Millioner til Moserne fra Forskningsrådet

Det startet med at de fikk hvert sitt doktorgradsstipend i 1991, som de første på sitt fagfelt. Siden den gang har flere hundre millioner kroner rullet May-Britt og Edvard Mosers vei, skriver Forskningsrådet på sine hjemmesider.

En smak av suksess

Det meste har vært gjennom virkemidler hvis mål nettopp har vært å få frem verdensledende norske forskningsmiljøer.

— Mosernes fantastiske prestasjon har gitt hele forsknings-Norge en smak av suksess, og viser at målrettet og langsiktig finansiering av gode forskningsmiljøer er en god oppskrift for å bygge verdensledende forskingsmiljøer, heter det i artikkelen.

Les mer om Mosernes karriere sett fra Forskningsrådets arkiver her.

I årene etter disputasen har paret fått midler fra noen av Forskningsrådets mest strategiske satsinger. Dette er finansieringsordninger som ble iverksatt nettopp for å løfte sterke forskningsmiljøer opp på internasjonalt nivå. Forskningsrådet kaller dette ordninger som ga romslige bevilgninger med stor handlefrihet for å få frem forskning av god kvalitet, og som skulle støtte karriereløpet for de aller mest lovende forskertalentene.

Romslige rammer

—Vi ville gi gode forskingsmiljøer romslige rammer og forutsigbar finansiering, og med det bidra til å utvikle forskningsmiljøer som kunne hevde seg helt i toppen internasjonalt. Vi kan ikke ta æren for Mosernes enorme drivkraft og dyktighet, men vi må likevel si at oppskriften har vist seg å være en suksess, uttaler Forskningsrådets direktør Arvid Hallén.

Mange av virkemidlene til Forskningsrådet kom på et tidspunkt som passet Mosernes karriere som hånd i hanke. Derfor er deres vei fram til Nobelprisen også en reise gjennom noen av Forskningsrådets viktigste virkemidler de siste 20 årene, heter det.