Oftedahl står på sitt om studiestøtte og boliger

Publisert - Sist oppdatert
Simen Oftedahl står på sitt og mener at studentboliger er det som vil sørge for at studenter vil slippe å måtte velge utdanning etter husleiepriser.

Simen Oftedahl står på sitt og mener at studentboliger er det som vil sørge for at studenter vil slippe å måtte velge utdanning etter husleiepriser.

Fungerende leder for Studentdemokratiet ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Simen Oftedahl, mener økt studiestøtte vil gjøre de rikeste studentene rikere.

Etter at fungerende leder Simen Oftedahl ved Studentdemokratiet i Sørøst-Norge mente at dagens studiestøtte er god nok har det blåst noe i kommentarfeltet til saken på Facebook.

— Ja, det har vært god respons spør du meg. Det er jo en god og viktig debatt å ta frem mot valget. Hva er viktigst, økt studiestøtte eller flere studentboliger - hva trenger studentene, spør han.

I tillegg har studentlederne ved universitetene i Bergen, Agder, Oslo og NTNU svart uttalelsene hans i et innlegg.

Liker «både òg»

Oftedahl mener både økt studiestøtte og flere studentboliger hadde vært fantastisk, men stiller spørsmål ved hva som er overkommelig, og hva man hadde valgt først om man måtte velge.

Skal man øke studiestøtten for å gjøre de rike rikere, og de fattige litt mindre fattigere, eller først og fremst bidra til at studentene ikke havner i en økonomisk vanskeligstilt situasjon til å begynne med?

Simen Oftedahl
Organisatorisk nestleder, Studentdemokratiet i Sørøst-Norge

— Jeg ville valgt studentboliger. Hva påvirker studentenes økonomi mest - er det klær, ferie eller fest? Det er husleien, konstaterer han.

I sitt svar til Oftedahls uttalelser skrev studentlederne ved universitetene i Bergen, Agder, Oslo og NTNU med utgangspunkt i en rekke tall og statistikker.

Oftedahl henger seg på den samme linjen og viser til at gjennomsnittsprisen på en hybel i Norge er 6830 kroner.

— På samme tid varierer husleieprisene hos samskipnadene mellom 2200 og godt over 5000 kroner. Og prisene kan være enda høyere på privatmarkedet. Er det da viktigere at alle studenter får mer i måneden for å få regnestykket til å gå nærmere null, eller å få regnestykket til å gå i null ved å presse ned prisene på det som har mest å si for økonomien hver måned, spør han.

— Hva med argumentet om at studentboliger ikke vil kunne hjelpe alle studenter?

— Jeg kan forstå det, for det er ikke satt noen grense for hva en studentbolig KAN koste. Dette kan variere veldig bare innenfor samme studentsamskipnad, svarer han, og spør:

— Burde ikke vi da jobbe for å definere disse rammene i samskipnadsloven? Da vil du ha det likt som student uansett hvor i landet du studerer.

Økt studiestøtte vil gjøre de rikeste studentene rikere

— Men det er da ikke slik at samskipnadene tjener mer penger på studentene noen steder, det er vel heller høyere utgifter det er snakk om?

— Hadde det da ikke vært bedre om ekstrautgiftene heller ble dekket, så unngår man å måtte velge studieretning eller utdanningsinstitusjon basert på husleieprisene?

De fire studentlederne skriver i sitt svar at en av tre studenter er i en vanskelig økonomisk situasjon.

— Vil det hjelpe dem å øke studiestøtten, eller å redusere husleien deres? Økt studiestøtte vil jo kunne gi studenter med en god økonomisk bakgrunn enda mer, og de har uansett en fordel på boligmarkedet - det har ikke den tredjedelen som sliter. Skal man øke studiestøtten for å gjøre de rike rikere, og de fattige litt mindre fattigere, eller først og fremst bidra til at studentene ikke havner i en økonomisk vanskeligstilt situasjon til å begynne med?

Viktig tema, med mye følelser

— Hva synes du om stemningen i debatten på Facebook?

— Nei, den har vært ganske ensidig, med sterke meninger. Men det er et viktig tema - det er klart at det vekker litt følelser, det er bare å forvente - og det er egentlig bare bra.

— Og hva synes du om svaret til de fire studentlederne?

— Det var et veldig godt svar, dog med mye statistikk.

I studentledernes svar vises det feilaktig til at det er Studiebarometeret som gir at studenter jobber 12,5 timer i uken, som egentlig er et tall fra Eurostudent-undersøkelsen. Studiebarometeret viste for 2016 at studentene har deltidsjobb 7,2 timer i uken.

— Så hvilket tall som er riktig er vanskelig å si, men det er en stor variasjon og dette bør bli klargjort slik at vi har noe fast å forholde oss til. Det er ellers et godt og begrunnet svar fra de fire studentlederne. Fakta og statistikk er bra.

— Feil at jeg fordummer debatten

— Synes du de begrunner saken sin godt nok, eller er de bare på «både og»-ballen de også?

— I følge dem så fordummer jeg debatten, og det synes jeg er litt feil. Det å rette fokus på den ene ambisjonen synes jeg ikke gjør debatten dummere. Dersom man prioriterer må man ha en begrunnelse for å velge den ene foran den andre. Og jeg føler heller ikke at jeg «kommer med mytespredning om ekstravagant livsstil blant studenter».

At «ferie er oppskrytt» ble det også reagert på, og der har nå Oftedahl klart for seg hva han mener:

— Jeg er helt enig i at studenter bør ha fri innimellom, som alle andre, og at det trengs. Men du har kanskje ikke råd til den dyreste ferien som student. Her var jeg litt utydelig med begrepsbruken, og ferie og fri ble blandet sammen. Det jeg hovedsaklig mente var at studietiden kanskje ikke er den tiden du prioriterer de dyre feriene, sier han, og legger til:

— Jeg har også fått tilsnakk for å generalisere studentene, noe jeg er enig i at man ikke skal gjøre. Men jeg må da også legge til at ikke alle trenger ferie - noen trenger jobb i ferien for å kunne beholde en strukturert hverdag. Men så klart skal studentene også ha fri.

Urokkelig studentorganisasjon

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats Johansen Beldo, har fått med seg debatten som har foregått på Facebook de siste dagene.

— Jeg tolker ham slik at dersom man skulle velge, så hadde han valgt studentboliger, sier Beldo.

— Hva synes du om hans prioritering?

— Innad i organisasjonen er det lov med ulike meninger og det er bare sunt. Men vi har i NSO et urokkelig krav om begge deler, så for meg er kravet både studiestøtte på 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden og 3000 studentboliger i året.

20 prosent studentboliger

— Dere vil ha studentboliger til 20 prosent av studentene: Hva vet dere om hvilken effekt dette vil gi, og om tallet eksempelvis burde være høyere for å faktisk påvirke husleieprisene - hva er kravet basert på?

— Utgangspunktet var at NSU og STL gikk sammen om et nasjonalt mål om at 20 prosent var realistisk å gjennomføre. Man har ikke holdt tritt med den økende studentmassen og bygging av studentboliger. 20 prosent nasjonal dekningsgrad er et krav studentbevegelsen har hatt i mange tiår. Behovet vil selvfølgelig variere på de ulike studiestedene. Noen steder trenger en flere studentboliger og andre færre. Det viktigste for NSO er at studentboligene bidrar til å sikre trygge og rimelige boliger der det trengs. Vi er glade for at det er en offensiv satsning på studentboliger fra alle partier, men det er klart at når antall studenter øker vil også behovet for flere studentboliger øke.

Fakta

Studentkravet 2018

Sentralstyret i Norsk studentorganisasjon har vedtatt studentenes prioriteringer for statsbudsjettet 2018:

  • Studiefinansieringen skal økes og knyttes til 1,5 G, og fordeles over 11 måneder.
  • Det skal gis tilskudd til bygging av minst 3000 studentboliger i regi av studentsamskipnadene, med mål om 20 prosent nasjonal dekningsgrad.

Kilde: NSO

Universitet. Allerede for 10 år siden ble det vedtatt å jobbe for et nytt universitet i Oslo. Fem tidligere rektorer er fornøyd nå, når det kan bli en realitet. Men navnet OsloMet? Nei takk.