Mange misforstår statistikk. Foto: Flicr/Backonthebus

Kamp mot studenters tall-angst

Silje Bringsrud Fekjær mener studentenes statistikkundervisning må begynne med forståelse, ikke regning.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da Silje Bringsrud Fekjær selv underviste i statistikk, følte hun at pensumbøkene ikke strakte til.

Så hun tok saken i egne hender, og skrev sin egen pensumbok — «Statistikk i praksis».

Problemet med statistikkundervisningen i dag, mener Fekjær, er at studentene først og fremst lærer seg å regne statistikk, men ikke forstå den.

— Vi må ta studentenes tallangst på alvor

— Vi kan ikke lære alle studentene våre å forske, for det er ikke sånn at alle skal bli forskere, sier Fekjær.

Det er viktig at praktikerne ikke blir dårlige forskere, men at de blir praktikere.

Silje Bringsrud Fekjær

Hun jobber for tiden som professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men har flere år med statistikkundervisning bak seg. Fekjær mener statistikk er viktigere i flere yrker i dag enn det noen gang har vært tidligere, men at statistikkundervisningen har for mye fokus på forskning og regning, og for lite fokus på hva som er nyttig i arbeidslivet.

— Sånn som det er nå, virker det som vi underviser i forskning både til de som skal bli forskere, og de som skal bli praktikere, bare at praktikerne blir undervist på et lavere nivå. Det er viktig at praktikerne ikke blir dårlige forskere, men at de blir praktikere, sier hun, og legger til:

— Derfor er vi nødt til å undervise studentene i grunnleggende tallforståelse som ikke handler om regning. Jeg vil ikke at studentene skal kunne formler utenat, men jeg vil at når de ser en undersøkelse, tenker de «er det egentlig noe hold i disse tallene?».

Og Fekjær mener at det første som må gjøres, er å ta studentenes tallangst på alvor.

— Jeg vil at studentene skal lære det de kommer til å trenge ute i verden, og i jobbene sine. Og jeg vil at de skal lære noe som ikke skremmer dem sidelengs, for det gjør ofte statistikkundervisning. Mye av problemet er at når studentene ser en graf eller formel, går de litt i lås. De tenker at nå kommer det de aldri får til. Dette må vi anerkjenne.

Vil ha trinnvis undervisning

Fekjær understreker at en måte å løse problemet på, er  å sørge for at forståelsen kommer før utregning.

— Istedenfor å lære studentene å regne ut formlene, må vi lære dem hvorfor de bruker de forskjellige formlene, og hva svarene de får betyr. Vi må starte med formålet, så kan vi ta utregninga som et siste punkt, sier hun.

Hun er allikevel klar på at hun ikke ønsker å fjerne all form for formelundervisning.

— Det ville vært trist. Men vi må være klar over at vi i større og større grad er yrker vi utdanner studentene våre til i dag, evidensbaserte yrker. De må i større grad forholde oss til løsningene som virker, og skal vi kunne si noe om hvordan virkeligheten er, og hva som virker, kommer vi ikke utenom tallforståelse.

Mange misforstår statistikk

Fekjær mener noe av det viktigste de fleste studenter bør lære seg om statistikk, er hvordan man skal vurdere den.

— Man må kunne stille seg spørsmålet om dette er en god nok kilde, om det finnes store nok forskjeller mellom gruppene, og om vi er sikre på årsaken, sier hun.

I boka si diskuterer hun flere myter og fallgruver folk pleier å gå i når de leser statistikk, og en av de vanligste handler om årsaken og virkning.

— Det er folk som vil påstå at det ikke er noe vanskelig å finne ut om dataspill gjør en ungdom mer voldelig, det er bare å sjekke om de som spiller mye dataspill også er mer voldelige. Men det er ikke så enkelt, for det kan være en helt annen faktor som gjør ungdommen både mer voldelig og mer tilbøyelig til å spille dataspill, påpeker hun, og legger til:

— Hvis det er en ting jeg skulle ønske jeg kunne lært alle, så er det nettopp dette: at det kan finnes en tredje forklaring som påvirker de to forholdene.

Fekjær sier vi som regel er for raske til å si at det ene påvirker det andre når man ser at to ting henger sammen — altså at to ting har en korrelasjon.

— Det finnes masse statistiske korrelasjoner som vi umiddelbart forstår at ikke har noen sammenheng, fordi de er så bisarre. For eksempel er det en nesten perfekt korrelasjon mellom solflekkaktiviteten på månen og overdosedødsfallene i Stockholm, men vi skjønner allikevel raskt at det ikke betyr at det ene påvirker det andre.

Hva påvirker hva?

Et annet problemet Fekjær ofte ser, er at folk misforstår hva som påvirker hva.

— Statistikken viser oss for eksempel at de som er friske, jobber mer enn de som er syke. Da skrev ukebladet Kvinner og Klær en gang at «jobb, så blir du friskere», men her kan påvirkningen muligens gå andre veien.

Det kan nemlig også være slik at man ikke jobber nettopp fordi man er syk, heller enn at man er frisk fordi man jobber, understreker hun videre.

— Men det er heller ikke så utrolig latterlig enkelt ut som det høres ut som, for det kan gå begge veier. Det kan også hende man blir friskere av å komme seg ut i arbeid og ikke kjenne på alle smertene man har. Det viktigste vi kan lære oss, er at når vi ser statistikk må vi stoppe opp og tenke over hva som egentlig påvirker hva.

— Se tall for hva de er

Men i møte med den moderne verden har statistikken også presentert nye utfordringer.

— I en tid hvor undersøkelser er så lett tilgjengelig, og så mange kan lage dem, er det ekstra viktig å forsøke å se tall for det de er, påpeker Fekjær.

Hun mener at i debatter tenderer folk enten til å behandle tall som en sannhet i seg selv, eller så velger man å ikke stole på noen tall overhode.

— I den ene enden gir folk tall en gullposisjon, mens de i den andre enden vil si at det er tre type løgn; løgn, forbannet løgn, og statistikk. Jeg synes det er viktig at vi forstår at det er en tredjeposisjon her, hvor vi må vurdere tallene for det de er. Vi må anerkjenne at noen tall må vi ta i betraktning, mens andre kan vi godt overse.

Fekjær tror at med riktig innstilling kan tall og statistikk bli mindre skremmende for folk enn det allerede er.

— Statistikk handler om samfunnsforhold og logikk, ikke ditt forhold til matte på ungdomsskolen. Et godt sted å begynne, hvis du vil bli bedre på å lese statistikk, kan være å se på avsender, og vurdere om de kanskje har en egeninteresse bak tallene som blir presentert. Da blir det lettere å vurdere om du kan stole på statistikken eller ikke.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS