— Antall studietilbud bør ned

Publisert - Sist oppdatert
Statssekretær Bjørn Haugstad er åpen for at det kan være gode grunner til å beholde små fag, men mener det er helt klart at antall studietilbud må reduseres. Foto: Henriette Dæhli

Statssekretær Bjørn Haugstad er åpen for at det kan være gode grunner til å beholde små fag, men mener det er helt klart at antall studietilbud må reduseres. Foto: Henriette Dæhli

— Det er for mange små studietilbud i Norge og antallet bør reduseres, mener statssekretær Bjørn Haugstad. Godt over halvparten av opp mot 900 mastertilbud landet rundt har under 20 studenter.

(Saken er oppdatert (kl.11, 15.06.2017) med kommentarer fra leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs)

Høgskolen i Oslo og Akershus rydder i sin masterportefølje og de er ikke alene. Tilsvarende prosesser er i gang på mange av universitetene og høgskolene.

Både på NTNU og ved universitetene i Bergen og Tromsø har de begynt å snakke høyt om behovet for å se på mengden av mastertilbud, og særlig skal man ha et kritisk øye på alle de mindre tilbudene.

— De enkelte må vurdere egen portefølje

Statssekretær Bjørn Haugstad mener det er viktig å ta med seg at det tar tid for institusjoner å justere studieporteføljen,  og minner om at flere institusjoner har vært involvert i fusjonsprosesser de siste årene.

— Departementet mener likevel at sektoren samlet – og mange institusjoner – fremdeles har for mange studietilbud med færre enn 20 kandidater. Antall studietilbud bør dermed reduseres, sier Haugstad og fortsetter:

— Det er imidlertid den enkelte institusjon som selv må vurdere sin egen studieportefølje.

Utfordrende registrering av studietilbud

Det bør ikke være for mange små studietilbud på bachelor og masternivå.

Bjørn Haugstad
Statssekretær

For å heve læringsmiljøet og den faglige kvaliteten må vi ha robuste fagmiljøer, og det innebærer at vi ikke kan beholde hele dagens master-portefølje.

Berit Kjeldstad
Prorektor utdanning, NTNU

Khrono har sett på masterporteføljen til hele utdannings-Norge. Tallene og tilbudene er oversendt fra Database for statistikk om høgre utdanning/NSD.

Ifølge tallene er det registrert opp mot 900 mastertilbud i databasen og over 600 av dem har mindre enn 20 uteksaminerte kandidater i 2016. Tett opp mot 100 av de registrerte fagene hadde bare 1 (én) uteksaminert kandidat i 2016.

Det er utdanningsinstitusjonene selv som rapporterer inn till til databasen, men tallmaterialet har noen utfordringer. Det er oppført for mange tilbud i DBH i forhold til det som faktisk er realiteten. Dette skyldes eksempelvis at masterprogram som har skiftet navn kan opptre som ulike program, selv om det egentlig er det samme. Det gjelder også at det tidvis er studieretninger og ikke programmer som er registrert i databasen.

Konsekvensen er at det som framstår som mange små programmer egentlig kan være ett litt større. For de små institusjonene er det lett å fange opp disse tilfellene, for de med opp mot 100 eller flere tilbud som på universitetene i Bergen og Oslo, samt NTNU, er dette ikke så lett å fange opp.

Derfor vil tallene man kommer fram til når man ser på antall registrerte studietilbud på master og antall kandidater som fullførte i 2016 være omtrentlige og ikke eksakte tall.

Se også: Her kan du se oversikten per institusjon, med de forbehold vi her har presisert

Bekrefter signalene om at 20 er et bra tall

I tildelingsbrevet for 2014 til institusjonene poengterte departementet at for de fagene som har såkalt kandidatmåltall skal ikke studentgruppene være mindre enn 20, men samtidig presiserte de: «Departementet legger til grunn som hovedregel at det ikke er hensiktsmessig å gi undervisningstilbud til grupper under 20 studenter.»

Les også: Flere hundre masterfag i fare

Statssekretær Bjørn Haugstad sier til Khrono at departementet årlig i tildelingsbrevet fastsetter kandidatmåltall for helse- og lærerutdanningene.

— Det er bestemt at laveste kandidatmåltall for disse utdanningene skal være 20. Begrunnelsen er ønsket om at institusjonene konsoliderer studieporteføljen sin og legger til rette for stabile og sterke fag- og studentmiljø. Departementet har i tillegg sendt et generelt signal om at alle studietilbud bør ha minimum 20 kandidater, uten at dette er fastsatt som kandidatmåltall, understreker statssekretæren.  

Følger opp

Haugstad forteller at institusjonene i årsrapportene til departementet rapporterer på oppfølgingen av kravet om kandidatmåltall i helse- og lærerutdanningene og departementet følger dette opp i styringsdialogen med institusjonene.

— I styringsdialogen drøftes også studieporteføljen til institusjonene. Departementet vektlegger i dialogen at institusjonene har en profilert og tydelig profil på utdanningstilbudene og at det ikke bør være for mange små studietilbud på bachelor -og masternivå, sier Haugstad. 

Han trekker også fram at det er institusjonene som også må vurdere om det er faglige grunner - eller behov i arbeidsmarkedet - som tilsier at studietilbud med få kandidater bør opprettholdes. På spesielle fagområder vil det også være nyttig med arbeidsdeling eller samarbeid mellom institusjoner for å opprettholde små, men viktige fagtilbud.

— Departementet er dermed innforstått med at det på noen områder kan være gode grunner til å opprettholde tilbud med færre enn 20 kandidater, sier Haugstad.

— Vi må rydde i porteføljen vår

Berit Kjeldstad er prorektor for utdanning på NTNU. Hun forteller at også på NTNU har de en viktig diskusjon rundt fagmiljøenes størrelse.

— Det er litt delte meninger hos oss rundt hva som er en kritisk masse i et fagmiljø, men jeg er helt tydelig på at for å heve læringsmiljøet og den faglige kvaliteten må vi ha robuste fagmiljøer, og det innebærer at vi ikke kan beholde hele dagens masterportefølje, sier Kjeldstad.

Kjeldstad forteller at hun har bekreftede tall fra sine egne fagansvarlige som tilsier at 90 av NTNUs ca 160 2-årige masterprogram har 20 eller færre studieplasser, og de faller da automatisk i bunken som har mindre enn 20 studenter i faggruppene.

— Det er likevel vanskelig å si et eksakt tall, og det vil finnes gode grunner for at noen små masterprogrammer skal få lov til å fortsette, men for meg handler dette om kvalitet i studiene, og vi står foran et viktig arbeid som jeg kaller å rydde i porteføljen vår, sier Berit Kjeldstad.

Vil ikke at færre skal ta masterutdanning

Marianne Andenæs er leder i Norsk studentorganisasjone (NSO). Hun sier at utfordringene med så mange små masterutdanninger ikke er mastersyke.

— Dette er et strukturproblem som vi ser at flere av institusjonene nå tar seriøst og jobber aktivt med. Det at masterstudier med få studenter bør vurderes avviklet betyr på ingen måte at færre skal ta masterutdanning, sier Andenæs.

Hun er enig med Bjørn Haugstad (bildet over) når han påpeker at i noen tilfeller må institusjonene vurdere om det er faglige grunner, eller behov i arbeidsmarkedet, som tilsier at studietilbud med svært få kandidater bør opprettholdes.

— Det arbeidet som er  i gang med gjennomganger av studieporteføljer er viktig, og vi trenger mer arbeidsdeling av studietilbud mellom institusjonene, sier Andenæs og fortsetter:

— Derfor er det viktig at institusjonene ikke ser sitt eget arbeid med studieportefølje i et vakuum. La oss for eksempel si at det er seks institusjoner i Norge som tilbyr master i molekylærbiologi og at alle disse har mindre enn 20 uteksaminerte studenter i året. Det kunne bety at alle skulle legge ned disse studiene. Da hadde vi stått igjen med en situasjon hvor ingen i Norge tilbyr master i molekylærbiologi. Og det hadde vært krise.

Hun poengterer at hun derfor mener at institusjonene må samarbeide og sammenligne sine studieporteføljer med hverandre slik at de sammen kan se på hvem som bør opprettholde studiene.

UiT vil legge ned 1 av 76

Ved UiT foreslås det å legge ned ett av 76 masterprogrammer og fryse ytterligere fem programmer.

Dette går fram av rapport fra Strategisk utdanningsutvalg, som ble lagt fram i månedsskiftet april/mai. Saken skal endelig avgjøres i universitetsstyret 29. juni.

Det ene programmet som er foreslått nedlagt er master i matematikk og finans. Studiet er allerede foreslått nedlagt av Fakultet for naturvitenskap og teknologi , og har per i dag ingen studenter.

Fryser fem

Fem masterprogrammer foreslås fryst, det vil si at det ikke skal tas opp nye studenter før revidert program og studieplan er godkjent.

Dette gjelder master i Telemedicine and E-health,  i Funksjonshemming og deltakelse,  i Logopedi, Satellite Enginering og Statistikk.

I overkant av 30 av de 76 programmene ved UiT Norges arktiske universitet får ingen merknader, mens en rekke andre får merknader som særlig går på dårlig rekruttering og at studentene bruker lang tid på studiene. Det er også en del overlapp mellom ulike masterprogram, går det fram av rapporten.

— Gjennomgangen av masterporteføljen ved UiT viser at det er mange masterprogram som har svært få studenter, i tillegg til at mange program har svært lav gjennomføringsgrad. Selv om dette er generelle problemstillinger i sektoren, ligger UiT likevel bak sammenlignbare universiteter. Strategisk utdanningsutvalg anser derfor rekruttering og gjennomstrømming som to hovedpunkter UiT må følge opp videre i kjølevannet av denne gjennomgangen, sier prorektor Wenche Jakobsen ved UiT, ifølge uit.no.

På styremøte torsdag

Masterutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus har en rekke utfordringer, viser en gjennomgang som legges fram for høgskolestyret 15. juni.

Ett av problemene er at det uteksamineres for få kandidater fra masterprogrammene.

Rektor Curt Rice ber nå styret om å vedta at et kandidatmåltall på minimum 20 skal legges til grunn for masterutdanningene, og at det må være særskilte grunner for avvik fra dette.

Bare sju programmer lå over minimumstallet på 20 uteksaminerte ifjor. Prorektor for utdanning, Nina Waaler, er helt klar på at HiOA skal ha færre masterprogrammer innen to år.

— Gjennomgangen vi har gjort viser helt tydelig at vi er nødt til å gjøre noen grep. Det kan dreie seg om å legge ned hele programmer, men det er også andre muligheter, sier hun.

Les også: HiOA vil rydde i svake masterutdanninger

Fakta

Masterporteføljen

Masterporteføljen til utdannings-Norge teller nærmere 900 ulike studietilbud.

Opp mot 600 av disse tilbudene uteksaminerte færre enn 20 kandidater i 2016.

Om lag 100 av de registrerte fagene hadde bare 1 (én) uteksaminert kandidat i 2016.

Tallene som er sendt over fra Database for høgre utdanning (DBH) har flere feilmarginer:

  • Det er oppført for mange tilbud i DBH i forhold til det som faktisk er realiteten. Dette skyldes eksempelvis at masterprogram som har skiftet navn kan opptre som ulike program, selv om det egentlig er det samme.
  • Det gjelder også at det tidvis er studieretninger og ikke programmer som er registrert i DBH.

Konsekvensen er at det som framstår som mange små programmer egentlig kan være ett litt større.

For de små institusjonene er det lett å fange opp disse tilfellene, for de med opp mot 100 eller flere tilbud som på universitetene i Bergen og Oslo, samt NTNU, er dette ikke så lett å fange opp.

Derfor vil tallene man kommer fram til når man ser på antall registrerte studietilbud på master og antall kandidater som fullførte i 2016 være omtrentlige og ikke eksakte tall.

Se også: Her kan du se oversikten per institusjon, med de forbehold vi her har presisert

Kilde: DBH/NSD

Fakta

Kandidatmåltall

Kandidatmåltallene sier hvor mange kandidater som skal gå ut fra helse- og lærerutdanninger for å møte samfunnets behov.

Ble innført i 2014 og erstattet tidligere aktivitetskrav på utdanningene.

I 2016 er det 25 utdanninger ved 30 universiteter og høgskoler som har fått kandidatmåltall.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) hadde 19 utdanninger kandidatmåltall i 2015, og av disse var det 7 som ikke fikk ut nok kandidater.

De 7 utdanningene med for få kandidater er (måltallet i parentes):

  • Bioingeniør: 44 kandidater (50)
  • Døvetolk: 15 kandidater (20)
  • Radiograf: 28 kandidater (34)
  • Tannteknikk: 8 kandidater (20)
  • Barnehagelærer: 279 kandidater (323)
  • Grunnskolelærer trinn 1-7: 136 kandidater (131)
  • Praktisk pedagogisk utdanning: 168 kandidater (181)

Sykepleieutdanningene ved HiOA fikk ut 491 kandidater i 2015, mens måltallet var 492. De andre 11 utdanningene lå enten over eller akkurat på måltallet.

Kilde: HiOAs studieadministrasjon og Orientering om statsbudsjettet 2016 fra KD

 

Kommentarfeltet. Khrono har tekniske problemer med debattløsningen vår. Derfor er kommentarfeltene midlertidig skrudd av.

Ny rektor. Professor Arne Krumsvik blir ny rektor på Høyskolen Kristiania og tar på seg jobben med å lage Norges første private universitet.