I 2006 hadde BI 13 studiesteder rundt om i landet. Nå har de fire. Rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand, mener kvalitet på utdanningene er det viktigste. Foto: Ketil Blom Haugstulen

BI gikk fra 13 til fire studiesteder på få år

Rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand, sier utfordringen ikke er å ha multicampus, men å finne en god modell som kan sikre kvalitet på studiene.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fusjoner i universitets- og høgskolesektoren det siste året har ført til flere campuser og færre single institusjoner, og hvor mange campuser de ulike universitetene og høgskolene har, spriker fra to til ni. 

Men ingen har hatt flere enn Handelshøyskolen BI.

For elleve år siden hadde BI 13 campuser, der mange av dem lå langs Oslofjorden. Men for å blant annet sikre kvaliteten på studiene valgte Handelshøyskolen BI legge ned mange av studiestedene. 

Sikre en modell

— Utfordringen er ikke å ha multicampus, men å finne en god modell som kan sikre kvaliteten på studiene og læringsopplevelsen der studentene er. Med digital teknologi åpnes det nye muligheter, både for dialog med studentene, undervisning og veiledning, sier Inge Jan Henjesand, rektor ved Handelshøyskolen BI

Det å ha mange studiesteder krever at man investerer mye i fagressurser. Å være den internasjonale skolen vi ønsker å være, krever at vi er nødt til å samle
ressursene.

Jan Inge Henjestad

I dag har BI tre studiesteder i tillegg til Nydalen i Oslo: Stavanger, Bergen og Trondheim. På de tre sistnevnte studiestedene tilbys det bare bachelorstudier, mens masterutdanningene og doktorgradsprogrammene er lokalisert i Oslo. 

Fram til 2006 hadde BI campuser på følgende steder: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Agder, Buskerud, Lillestrøm, Gjøvik, Vestfold, Telemark, Tromsø, Østfold og Ålesund.

— Det å ha mange studiesteder krever at man investerer mye i fagressurser. At vi har kuttet ned på antall studiesteder handler om at vi har vært nødt til å samle ressursene slik at vi kan bygge et internasjonalt fagmiljø. Så det å investere tilstrekkelig på de 13 studiestedene vi hadde den gangen, var ikke i samsvar med vår strategi om å bli en handelshøyskole som tar større plass også på den internasjonale arenaen, sier rektor Henjesand. 

(Kommunikasjonssjef Ole Petter Syrrist-Leite og rektor Inge Jan Henjesand)

Som bestilt

Henjesand mener BI har drevet strukturendringen kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har bedt om de siste årene, blant annet fordi de har gått fra én campus, til flere og nå er de på fire studiesteder. 

— Det å være på studiestedene Bergen, Trondheim og Stavanger, i tillegg til Oslo, er viktig for oss. Det handler blant annet om at fagmiljøet vårt skal være tilstede flere steder i Norge, og at vi har fagressurser regionalt som jobber tett med fagmiljøet her i Nydalen, sier Inge Jan Henjesand. 

Rektoren ved BI forteller de har jobbet mye med å sikre kvalitet i utdanningene, og sier at teknologien har gjort det lettere å samarbeide og holde en dialog mellom studiestedene. 

— Og studentene er i dag ikke redde for å flytte på seg, så det viktigste for oss har vært å være tilstede i gode studentbyer, og bygge videre der vi er, sier Inge Jan Henjesand. 

BI-rektoren forteller at studiestedene de har i dag, skal bestå. Henjesand tror at dersom de nye studiestedene i offentlig høgskoler og universiteter skal bestå, må de sikre seg en god modell.

— Nå kommer de andre rundt oss med multicampus, og må gjøre det samme som vi har gjort i mange år uten at de har hatt modellen for det. De må gjerne banke på døra å spørre om råd, sier Henjesand.

Skrotet universitetsplanen

Siden BI ble etablert i 1943, har privatskolen vokst. I dag har skolen i underkant av 20.000 studenter fordelt på de fire studiestedene. 

I 2008 fikk BI status som vitenskapelig høyskole. Året før var det diskusjoner om BI skulle bli et universitet. Denne prosessen sparket tidligere rektor Torger Reve igang, men den ble senere skrinlagt.  

I januar ble det kjent at Høyskolen Kristiania ønsker å bli Norges første private universitet.

— Den gang var det mange ting i støpeskjeen. Man snakket mye om hva slags institusjon BI skulle være, og konklusjonen var at det er viktigere å være god i én kategori enn å være halvgod i en annen kategori. Vi er tydelige, og har blitt en tydeligere, business school internasjonalt. Det er viktig for oss å være en god internasjonal business-skole i Norge, sier Henjesand, som ble ansatt som rektor i 2014. 

Internasjonal arena

Henjesand forteller at BI har som mål å være godt plassert på den internasjonale arenaen, noe som blant annet betyr å være anerkjent av internasjonale fagmiljøer. I 2014 mottok BI akkreditering fra Association to Advance Collegiate Schools of Business (AACSB), og året før mottok de akkreditering fra Association of MBAs (AMBA). I 2004 fikk BI den europeiske kvalitetsgodkjenningen EQUIS. Det finnes rundt 15 000 business schools i verden. I overkant av 70 av disse har de tre mest prestisjefylte akkrediteringene.

— Vi skal bli flinkere til å ta plass på den internasjonale arenaen, og det betyr at vi kan få rekruttert flere gode fagfolk både fra Norge og fra ulike miljøer i utlandet. Dette forandrer oss som institusjon. Tøff internasjonal konkurranse har gjort oss bedre som business-school, både i Norge og ute, sier Inge Jan Henjesand, rektor ved Handelshøyskolen BI.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS