NTNU og HiOA best i matte

PublisertOnsdag, 4. januar 2017 - 11:25-OppdatertMandag, 6. februar 2017 - 13:49
Lærerstudenter på forkurs i matematikk på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Øystein Fimland
Deleksamen. Lærerstudentene på NTNU og Høgskolen i Oslo og Akershus gjør det best i matematikk blant lærerstudenter. Dårligst er resultatene i Nord-Norge.

(4. januar 15.10: Oppdatert med kommentarer fra Pedagogstudentene)

Nye resultater i matte på nasjonal deleksamen for lærerstudenter er like de som ble oppnådd for ett år siden.

— Tiltaket med å gjøre karakteren obligatorisk har ikke hatt noen stor innvirkning, sier studieleder Vibeke Bjarnø.

Lærerstudenter avlegger nasjonal deleksamen i matematikk både vår og høst. På høsten er det langt flere på trinn 5-10 med matematikk som spesialfag som tar denne eksamenen. På våren er det da omvendt, og flest som studerer til å bli lærer på trinn 1-7 uten spesialisering i matematikk.

Lærerutdannerne i Norge har derfor hele tiden forventet at resultatene på høsten vil bli bedre enn resultatene som studentene som tar eksamen på våren oppnår. Og slik ble også resultatene høsten 2015 sammenlignet med våren 2016.

På våren strøk 37 prosent, på høsten et halvt år tidligere strøk bare 10 prosent.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Vi ser av resultatene for høsten 2016 at de er svært like høsten 2015. Det er 1 prosent færre som stryker høsten 2016, men det var flere med karakteren A ,B og C høsten 2015, trekker studieleder på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Vibeke Bjarnø (bildet over) fram.

NTNU og HiOA best

Resultatene fra høsten 2016 viser at det er NTNU og HiOA som gjør det best.

Her har studentene snittkarakter på 3,7 og 3,4, der 0 er dårligst og 5 er best. 3,7 er en B.

Se også: Her NOKUTs nasjonale oversikt

Det er studentene lengst nord som gjør det dårligst. Ved Bodø, Levanger og Nesna studiested ved Nord universitet ligger snittkarakteren på 2,5 og 2,3, mens ved UiTs studiested i Alta er snittkarakteren ved denne eksamen 2.1.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus er det bare deres studenter på trinn 5-10 med matematikk som har tatt eksamen i høst. Det samme gjelder etter det Khrono erfarer også på NTNU.

Debatt om karakter på vitnemål

Etter den høye strykprosenten i våres, samt noen tilbakemeldinger fra enkelte institusjoner om at studentene ikke tok eksamen på alvor, bestemte departementet brått i september at karakteren ikke bare skal føres på vitnemålet, men skal gjøres obligatorisk. Det betyr at stryker du her får du ikke vitnemål.

Både Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU) protesterte på denne innføringen, og særlig at det skulle ha umiddelbar innvirkning på studentene som allerede var i gang med sitt semester.

Kunnskapsdepartementet valgte imidlertid å se bort fra disse protestene.

Uenig i NOKUT-konklusjon

I en pressemelding fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) trekker direktør Terje Mørland fram at tallene er meget gode denne høsten, og han mener at det betyr at studentene nå har tatt eksamen på alvor.

På HiOA blir de en smule provosert av disse utsagnene.

NOKUT tror de gode resultatene skyldes at nasjonal deleksamen nå teller på vitnemålet, hva tenker du om det?

— Det tror jeg ikke stemmer. Resultatene i fjor og i år er nokså like, samt forutsigbare, sier Vibeke Bjarnø, og legger til:

— Som tidligere sagt, er det vårt inntrykk at lærerstudentene ved HiOA har tatt denne som andre eksamener seriøst og forsøkt å gjøre sitt beste hele tida. Som tallene viser er gjennomsnittskarakteren for HiOA eksakt den samme både for høsten 2015 og høsten 2016.

Fornøyd med resultatene

Bjarnø forteller at de på HiOA, på lik linje med NOKUT, er godt fornøyd med å se at resultatene på de nasjonale prøvene i stor grad samsvarer med resultatene på HiOAs egne matematikkeksamener.

— Det indikerer at vi stiller strenge faglige krav for de som skal bli lærere. Det er nå viktig at alle lærerutdanningsinstitusjoner gjør en analyse av dette forholdet og finner ut om egne vurderingsordninger tester om studentene oppnår nødvendig læringsutbytte for å bli lærere, mener Bjarnø.

Hun understreker samtidig at resultatet er likt som i fjor og forutsigbart.

— I høstsemestrene er det hovedvekt av studenter som selv har valg å fordype seg i faget matematikk på 5.-10. trinn. I vårsemestrene domineres kandidatene av de som har matematikk som obligatorisk fag på 1.-7. trinn. Det er her, i grunnskolelærerutdanninga mot 1.-7. trinn, de store utfordringene har ligget hele tida og gjør det fortsatt, mener Bjarnø.

Glad for gode resultater

Stephan Hamberg er ansvarlig for arbeidet med å analysere resultatene for nasjonal deleksamen i matematikk hos NOKUT.

— Først av alt vil jeg si det er svært gledelig at lærerstudentene gjør det så bra i matematikk, sier Hamberg.

— Slik vi ser tallene ble det en forverring i resultatene til våren som ikke bare skyldtes at det var en ulike studentgruppe som ble testet, men også at studentene da oppdaget at karakteren bare ble ført på vitnemålet, men ikke talte, sier han og legger til:

— Derfor tror vi at det obligatoriske virkemiddelet har hatt betydning.

Men Hamberg vedgår:

— Det er riktig som det blir påpekt at det først er etter vårens eksamen at vi sitter med den endelige fasiten for dette.

Fortsatt kritiske

Leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Silje Marie Bentzen, sier at de selvsagt er glade for at lærerstudentene igjen gjør det godt på deleksamen i matematikk.

— Vi er fortsatt uenige i at nasjonale deleksamener sikrer gode mattelærere og kvalitet i utdanningene, spesielt når eksamen innføres på en svært uheldig måte slik det er gjort i høst, sier Bentzen i en pressemelding og legger til:

— Vi tror at andre løsninger, som flere nasjonale faglige møteplasser og et system for ekstern sensurering i alle fag, vil bidra til bedre kvalitetssikring i lærerutdanningene enn en standardisert deleksamen.

Pedagogstudentene sier de er svært opptatt av rettferdig karaktersetting og kvalitetsutvikling i lærerutdanningene.

— Vi er likevel kritiske til nasjonal deleksamen fordi den overstyrer utdanningene på en uheldig måte uten å vurdere studentene på like premisser. Vurderingen har dårlig sammenheng med undervisning og progresjon i de ulike utdanningene. Deleksamen sikrer ikke gode matematikklærere, det er det helhetlige gode utdanninger som gjør, sier Bentzen.

Testes i brøk, desimaltall og prosentregning 

1057 studenter på grunnskolelærerutdanningen var oppe til eksamen i desember. Studentene ble testet i undervisningskunnskap i brøk, desimaltall og prosentregning. Det innebærer at dette ikke bare er en vanlig matteeksamen, men en test i hvordan studentene lærer bort matte.

Emnet er viktig for alle som underviser i matematikk på trinnene 5–7.

Det er tredje gang lærerstudenter gjennomfører nasjonal deleksamen.

Fakta

Nasjonal deleksamen matematikk, lærerstudenter

Resultater høsten 2016 (H16) vs høsten 2015 (H15) Tall for våren 2016 (V16) i parentes.

Alle tall i prosent

KarakterH15H16(V16)
A7,25,9(0,5)
B21,118,5(6)
C41,439,8(20,5)
D14,820,5(23)
E5,16,1(12,2)
F10,49,2(37)

Kilde: NOKUT

Snittkarakter nasjonal deeksamen i matematikk for institusjonene

Resultater institusjon for institusjon, snittkarakter.

Tallene er i følgende rekkefølge: Høsten 2015, høsten 2016 og våren 2016 i parentes.

(N= mangler tall for den aktuelle eksamen)

Se også: Nasjonal oversikt fra NOKUT 

Høgskoler

Oslo og Akershus 3,4 -3,4 (1,6)

Stord/Haugesund 2,4 - 3 (2,3)

HSN Vestfold 3,3 - 2,8 (1,3)

Bergen 3,1-2,7-(1,3)

Sogn og Fjordane 2,9 -2,7 (2,8)

Østfold 2,9 - 2,7 (1,4)

HSN Telemark 2,4 - 2,6 (0,7)

Volda 2,7 - 2,5 (N)

HSN Drammen N - 2,5 (N)

Hedmark 2,4 - N (1,7)

Universiteter

NTNU 3,2 - 3,7 (1,2)

UiT Tromsø 2,7 - 2,9 (1,5)

UiS 2,8 - 2,6 (N)

Nord Bodø 2,2 - 2,5 (N)

Nord Levanger 2,1 - 2,3 (1,6)

Nord Nesna N - 2,3 (1,3)

UiT Alta N - 2,1 (N)

Kilde: NOKUT

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Nasjonal deleksamen matematikk, lærerstudenter

Resultater høsten 2016 (H16) vs høsten 2015 (H15) Tall for våren 2016 (V16) i parentes.

Alle tall i prosent

KarakterH15H16(V16)
A7,25,9(0,5)
B21,118,5(6)
C41,439,8(20,5)
D14,820,5(23)
E5,16,1(12,2)
F10,49,2(37)

Kilde: NOKUT

Snittkarakter nasjonal deeksamen i matematikk for institusjonene

Resultater institusjon for institusjon, snittkarakter.

Tallene er i følgende rekkefølge: Høsten 2015, høsten 2016 og våren 2016 i parentes.

(N= mangler tall for den aktuelle eksamen)

Se også: Nasjonal oversikt fra NOKUT 

Høgskoler

Oslo og Akershus 3,4 -3,4 (1,6)

Stord/Haugesund 2,4 - 3 (2,3)

HSN Vestfold 3,3 - 2,8 (1,3)

Bergen 3,1-2,7-(1,3)

Sogn og Fjordane 2,9 -2,7 (2,8)

Østfold 2,9 - 2,7 (1,4)

HSN Telemark 2,4 - 2,6 (0,7)

Volda 2,7 - 2,5 (N)

HSN Drammen N - 2,5 (N)

Hedmark 2,4 - N (1,7)

Universiteter

NTNU 3,2 - 3,7 (1,2)

UiT Tromsø 2,7 - 2,9 (1,5)

UiS 2,8 - 2,6 (N)

Nord Bodø 2,2 - 2,5 (N)

Nord Levanger 2,1 - 2,3 (1,6)

Nord Nesna N - 2,3 (1,3)

UiT Alta N - 2,1 (N)

Kilde: NOKUT

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Rektor. Her kan du lese Ole Petter Ottersens programerklæring for rektorjobben ved Karolinska Institutet i Stockholm. Ottersen tiltrer 1.august.  
Meninger · Byråkrati. Regjeringen kutter i bevilgningene til helseforskning i et forsøk på å kutte i byråkratiet. Det kan bli et dyrekjøpt forsøk på effektivisering, skriver fire forskere fra Folkehelseinstituttet. 
Meninger · Humaniora. Humaniorameldingen fortjener mye ros, men den går ikke godt nok inn i noen av de vanskeligste temaene der tydeligere politisk styring kunne være ønskelig, skriver Camilla Serck-Hanssen, Terje Lohndal og Gunn Elisabeth Birkelund  

Campus

Samfunn