Husebekk og Bovim med samarbeid i Arktis
NTNU og Universitetet i Tromsø har et utbredt samarbeid allerede. Nå blir det mer. Med teknologi i polarisen.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En delegasjon fra NTNU besøker onsdag og torsdag denne uka Tromsø og Sommarøy for å signere avtale og diskutere innhold og videre samarbeid med ledelsen ved UiT Norges arktiske universitet. De skal også dele fusjonserfaringer.
Fagmiljøer og -personer ved de to institusjonene samarbeider allerede i flere sammenhenger. Blant annet innen marinbiologi og undervannsteknologi, sensorsystemer og fjernmåling. Et eksempel er samarbeidet på Svalbard om utforskning av biologisk liv i havet i mørketiden, som blant annet har resultert i utstillingen «Polarnatt».
Teknologi møter Arktis
– Kombinasjonen av kompetanseområder gjør oss veldig sterke. NTNU har unik kompetanse på teknologi, mens vi har en unik kompetanse på Arktis og marine økosystemer i nord. Samlet gir det oss helt andre muligheter enn hvis vi skulle jobbe hver for oss, sier professor i arktisk og marin biologi ved UiT, Jørgen Berge.
UiT har for eksempel fartøysressurser for arktiske farvann som NTNU har nytte av. Motsatt har NTNU tunge forskningslaboratorier som UiT bør kunne dra nytte av.
Faglig sett utfyller vi hverandre, og det gjør det naturlig å samarbeide.
Anne Husebekk
– NTNU og UiT har overlappende satsingsområder innen forskning på teknologi, energi og klima, bærekraft, helse og velferd. Faglig sett utfyller vi hverandre, og det gjør det naturlig å samarbeide, sier UiT-rektor Anne Husebekk.
Det særskilte fokuset i samarbeidsavtalen er arktisk teknologi, et samarbeid som vil styrke Norge som polarnasjon, heter det i en pressemelding.
Sentre for fremragende forskning
NTNU har to sentre for fremragende forskning, AMOS og SAMCoT, som samarbeider med tilsvarende sentre i Tromsø, som CAGE og CIRFA. NTNU er også partner i ARCEx (nasjonalt senter for arktisk petroleumsforskning), der UiT er vertskap.
– Dessuten er vi sammen i den store nasjonale forskningssatsingen «Arven etter Nansen» og i flere store programmer og prosjekter innen biologi og økologi gjennom Norges forskningsråd, sier Husebekk.
Nå har også Jørgen Berge og noen av hans kolleger inne i en søknad til Norges forskningsråd om et nytt senter for fremragende forskning, der NTNU blir en viktig samarbeidspartner. Blant annet er biologiprofessor Geir Johnsen ved NTNU tiltenkt en ganske sentral rolle. I tillegg er planen at AMOS-direktør Asgeir Johan Sørensen skal sitte i styret i det ny senteret.
Søknadsfristen var 25. mai, og det blir klart i desember om de blir blant de ti sentrene som får finansiering, heter det fortsatt ifølge pressemeldingen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!