Her er en mer spennende film enn du kanskje tror

De belgiske brødrene Luc og Jean-Pierre Dardenne er blant de mest solide leverandørene av filmer som både er preget av høy kunstnerisk kvalitet og som sier noe om samfunnet de lever i. Og når disse to særtrekkene kombineres, kan vi også forvente at temaene er så almene at de kommuniserer med et publikum utover det belgiske samfunnet.

Derfor er en ny film fra disse regissørene ofte forbundet med forventninger. Nå er deres ferske film her. Med den norske tittelen Kvinne, ukjent.

Den unge legen, dr. Davin, driver på vikarbasis det vi i Norge kanskje ville kalle et fastlegekontor - i Liege. Hit kommer pasienter et stykke ned på den sosiale rangstigen. Og legen blir utfordret på mange sider av legerollen. Hun reiser rundt på hjemmebesøk til pasienter som har vanskeligheter med å oppsøke henne for egen maskin, hun tar gjerne en telefon for dem som trenger hjelp til det.

Men hun skal slutte. En godt betalt jobb med høyere status står klar til henne. Vi er med på at de nye kollegene ferier henne med vin i glassene.

Men så - en av de siste dagene på legekontoret inntreffer en hendelse som skal styre det hele i en annen retning. En ung kvinne ringer på døra etter stengetid, og dr. Davin tar avgjørelsen om å ikke lukke opp. Hun er sliten etter en lang dag, og det er allerede én time over stengetid. Dagen etter blir den unge kvinnen funnet død i nærheten, med hodeskader. Hun har ikke papirer på seg, og politiet finner ikke ut hvem hun er.

Dette går dypt inn på den unge legen og hendelsen blir den utløsende faktoren til at hun sier fra seg den attraktive jobben hun skulle begynne i, og i stedet tilbyr seg å ta over praksisen til den eldre legen hun har vikariert for. Dessuten bestemmer hun seg for at hun har et ansvar for å finne ut av hvem den unge, navnløse kvinnen er, og sørge for hennes begravelse.

Kvinne, ukjent er en bra film. Den ukjente kvinnens skjebne blir et hovedtema.  Men den er ikke den sterkeste vi har sett fra Luc og Jean-Pierre Dardenne.

Dardenne-brødrene gjør et par grep som gjør fortellingen litt mindre troverdig enn den burde være. Begge har å gjøre med hvordan de velger å framstille den unge legen. Vi følger dr. Davin gjennom flere dager, men ikke én gang ser vi en venn, noen fra hennes familie, eller en kjæreste. De melder seg heller ikke pr. telefon eller tekstmelding. Det virker som om hun ikke har noe liv utenom jobben.

Brødrene Dardenne lar henne flytte inn på legekontoret med madrass og dyne i denne perioden for å understreke at hun går opp i oppgaven med å finne den ukjente kvinnen. Det er et greit grep. Men at fraværet av mennesker i hennes liv er så totalt - det at ingen etterspør henne, gjør henne til litt mindre menneske, litt mer figur.

Og det er synd, for Adele Haenel framstiller legen godt. Og det på tross av det andre valget regissørbrødrene pålegger henne; å framstille legen innenfor et litt vel smalt følelseregister. Det gjør karakteren som gestaltes litt mindre hel.

Bortsett fra dette merker jeg at jeg blir engasjert i fortellingen. Den berører utsatte mennesker, kriminalitet og etisk ansvar når man kommer opp i situasjoner som krever at man velger å handle til andre menneskers beste - og det er ikke bare legen som utsettes for slike valg.

Men særlig er det grensene for profesjonsutøvelse som «diskuteres» her. Hvor stort ansvar har profesjonsutøveren for de menneskene som er hjelpetrengende?

Dessuten er Kvinne, ukjent et kriminalmysterium. I større grad enn vi skjønner i begynnelsen av filmen. Det gjør den litt mer spennende enn vi kanskje trodde. Og dette fortellergrepet er en av dens styrker