsen av ham ulovlig og at staten betaler sakskostnadene hans.

Les også: Langeland går til sak mot staten

Det som gjer det ålment viktig å få ført denne saka for retten er at saka mi i realiteten opnar opp for skjønsbasert avskjed av statstilsette.
Nils Rune Langeland
Avskjediget professor

Det er Langeland selv som har oversendt den 15 sider lange stevningen, samt nærmere 70 siders vedlegg, til Khrono. I en kommentar i samme eposten skriver Langeland:

— Det som gjer det ålment viktig å få ført denne saka for retten er at saka mi i realiteten opnar opp for skjønsbasert avskjed av statstilsette. I tillegg er ho uløyseleg knytt til ei mediesak, som Khrono sette i gang. At eg er den einaste i Noreg som er hengt ut med namn og bilete på denne måten på grunn av nokre private meldingar seier at det handlar om meg som person og ikkje kva eg har gjort.

Kritikkverdig oppførsel etter avskjed

I dokumentene, som også skal være sendt til Oslo tingrett, men som på morgenen 16.mai fortsatt ikke var registrert mottatt der, kommer det fram at professoren skal ha oppført seg kritikkverdig også etter at han fikk endelig avskjed fra Universitetet i Stavanger 11.januar i år.

Kunnskapsdepartementet behandlet Langelands anke på avskjedssaken i perioden 18.januar-21.mars.

Ifølge dokumenter som ligger ved stevningen mottok departementet og Langelands advokat Kjell Brygfjeld, i slutten av februar i år opplysninger fra Universitetet i Stavanger om at Langeland hadde oppført seg upassende også etter at han var avskjediget fra universitetet, og departementet har i sin behandling av avskjedssaken også lagt vekt på disse hendelsene.

I brevet fra UiS blir det beskrevet at Langeland, etter at vedtaket om avskjed ble fattet, mens klagebehandlingen pågikk og han fortsatt var i arbeid, har opptrådt kritikkverdig på sosiale medier og vært beruset i arbeidstiden, blant annet.

Advokat Brygfjeld stiller seg ifølge dokumentene kritisk til «UiS arbeidsmåte», som han mener baserer seg på «...rykter, angiveri, anonyme kilder og uriktigheter». Langelands advokat viser til at han flere ganger tidligere har anført det samme. Ifølge saksdokumentene ser han heller ikke at universitetet med dette brevet «kan ha annen hensikt enn å svekke omdømmet til Langeland i forsøk på å styrke grunnlaget for avskjeden».

Advokaten mener at arbeidsgiver i dette tilfellet også burde tatt hensyn til at Langeland har et alkoholproblem.

Advokat Brygfjeld mener også at departementet praktiserer en «kreativ og uortodoks rettskildebruk», blant annet i definisjonen av seksuell trakassering.

Hans ytringer kan gjerne være krenkende, men de er ikke straffbare. Arbeidsgiver kan mislike ytringene, men kan ikke avskjedige han på grunn av dem.
Kjell Brygfjeld
Langelands advokat

Avskjed, ikke oppsigelse

Kunnskapsdepartementet opprettholdt 21.mars i år vedtaket fra Universitetet i Stavanger om å gi professor Langeland avskjed, noe som er den alvorligste reaksjonen en arbeidstaker kan bli utsatt for fra sin arbeidsgiver. Hvis man «bare» blir oppsagt, har man rett til å stå i stilling til saken er juridisk avklart. Ved avskjed må man fratre etter at de formelle klagerundene er gjennomført.

Det var Khrono som først skrev om at Universitetet i Stavanger planla avskjedssak mot Langeland.

Les også: UiS planlegger avskjed av Langeland

Det første avskjedsvedtaket mot Langeland ble fattet av UiS i slutten av november i fjor. Etter en klagerunde ble endelig vedtak fattet av UiS 11.januar i år. Langeland anket så til departementet som opprettholdt UiS sitt vedtak 21.mars i år og etter det har ikke Langeland vært ansatt ved Universitetet i Stavanger.

Universitetet i Stavanger og Kunnskapsdepartementet har gitt professoren avskjed for brudd på lov om statsansatte §26 pkt b,c og d.

Der heter det blant annet at:

En statsansatt kan avskjediges når vedkommende

(...)

b) grovt har krenket sine tjenesteplikter

c) på tross av skriftlig advarsel gjentatt har krenket sine tjenesteplikter, eller

d) ved utilbørlig adferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelsen eller tilliten som er nødvendig for stillingen eller tjenesten.

Innkalt minst 13 ganger

En kronologisk gjennomgang i dokumentene viser at Langeland har vært kalt inn til samtaler hos sine overordnede ved Universitetet i Stavanger minst 13 ganger fra desember 2009 til oktober 2017. Samtlige samtaler og episoder handler om upassende oppførsel mot kolleger, på seminar, julebord, tjenestereiser eller i sosiale medier. Flere av sakene er kjent fra før, blant annet uttalelsene hans på facebook om pakistanere. Det vises også til hendelser på et studentarrangement og tekstmeldinger sendt til ansatte, blant annet. Og stort sett alle hendelser har skjedd i forbindelse med inntak av alkohol. Og stort sett har Langeland beklaget dem alle.

I to av disse årene - 2012-2014 - var Langeland midlertidig ansatt ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Her ble han også ble bedt om å slutte åtte måneder før engasjementet hans gikk ut, på grunn av upassende oppførsel overfor professorkollega Rune Slagstad i sosiale medier blant annet, samt uttalelser om genetisk svake analfabeter fra Punjab. Høgskolen betalte seg imidlertid ut av konflikten med Langeland den gangen i 2013. Episodene som skjedde i tiden på HiOA, er ikke en del av avskjedsgrunnlaget.

Gjennomgangen av saker og hendelser rundt Langeland i stevningsdokumentene, viser også at han fikk skriftlig tilrettevisning fra UiS i 2010 og 2014, samt skriftlig advarsel i juni 2017. I tillegg har han ved flere anledninger fått muntlige tilrettevisninger og advarsler og pålegg både når det gjelder oppførsel i sosiale sammenhenger og sosiale medier - samt alkoholbruk. Alkohol var tema på et møte med arbeidsgiver allerede i 2009.

Selvforskyldt rus er ikke unnskyldelig.
Kunnskapsdept

Brygfjeld: Basert på gamle hendelser

Langelands advokat mener at Kunnskapsdepartementet i sin lovanvendelse og bevisvurdering har lagt til grunn en for lav terskel ved utøvelsen av det konkrete skjønn i saken. Advokat Brygfjeld mener også at deler av faktum som departementet har lagt til grunn ikke ligger innenfor Langelands tjenesteplikter. Han hevder også at «noen av forholdene i saken» ligger innenfor Langelands ytringsfrihet.

Et av hovedankepunktene i Langelands stevning og klage til departementet er at universitetet har lagt til grunn mange gamle hendelser, noen helt tilbake til 2009, som bør være foreldet og skulle vært slettet fra Langelands personalmappe. Når man gir ordensstraff er det kun tillatt å oppbevare slike opplysninger i fem år.

Kunnskapsdepartementet på sin side gir advokaten rett i at arbeidsgiver ikke har lov til å oppbevare «unødvendige» personopplysninger i personalmappen, ifølge personopplysningsloven §28. Men de viser til at i Langelandsaken er det ikke gitt ordensstraff, men flere muntlige og skriftlige tilrettevisninger og advarsler jevnlig fra 2009.

«I denne saken har det jevnlig oppstått nye tilfeller slik at formålet i disse bestemmelsene, om at det skal være mulig å legge negative hendelser oppstått i et arbeidsforhold bak seg, ikke er oppfylt», mener departementet.

Repeterende mønster

Departementet gir også advokat Brygfjeld medhold i at hendelsene som har ledet fram til avskjedsvedtaket, ikke alle isolert sett er grove nok til å begrunne en avskjed. Men etter departementets vurdering «er det dokumentert et repeterende mønster med gjentatt uakseptabel og uverdig oppførsel sett i forhold til hva man kan og må forvente av en professor ved et universitet.»

Les også: Saken kan gå helt til høyesterett

Møte med departementet i januar

Bakgrunnen for advokat Brygfjelds påstand om rykter, angiveri og uriktigheter viser til forhold som skal ha kommet fram mens departementet behandlet ankesaken fra Langeland - nærmere bestemt i perioden 18.januar til 21.mars i år.

Der kommer det fram at Kunnskapsdepartementet kalte inn professor Langeland og advokat Brygfjeld til møte for å redegjøre for ankesaken 31.januar. Det kommer også fram i dokumentene at Langeland de påfølgende to dagene, 1. og 2.februar, møtte beruset på jobb ved Universitetet i Stavanger.

Kunnskapsdepartementet skriver i sitt vedtaksdokument at de kan ta hensyn til nye opplysninger i saken, da dette er opplysninger som kom fram etter det først avskjedsvedtaket i november 2017.

Departementet viser til et brev fra Universitetet i Stavanger i februar i år. Brevet ble sendt etter at vedtak om avskjed var fattet, mens klagebehandlingene pågikk og Langeland fortsatt var i arbeid ved UiS. Der kommer det blant annet fram at Langeland i perioden har oppført seg kritikkverdig på sosiale medier og vært beruset på jobb. Advokaten hans bekrefter det siste.

Høy promille

Det var det at Langeland møtte beruset på jobb 2.oktober 2017 som utløste avskjedssaken mot han. Etter en prøve tatt kl 1130 denne dagen viste det seg at han hadde høy promille.

Omtrent på samme tidspunkt, i begynnelsen av oktober, skal Langeland også ha sendt melding med seksuelle undertoner til helsepersonell som skulle bistå i oppfølging av alkoholproblemene hans.

«Jeg skulle ønske du var min Domina..» er eksempel på en melding som trekkes fram i dokumentene.

Advokat Brygfjeld kan ikke se at UiS har annen hensikt enn å svekke omdømmet til Langeland i forsøk på å styrke grunnlaget for avskjeden ved å trekke fram dette, heter det i sakspapirene.

Alkohol ingen unnskyldning

Departementet fastslår at handlingene som førte til avskjed i hovedsak er utført i alkoholpåvirket tilstand, men at dette ikke er noen unnskyldning. «Selvforskyldt rus er ikke unnskyldelig», hevder departementet.

Departementet oppsummerer også at Langeland gjentatte ganger har fått ulike muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra arbeidsgiver på sin oppførsel, har lovet forbedring, og tilsvarende ofte ikke har fulgt dette opp.

Departementet fastslår dermed at professoren flere ganger har krenket sine tjenesteplikter. «Dette viser at han ikke oppfyller de nødvendige forutsetninger for å være statsansatt professor», skriver departementet.

Advokat Brygfjeld mener at departementets lovtolkning og oppfatning av skyldkravet er forstått feil.

«Departementet er av den oppfatning at Langeland kan bebreides for de forhold saken omfatter - altså en uaktsomhetsstandard. Dette er ikke korrekt», skriver advokaten, som mener at man må skille mellom kritikkverdige forhold som er gjort i arbeidstiden og på fritiden. Brygfjeld mener at noen av forholdene i saken ligger utenfor kjernen av Langelands tjenesteplikter, og andre i en gråsone mellom, i og utenfor tjeneste.

UiS: Lovstridige ytringer

I saksdokumentene kommer det også fram at Universitetet i Stavanger mener at flere av professorens ytringer er lovstridige og rammes av forbudet om trakassering i likestillings- og diskrimineringslovens §13. De skriver blant annet at Langeland «ved flere anledninger har opptrådt på en krenkende og trakasserende måte overfor kolleger og andre».

Paragraf 13 i den nye likestillings- og diskrimineringsloven handler om trakassering generelt, men også om seksuell trakassering spesielt, der det blant annet heter at:

«Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom».

Professor Langelands advokat, Kjell Brygfjeld, bestrider at professoren skal ha begått lovstridig seksuell trakassering, og uansett ikke overfor ansatte og studenter ved UiS.

Les også: Universitetet i Stavanger bekrefter studentklage

Brygfjeld mener likevel at det er elementer i det faktiske grunnlaget for avskjed som kunne tenkes som begrunnelse for en «generell påstand» om seksuell trakassering. Meldingene som ble sendt til ulike kvinner og omtalt i Khrono og andre medier i juli i fjor karakteriserer advokaten som « ...dumheter som er uskyldige i sitt innhold.»

Nils Rune Langelands advokat, Kjell Brygfjeld. Pressefoto

Nils Rune Langelands advokat, Kjell Brygfjeld. Pressefoto

Krenkende, men ikke straffbare ytringer

Advokaten viser også til at omtale av kolleger, også negativ, samt andre politisk ukorrekte samfunnsmessige ytringer ligger innenfor Langelands ytringsfrihet.

«Hans ytringer kan gjerne være krenkende, men de er ikke straffbare. Arbeidsgiver kan mislike ytringene, men kan ikke avskjedige han på grunn av dem», skriver Brygfjeld og viser til menneskerettighetene, blant annet EMK art. 10 om ytringsfrihet.

Departementet viser også til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 10, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19 og grunnlovens §100 om offentlig ansattes ytringsfrihet. Men de viser også til at: «Ytringsfriheten er imidlertid begrenset av lojalitetsplikt til arbeidsgiver og mot ytringer som eksemplevis kan oppfattes diskriminerende.»

Brygfjeld viser flere ganger til at det ikke har vært noe å utsette på Langelands arbeid og forhold til studenter og kolleger i de ni årene han har vært ansatt ved UiS.

Uenighet om alkoholtiltak

Rett etter at det ble kjent via Khrono at UiS forberedte avskjedssak mot Langeland, sendte advokat Brygfjeld ut en pressemelding om at avskjedssaken i hovedsak skyldtes professorens alkoholproblemer, og at advokat Brygfjeld mente at UiS hadde brutt en inngått AKAN-avtale med Langeland.

Et springende punkt i jussen her er om UiS har anledning til å gå til avskjed etter at professoren har brutt en inngått AKAN-avtale kun én gang. Advokaten argumenterer i sin klage på avskjedsvedtaket om at det er vanlig praksis i AKAN-avtaler at man får flere sjanser.

Dette var også en av grunnene til at ansattrepresentant i styret, Svein Tuastad, tok dissens og stemte imot å gi Langeland avskjed, og mente at standardprosedyrene i AKAN-kontrakten ikke er fulgt.

Brygfjeld: Ikke brudd på tjenesteplikt

Når det gjelder universitetets påstand om at Langeland grovt har brutt sine tjenesteplikter, og øvrige bestemmelser i statsansattloven, bestrider advokaten også dette. Han mener at det ikke er snakk om grove nok tilfeller av brudd på tjenesteplikt og flere av sakene UiS påpeker, blant annet forhold på et seminar i Berlin, ikke kan regnes som brudd da det foregikk på Langelands fritid.

Brygfjeld mener også at det heller ikke er anledning til å legge sammen flere tjenesteforsømmelser som samlet skal bli en stor krenkelse. Og mener at enkeltvis er ingen av Langelands tjenesteforsømmelser alvorlige nok til å føre til avskjed.

UiS har anført i sitt grunnlag for avskjed at meldingene fra Langeland til ulike kvinner som har vært mye omtalt, er trakasserende.

I klagen fra advokat Brygfjeld, som er behandlet av Kunnskapsdepartementet, pekes det på at meldingene som Langeland har sendt var ment som «flørt eller spøk» til kvinner som ikke var tilknyttet Universitetet i Stavanger og derfor ikke rammes av forhold som omtales i paragraf 26 i statsansattloven om brudd på tjenesteplikter.

Offer for kampanje

Generelt anfører også advokat Brygfjeld at Langeland har blitt offer for en kampanje i mediene knyttet til seksuell trakassering, i hovedsak en kampanje i mediene basert på feilaktig informasjon, der det ifølge Brygfjeld er Khrono som har vært ledende. Men han viser også til at de fleste av landets riksdekkende medier har omtalt saken.

Brygfjeld kritiserer også rektor ved Universitetet i Stavanger, Marit Boyesen, for å ha deltatt i kampanjen. Han skal ha bedt henne i epost på et tidlig tidspunkt, i slutten av august i fjor, om å «avkrefte ryktene», noe hun skal ha avslått å gjøre.

Boyesen snakket om seksuell trakassering ved studiestart i Stavanger høsten 2017, og hun gjorde det samme i et intervju med Khrono i august i fjor, hvor hun også bekreftet at Langeland var tatt ut av undervisning av studenter i studieåret 2017/2018.

Advokat Brygfjeld anklager også ledelsen ved Universitetet i Stavanger for ikke å ha gjort nok for å hindre at taushetsbelagt informasjon i denne saken har tilflytt offentligheten, og blitt lekket til mediene og viser til at dette er brudd på reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven.

Departementet er varslet

Kunnskapsdepartementet hadde 15.mai ennå ikke mottatt stevningen, men de erkjenner at de er kjent med den.

— Langeland varslet departementet om at han ville gå til søksmål 2. mai. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke mottatt stevningen ennå, sier ekspedisjonssjef Johan Raaum til Khrono, og utover dette har han ikke noen ytterligere kommentarer.

Universitetet i Stavanger har ifølge strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes ferdigbehandlet saken og har heller ingen ytterligere kommentarer.

Det er ikke klart når saken vil komme opp for domstolene. Ifølge reglene skal sivile saker behandles i tingretten innen seks måneder, så kan være er det senhøstes før saken kommer opp.

Langeland har i tidligere intervju med blant annet På Høyden sagt at han kan komme til å kjøre saken helt til høyesterett hvis nødvendig.

Les også:

Fakta

Langelandsaken

Nils Rune Langeland (53) var professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen Myten om det politiske herredømet. Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

30. juni 2017 mottok han en skriftlig advarsel fra sin arbeidsgiver som omhandlet en rekke forhold og hendelser fra flere år tilbake.

2. juli 2017 la flere kvinner ut flere grove meldinger med seksuelt innhold som Langeland hadde sendt dem, enten privat eller skrevet på facebook. Flere medier omtalte saken.

Universitetsledelsen så alvorlig på meldingene, og kalte Langeland inn til samtale. Pedagogstudentene i Stavanger har også klaget ham inn.

Lørdag 8.juli 2017 beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK.

I august 2017 ble det kjent at Langeland ikke skulle undervise dette året, men kun forske.

I slutten av september skrev UiS på sine hjemmesider at Langelandsaken var avklart, men fortsatt var en pågående personalsak.

I begynnelsen av oktober orienterte ledelsen Langeland om at han ville bli avskjediget.

25. oktober 2017 skrev Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld et innlegg i Khrono under tittelen: Det er ingen Langelandsak ved UiS.

24. november 2017 kom avskjedssaken opp i Styrets ansettelsesutvalg ved UiS. De vedtok å avskjedige Langeland.

11. januar 2018 opprettholdt de dette vedtaket og saken gikk til departementet.

22. mars 2018 blir det offentlig at departementet opprettholder vedtaket til UiS. Saken kan ikke ankes videre. Og Langeland er ikke lenger ansatt ved Universitetet i Stavanger.

14. mai 2018 melder NRK at Langeland saksøker staten fordi han mener at avskjedigelsen av ham er ulovlig.