Dekan Knut Patrick Hanevik ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved HiOA understreker at høgskolens interesse først og fremst er det faglige, ikke bistand. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Gir faglig utbytte for HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus driver ikke med bistand, ifølge dekan Knut Patrick Hanevik.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

De nettbaserte masterprogrammene som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er med på å utvikle i Nepal, er et av flere prosjekter av denne typen i den tredje verden.

Dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Knut Patrick Hanevik, har blant annet oppbygging av masterprogrammer i Sør-Sudan og flere andre afrikanske land i sin portefølje.

Først og fremst faglig

Hvorfor driver HiOA med denne typen prosjekter? Er ikke dette bistandsprosjekter?

— HiOA er ingen bistandsorganisasjon - vi er en organisasjon som driver med forskning og utdanning. Så selv om dette er prosjekter finansiert av bistandsorganisasjonen Norad, er vår interesse i dette først og fremst at det bidrar til å styrke våre egne fagmiljøer, samt at vi knytter kontakter som er viktige også for andre deler av internasjonalseringen av høgskolen, sier Hanevik.

— Vi gjør dette fordi vi har den faglige kompetansen til det, og så er det selvfølgelig et mål at dette også skal føre til utvikling i landene det gjelder, sier han.

En del av internasjonalisering

Internasjonalisering er høyt på agendaen for HiOA-ledelsen, og er sammen med digitalisering det viktigste satsingsområdet for rektor Curt Rice. Inn- og utveksling av studenter er den vanligste måten å måle internasjonalisering på, og dette er også en av Kunnskapsdepartementets styringsparametre overfor universiteter og høgskoler. En annen måte å måle internasjonalisering er i hvilken grad forskerne deltar i internasjonale forskningsprosjekter.

Regnes prosjekter som det å utvikle nettbaserte masterprogrammer i Nepal som internasjonalisering av HiOA?

— Internasjonalisering er mye. Selv om statlige indikatorer legger vekt på inn- og utveksling av studenter, omfatter det også forskningssamarbeid på tvers av landegrenser og internasjonale prosjekter som for eksempel å bygge opp masterutdanninger for lærere. Internasjonalisering er et stort felt som henger sammen. Noe av det viktigste for oss når vi deltar i Nepal-prosjektet og andre lignende prosjekter er at vi knytter kontakter som er viktige for andre deler av internasjonaliseringen av høgskolen, sier Hanevik.

Flere fluer i en smekk

Han viser til arbeidet som Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier gjør i Uganda, ved Kyambogo University i hovedstaden Kampala.

— Dette er et eksempel på en «hub», der flere institutter ved fakultetet er involvert.

— Her får vi integrert mange ulike typer internasjonalisering på ett sted  - studentutveksling, forskersamarbeid, prosjektjobbing og utvikling av nye studietilbud. Det er faglig interessant for våre miljøer, det gjør at vi møter internasjonaliseringskrav, og vi tror også at vi gjør en verdifull jobb i landet, sier Hanevik.

Styres fra Nepal

(Teamet som jobber med Norhed-prosjektet Quantict på Kathmandu University.)

Prosjektet Quantict i Nepal (Improving  Quality and Access to Teacher Training through Information Communications Technology - ICT) er et samarbeid mellom to institutter på HiOA og partneruniversitetene i Nepal. Begge instituttene hører inn under Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Prosjektet går fra 2013 til 2019, og målet er å bedre tilgangen til og kvaliteten på lærerutdanningen ved hjelp av nettbasert, desentralisert læring. I tillegg er målet å styrke kvinners stilling ved å gi dem denne muligheten til å ta utdanning.

Det største universitetet, Tribhuvan, kom i gang med et nettbasert masterprogram for engelsklærere i mai i år, der det foreløpig er tre studenter, mens det mindre Kathmandu University har tilsammen sju-åtte aktive studenter på sine programmer, som startet i august 2015.

Er rådgivende konsulenter

Førstelektor Ellen Carm (bildet under) ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, professor Leikny Øgrim og dosent Monica Johannesen ved Institutt for grunnskolelærerutdanning jobber med prosjektet ved HiOA.

I mai skulle de vært på besøk på de to universitetene i Nepal og fått en statusrapport, men på grunn av problemer med innstilt fly, skjedde møtene i stedet via skype.

De understreker at prosjektet styres fra Nepal, og det er Tribhuvan University som er ledende partner. I starten var HiOAs rolle å bygge opp kunnskap blant annet i ikt-basert læring, verktøy og teknikker for å drive nettbasert læring, og dialogbasert pedagogikk.

— Vår rolle skal tones ned i løpet av de fem årene prosjektet varer. I dag er vi mer som rådgivende konsulenter for partnerne i Nepal. Vi ser at de har tatt et eierforhold til prosjektet, og det er bra. De er innovative og initierer for eksempel ekstra kurs, sier Øgrim, Carm og Johannessen.

Mener utbyttet er bra

De understreker at prosjektet er spennende faglig sett, også at dette er et samarbeid mellom to ulike institutter på HiOA.

— Vi får mye ut av det faglig, blant annet har vi skrevet vitenskapelige artikler i samarbeid med deltakere fra Nepal, forteller de tre HiOA-ansatte.

(Professor Leikny Øgrim (helt til venstre) og førsteamanuensis Monica Johannesen (helt til høyre). Her sammen med  høgskolelektor Tonje Hilde Giæver. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen)

Stipendiatene i prosjektet - tre fra hvert av de to universitetene Tribhuvan og Kathmandu, har også vært på seks  måneders studieopphold på omgang, noe som skal forsette gjennom prosjektperioden. Her tar de phd-kurs og får tilgang til tidsskrifter og andre ressurser de trenger for å kunne jobbe med doktorgraden.

Selv om antall studenter på programmene ikke er særlig høyt ennå høyt ennå, mener de at framdriften i prosjektet er god. De er enige med partnerne i Nepal, som understreker at de nettbaserte masterne foreløpig er piloter.

— Det har skjedd mye og forventningene våre er blitt overoppfylt, sier de.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS