Regjeringen vil sikre at politikk baseres på oppdatert forskning

PublisertMandag, 9. januar 2017 - 13:55-OppdatertMandag, 9. januar 2017 - 14:04
Torbjørn Røe Isaksen er godt i gang med sin plan for verdensledende norsk forskning og utdanning, men han er langt i fra ferdig.
Kvalitet. Isaksen vil opprette et vitenskapelig råd for regjeringen for å sikre at det offentlige er gode nok til å basere politiske beslutninger på den siste og beste forskningen.

— Vi lever i en tid hvor «post-truth» ble kåret til ett av fjorårets nyord. En kan selvsagt stille spørsmål ved hvor viktig dette er, men det som ikke finnes tvil om er at selve premisset for at vitenskap kan fungere er at det eksisterer forståelse for vitenskapelig tenkemåte, innledet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Høyres forskningsseminar før helgen.

Isaksen var hovedinnleder på seminaret som med tittelen «Hvordan skal vi få til mer verdensledende forskning i Norge» på Høyres Hus. 

Nytt vitenskapelig råd

I tillegg til å snakke om tidligere stortingsmeldinger og pågående prosesser nevnte kunnskapsministeren et tiltak som ble lagt fram i Høyres programkomité, som også Isaksen leder, og han mener det vil ha stor verdi for måten myndighetene benytter forskningen på: Et eget vitenskapelig råd for regjeringen.

— Vi har Norges Forskningsråd som er det viktigste, og som ikke skal dupliseres. Men av ymse årsaker er det løftet om det offentlige er gode nok i anvendelsen av forskning, sa Isaksen og utdypet problemstillingen:

— Er stortingsmeldingene våre basert på best mulig forskning og de beste litteraturstudiene? Kan man se om det man gjør lykkes, spurte Isaksen og la til:

– Målet med det vitenskaplige rådet er at regjeringa skal være oppdatert på de siste forskningsfunnene, før det blir tatt politiske beslutninger, mente kunnskapsministeren.

Planen er at medlemmene fra det vitenskaplige rådet skal komme både fra offentlig og privat sektor. 

Rektor Ole Petter Ottersen, ved Universitetet i Oslo, er en av dem som har vært veldig positive til regjeringens forslag om et «vitenskapelig rådgivende organ for regjeringen» og han var tidlig ute med å gi det ros da det ble lagt fram av Høyres programkomité, ledet av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

«Slik jeg oppfatter forslaget, handler det først om fremst om å gjøre departementene og regjeringen til bedre bestillere og brukere av forskning. Vi deltar gjerne i den videre politiske samtalen om utformingen av et vitenskapsråd», skrev Ottersen på sin blogg i september i fjor.

Les også: Vitenskapsråd en god idé

Bevare vitenskapelig tenkemåte

— Vitenskapelig tenkemåte er under angrep på flere kanter, bevisst eller ubevisst. Vi ser det i klimadebatten, vi ser det i debatten om vaksiner, og vi ser det i aller høyeste grad i noen av de politiske begivenhetene som har vært i utlandet.

Kunnskapsministeren forklarte videre at det ikke alltid er vitenskapens oppgave å gi fasiten med to streker under svaret, men at det handler om metoden for å stille kritiske spørsmål, for å komme ett steg nærmere svaret.

— Dersom man avviser den vitenskaplige tenkemåten er man på full fart på vei inn i et post-faktuelt samfunn. Hvor det ikke lenger bare er en liten tendens, men noe større, sa Isaksen og fortsatte:

— Jeg sier dette selv om de store globale utfordringene, klima, fattigdom, energi er avgjørende, er den vitenskapelige tenkemåten, og hvordan vi får og anvender ny kunnskap, kanskje det aller aller viktigste å ta vare på på sikt dersom vi skal ta vare på de tingene vi er opptatt av.

Uforpliktende flørting

Ifølge Isaksen har det de siste ti årene befestet seg enighet blant norske partier om at man har hatt for mange, for fragmenterte, og for splittede fagmiljøer.

— Så har man i mange år finansiert en slags datingbyråvirksomhet hvor vi brukte millioner av kroner gjennom Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK-midler) på at man skulle puse litt på hverandre, tenne stearinlys, spise en romantisk middag, men uten noen forventninger om en forpliktende forlovelse og deretter ekteskap.

Han beskrev det nye med strukturreformen som ikke at man skulle ha færre og sterkere fagmiljøer, men rett og slett at man stilte strengere krav og la press på institusjonene. Slik fikk man igjen løftet analysene som viste at noe måtte gjøres med fagmiljøene.

— Vi har fått et nytt institusjonskart hvor 33 statlige utdanningsinstitusjoner har blitt til 21.

Ikke et magisk triks

Reformen er med de siste institusjonene, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet, dermed på papiret i mål:

— Det er ikke slik at vi dermed er ferdige, sa han og understreket at hele poenget med reformen ikke var at det skulle være et triks som på magisk vis skapte bedre og sterkere fagmiljøer, eller bedre utdanningskvalitet.

— Sterkere og større institusjoner gir et bedre grunnlag til å gjøre de tøffe prioriteringene som må til for å få høyere kvalitet. Alle som jobber på universiteter og høgskoler vet at vedtaket bare er starten på den lange prosessen.

Videre lovet Isaksen at prosessen ikke er ferdig fra departementets side heller:

— Vi vil fortsette å ha høye forventninger til institusjonene, men også fortsette å finansiere institusjonene som har blitt sammenslått slik at de skal kunne oppfylle forventningen om høyere kvalitet.

Langtidsplan for forskning 

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning nærmer seg også revidering, og Isaksen var krystallklar på at den kun skulle revideres, ikke erstattes:

— Det gir ikke mening å bytte ut en langtidsplan. Vi skal revidere den og hovedinnfallsvinklene skal ligge fast. Men har noe nytt kommet til, eventuelle andre fagområder, spurte han.

Arbeidet skal starte i løpet av våren og både Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad skal reise rundt og snakke med representanter fra sektoren.

 

Fakta

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Regjeringen vil trappe opp bevilgningene til FoU innen seks langsiktige prioriteringer:

  • hav
  • klima, miljø og miljøvennlig energi
  • fornying i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
  • muliggjørende teknologier
  • et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • verdensledende fagmiljø

Kilde: Regjeringen.no

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Regjeringen vil trappe opp bevilgningene til FoU innen seks langsiktige prioriteringer:

  • hav
  • klima, miljø og miljøvennlig energi
  • fornying i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
  • muliggjørende teknologier
  • et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
  • verdensledende fagmiljø

Kilde: Regjeringen.no

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Debattstil. Hvordan unngå avsporinger, usakligheter og uvennskap i debatter? Lars Rune Halvorsen og John A. Løkke ved Høgskolen i Østfold gir deg debattreglene. 
Meninger · Matematikk. Firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene må ha vært en arbeidsulykke blant byråkratene i Kunnskapsdepartementet som det dessverre har gått prestisje i, mener høgskolelektor Geir Martinussen ved Høgskolen i Oslo og Akerhus 
Klasserom undervisning fysikk
Meninger · Femårig. Her er fire gode grunner for at endringen til femårig lærerutdanning er nødvendig og positiv for skolen, skriver dekan Knut Patrick Hanevik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  

Karriere

Campus

Samfunn