God sommer med Khrono!

Først varmare strøk, så overnatting i telt i Jotunheimen. Det er professor Elisabeth Ivarsflatens sommer. Foto: selfie
Først varmare strøk, så overnatting i telt i Jotunheimen. Det er professor Elisabeth Ivarsflatens sommer. Foto: selfie

Professor og klimaaktivist

Sommerintervju. Professor på Universitetet i Bergen, Elisabeth Ivarsflaten, har engasjert seg i aktivistgruppen Bergens mødre, som kjemper for bybanen i Bergen. I sommer gleder hun seg til å plukke bringebær i duggvått gress.

Publisert   Sist oppdatert

Hva håper du aller mest å slippe unna i ferien, og hvorfor?

— Kuldegrader! Vi skal telte i Jotunheimen og jeg liker ikke å sove ute når det er kaldt.

Hva er ditt beste klimatiltak i år?

— Jeg har engasjert meg som aktivist i gruppen Bergens mødre for å redde videreføringen av bybanen i Bergen. Den er et av de klimatiltakene vi har gjennomført i Norge så lang som har virket best. Byggingen av den vil langs mange ulike dimensjoner legge grunnlaget for at Bergen kan møte klimaendringene på en offensiv måte.

Hva ville du ha brukt en robot til, hvis du fikk en?

Fakta

Elisabeth Ivarsflaten

Alder: 43

Fødested: Bergen

Bosted: Bergen

Stilling: professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen og leder for Senteret som driver Norsk medborgerpanel og Medborgerlaben

— Til å rydde

Hvis du kunne valgt karriere helt på nytt, hva ville du ha valgt?

— Den dagen jeg ikke lenger tror at det jeg holder på med er kjempeviktig og den beste bruken av meg og min tid, så kommer jeg til å gjøre noe annet.

Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd siste år?

— Forskningsgruppen vår ble vurdert som fremragende i den forskningsrådsinitierte evalueringen SAMEVAL. Det var jeg skikkelig fornøyd med fordi det er en ung gruppe som enda har veldig mange år foran seg.

Hva skal du la deg underholde av i sommer?

— Det jeg gleder meg aller mest til er den årlige urfremføringen av et nytt selvlaget teaterstykke med venners og våre barn på en setervoll i Rondane i slutten av juni.

Du får Iselin Nybø på overraskende sommerbesøk. Hva ville du snakket med henne om?

— Det er viktig at hun forstår den transformasjonen som skjer i store deler av samfunnsfagene nå som en følge av digitaliseringen, hva det betyr for våre behov for ny infrastruktur og nye måter å samarbeide på, og selvsagt hvilke nye muligheter dette gir og hvorfor det er avgjørende å bruke disse.

Bør vi ha flere eller færre universiteter om 10 år?

— Det er ikke antall det kommer an på. Det er viktig for Norge å ha flere gode universiteter med noen forskere som er med å forme den internasjonale forskningsfronten, noen undervisere som evner å inspirere og gi studentene de arbeidsmetodene de trenger for å bli flinkere enn oss, og noen formidlere som har nok oversikt til å kunne oppsummere kunnskapen som finns når det trengs. Så må vi ha en arbeidskultur som er raus nok til å anerkjenne at alle disse delene av universitetsvirket er viktig og at det er greit å være spesialisert.

Hva tenker du er de viktigste debattene i akademia de neste årene?

— På mitt fagfelt er utvilsom debatten om den brytningstiden våre demokratier nå står i den viktigste. Hvordan skal vi innenfor demokratiske rammer møte klimakrisen og takle det at mange mennesker naturlig nok ønsker å flytte fra utrygge mot trygge samfunn?

I hvilken grad er det ytringsmot på norske universiteter og høgskoler?

— Jeg synes ikke det mangler ytringsmot på norske universiteter og høgskoler. Men det sier jeg kanskje fordi jeg befinner meg i Bergen?

Hva gleder du deg mest til i sommer?

— Å plukke bringebær i duggvått morgengress med døtrene mine.

————————————————————————————————————————