Eneste mulighet

Kathmandu, Nepal (Khrono): — Det er på grunn av sønnen min. Jeg kan ikke være borte fra ham. Han er som en apekatt, han henger på kroppen min, forteller Roseta.

Se også: 

• Roseta Dela Rosa Tamang er masterstudent i Nepal og deltar i nettprosjekt som er sponset av norske bistandspenger, og der Høgskolen i Oslo og Akershus er deltaker. Her kan du lese om prosjektet.

Hun har nylig sluttet i jobben som barneskolelærer, men hun er godt i gang med det nettbaserte masterstudiet for engelsklærere ved Kathmandu University. Det er likevel en komplikasjon til: Hun er fra Filippinene, men er nepalsk statsborger og gift med en nepaleser. Nå må hun hjem til Filippinene fordi faren er syk, og hun tenker å være der et års tid og fortsette nettstudiene derfra samtidig som hun jobber som lærer.

Ville helst vært tilstede

— Jeg ville helst tatt studiet på vanlig måte, med klasseromsundervisning. Den viktigste grunnen til at jeg ikke kan gjøre det er sønnen min, sier hun.

Hun forteller at en annen grunn er at det er vanskelig å komme seg inn til universitetet med kollektivtransport. Derfor har hun bare vært inne på universitetet på samling en eneste gang.

— Det er dyrt og tar veldig lang tid og mannen min liker ikke at jeg drar dit alene, sier hun.

Hjemme på Filippinene tror hun det skal bli lettere å få tid til studiene, for der har hun familiemedlemmer som kan passe på sønnen.

Strømbrudd under eksamen

I huset som ligger i utkanten av det sentrale Kathmandu, rett ved det kjente buddhistiske tempelet Swayambhunath - gjerne kalt apetempelet av turistene på grunn av alle apene som klatrer rundt her - bor hun med svigerforeldrene, mannen, en svoger og sønnen Ethan som snart er tre år. Her har hun en liten arbeidsplass i en krok av soverommet der hun har pc, ganske ofte nettilgang, og strøm når den ikke er borte, noe den er mange timer om dagen.

I den lille stua ser sønnen  på «Peppa gris» på mammas mobil. Svigermoren er ikke helt bra, og kan ikke passe Ethan så mye.

Da Roseta skulle ta eksamen i høst - noe som foregår fra pc hjemmefra på et gitt tidspunkt - gikk strømmen og hun hadde ingen backup.

— Det var helt forferdelig. Jeg gråt og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Moodle (navnet på læringsplattformen, red.anm.) ville ikke åpne seg, men labansvarlige på KU var helt fantastisk. Han satt etter arbeidstid og ventet på meg slik at jeg kunne få gjort eksamen ferdig, forteller hun.

— Det er vanskelig - du går glipp av så mye når du ikke kan være tilstede. Og dette er tross alt et masterstudium - det kreves mye innsats, sier hun.

Ønsker seg mer hjelp

Hun har et forslag, og det er at universitetet skal begynne med web-seminarer, men det er ikke de programansvarlige for, fordi de mener at det vil hindre fleksibilitet fordi studentene da må være tilstede foran pc-en på et bestemt tidspunkt.

— Jeg er veldig fornøyd med at vi får tilbakemeldinger fra lærerne på oppgavene vi leverer inn, men det er veldig mye stoff å sette seg inn i på egenhånd og jeg skulle gjerne hatt mer hjelp med det, sier Roseta.

Ramesh Neupane, som jobber med online-masterne på Kathmandu University, sier at de derimot tenker å begynne med å ta opp forelesninger.

— Dette er noe vi jobber med og håper å få til i løpet av et års tid, sier han.

Dessuten vurderer de å innføre hjemmeeksamen som kan tas over et lengre tidspunkt, i stedet for som nå når studentene må sitte foran pc-en på et bestemt tidspunkt og alle tar eksamen samtidig i løpet av noen timer. Da vil de være mindre sårbare for strømbrudd og andre uheldige omstendigheter.

— Jeg vet at jeg er heldig sammenlignet med mange andre, men likevel er det vanskelig for meg. Selv jeg, som er av de mer priviligerte, opplever mange utfordringer med å få til dette, og jeg vil virkelig klare det, sier hun.