Forsker ved Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ved HiOA, Mira Aaboen Sletten, ser at norsk ungdom blir stadig mer «veltilpasset», mens jentene samtidig blir mer deprimert.

Drikker mindre, depper mer

Norsk ungdom er skikkeligere enn noen gang. Samtidig blir spesielt jentene stadig mer deprimerte. Se opptak av onsdagens Ungdata-konferanse her.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Norsk ungdom drikker mindre, ruser seg mindre, deltar mindre i kriminelle handlinger, trener mer, tar mer utdanning, og har bedre forhold til foreldrene enn tidligere målte generasjoner.

Samtidig er det en klar økning av depressive plager hos jenter, mens det for gutter er på stedet hvil. 

Flinke, men deprimerte

Det viser tall fra årets Ungdata-undersøkelse, som ble diskutert på organisasjonens første nasjonale konferanse onsdag, arrangert av NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Video fra onsdagens konferanse kan du se her (sendingen produseres av Medieseksjonen og Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon på HiOA.):

I dag føler ofte de unge på forventninger om å være vellykket på alle arenaer, ikke bare på én eller to, så vi lurer nå på om noe av forklaringen ligger her. 

Mira Aaboen Sletten

I dag er det et konstant trykk fra medier som får oss til å måle oss selv mot alle andre og hele tiden presentere egen person for andre.

Mira Aaboen Sletten

Å være skikkelig er ikke noe problem i seg selv. Problemet er at vi skal være perfekte, og perfekte i alt. Vi har knyttet det perfekte til det å være normal

Oda Faremo Lindholm

Jeg tror veldig mange unge jenter er sure på seg selv fordi de ikke mestrer alt de tror de burde fått til. Håpet mitt er at de kan bli sure på noen andre i steden

Oda Faremo Lindholm

Forsker II ved Seksjon for ungdomsforskning på Høgskolen i Oslo og Akershus, Mira Aaboen Sletten, mener utviklingen er paradoksal.

— Våre undersøkelser viser at alkoholbruk blant ungdom i ungdomsskolealder har gått ned siden en topp på 2000-tallet. Det samme gjør deltagelse i kriminelle handlinger. Det meldes også om bedre forhold til foreldrene, som har bedre oversikt over hva ungdommene gjør og hvem de er sammen med, og ungdommene er mer opptatt av skole og trener mer, forteller Sletten. 

Hun påpeker at andre internasjonale undersøkelser, som The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD) viser den samme trenden. Samtidig oppga hele 24 prosent av jentene som deltok i den norske undersøkelsen at de sliter med symptomer som stress, angst og tomhet.

Jentene sliter mest

Resultatene fra undersøkelsen har allerede vært omdiskutert i media, men trenger ytterligere forskning og debatt, mener Sletten.

— Ungdommen er generelt mer skikkelige og veltilpassede. Dårlig psykisk helse henger vanligvis sammen med de faktorene som hos dagens ungdom generelt sett er forbedret – blant annet rusbruk og trening. Dermed må man se etter nye forklaringer, sier Sletten.

De «gamle» forklaringene gjelder imidlertid fortsatt, men i mindre grad.

— Det er fortsatt korrelasjon mellom de som melder om rusbruk, dårlig hjemmeforhold og så videre og de som melder om depressive plager, så de gamle mekanismene gjelder fortsatt. Men spørsmålet er hvorfor økningen kun gjelder jenter, poengterer Sletten. 

Ansvar for egen lykke

Hun peker også på at dagens norske ungdommer har flere muligheter enn noen gang, hvilket er et tveegget sverd. 

— Økonomisk frihet og økte valgmuligheter kan selvsagt være bra, men fører også med seg et økt ansvar for egen vellykkethet. 

— Ligger forklaringen på økningen i stress- og depresjonsplager i dette jaget etter å være vellykket i alt?

— I dag føler ofte de unge på forventninger om å være vellykket på alle arenaer, ikke bare på én eller to, så vi lurer nå på om noe av forklaringen ligger her. Jentene er nok tradisjonelt sett også mer opptatt av å oppfylle disse forvetningene enn gutter. Ettersom de gamle svarene fortsatt gjelder, er det altså kommet noe nytt i tillegg, forklarer hun.

Det skal dermed forskes mer spesifikt på hva dette er fremover, forteller Sletten. 

Kjendisidealer

Noe av svaret kan ligge i nettopp det som er tittelen for konferansen: «Nye rammer for unge liv». 

— Det er definitivt blitt en ny ungdomstid, og vi lurer på om forklaringen kan ligge her. Det er en endring i skolen til mer testing og prestering, «alle» må ta høyere utdanning og det er generelt et større press på å strekke seg lenger. Før i tiden var det nok oftere at godt var godt nok, forteller Sletten. 

Det er også åpenbart at sosiale medier har forandret ungdomslivet, fortsetter hun.

— I dag er det et konstant trykk fra medier som får oss til å måle oss selv mot alle andre og hele tiden presentere egen person for andre.

Hvem vi sammenlikner oss med har derfor også forandret seg, poengterer hun.

— Det har blitt mye flere å måle seg med. Internettet har åpnet opp en hel verden, så det er ikke lenger bare de nærmeste vennene eller nabojenta vi sammenlikner oss med. Nå strekker ungdom seg etter kjendiser, så idealet er et helt annet, sier hun.

— Spiseforstyrrelser og selvskading

Forskerne Tormod Øia og Viggo Vestel har i sin artikkel «Generasjonskløfta som forsvant» i Tidsskrift for Ungdomssforskning tidligere i år pekt på at det muligens ikke er samme behov for ungdomsopprør i dag som i 60-åra.

— Ting endret seg så fort i samfunnet tidligere, at foreldrenes løsninger fort ble utdatert og derfor ble opponert av de unge. Dagens unge lever i et mer likt samfunn som sine foreldre, så deres løsninger blir mer relevante og det blir mindre behov for opprør, forklarer Sletten. 

Forskningen dreier seg dermed mer om individuelle problemstillinger – ungdomsproblemene ligger i den enkeltes sinn, ikke hos ungdommen som gruppe. Ungdomsforskerne snakker i dag om interne, «tause opprør», forteller Sletten.

— Vi lever jo i individualitetens tidsalder. Alt handler om individets vellykkethet, og mindre om kollektivet. Derfor går kanskje raseriet mot kravene i samfunnet mer utover en selv i form av depresjoner, spiseforstyrrelser og selvskading, forteller Sletten.

Bedre på å kommunisere

En annen forklaring kan være at det har vært større åpenhet og mer fokus på psykisk helse de siste tiårene, sier Sletten. 

— Kan det være at terskelen for å definere seg selv som deprimert eller å ha psykiske plager er lavere blant dagens ungdom enn tidligere?

— Det er også noe av det vi ser på nå. Men vi ser jo en veldig pågang om dette fra ungdom både i Aftenpostens si-D-sider og i praksisen ute i kommunene. Det kan være at de har blitt bedre på å kommunisere dette, men det er jo i så fall litt rart at det skal gjelde bare jentene?, sier Sletten. 

Perfekt i alt

— Kan det hende at ungdommen rett og slett er blitt for skikkelig?

— Det vil jeg ikke mene noe om. Jeg vet ikke om løsningen er å bli mer rampete akkurat, smiler Sletten lurt før hun fortsetter:

— Men jeg tror det er viktig å tenke på hvilke idealer vi formidler til ungdom. Hva de skal få til, hvordan de skal se ut, og hvor lykkelig de skal være hele tiden.

Hun mener nemlig at det å være så ekstremt lykkelig også i seg selv er blitt et press.

— Det er mange alternative veier til lykke. Noen ganger bør godt være godt nok. Men alt dette er kanskje egentlig en måte å si at ungdommen godt kan bli litt mindre skikkelig på, smiler hun.

Hun viser til boken «Bullshitfilteret», som kom ut tidligere i år og handler nettopp om utseendepresset unge jenter utsettes for som ofte fører til at de får psykiske plager. 

— De unge jentene bør kanskje lære seg å filtrere kravene de møter i samfunnet gjennom dagens medier og idealer, så de ikke knekker under presset til å være perfekt i alt, sier hun. 

— Seksualisert press

Forfatter Bullshitfilteret, Oda Faremo Lindholm (bildet under), er langt på vei enig med Sletten. 

— Å være skikkelig er ikke noe problem i seg selv. Problemet er at vi skal være perfekte, og perfekte i alt. Vi har knyttet det perfekte til det å være normal, sier Lindholm.

(Foto: Sebastian Ludvigsen/Tinangent)

Hun mener at vi lever i «100-prosentssamfunn»:

— Vi skal være 100 prosent vellykket på alle områder. Før var det kanskje litt mer rom for å være helt grei på noen områder, nå er alt blitt så ekstremt, sier hun. 

— Men hvorfor blir jentene deprimerte av dette, og ikke guttene?

— Jeg tror det henger sammen med at særlig jenter blir utsatt for seksualisert press. Helt fra de er små barn forventes det voksen adferd og de blir utsatt for perfekte barbiedukker og mediepress om perfekt kropp og utseende, sier hun. 

Medieskapt mislykkethet

Hun peker på at vi lever i «massekommunikasjonens tidsalder», hvor vi påtvinges reklame- og mediebransjenes kunstige idealer i ett sett. 

— Vi har tilgang på ekstremt mye lite kvalitetssikret informasjon hele tiden. Idealene er svært standardiserte, og som oftest uoppnåelige, slik at flere og flere unge føler seg mislykket, forklarer hun. 

Forfatteren mener idealene som presenteres i reklamer er designet for å være uoppnåelige, nettopp for at de unge jentene skal kjøpe produktene, men aldri bli fornøyd. 

— Det er jo genialt i et markedperspektiv, fordi det skapes et behov for det de vil selge. Men det fører jo til at veldig mange unge jenter sitter igjen og blir ødelagt av dårlig selvbilde, sier Lindholm. 

Guttene sliter senere

At tilgangen på ulike medier er så mye større spiller også en viktig rolle for de unges selvbilde, mener hun. 

— Undersøkelser viser at 15-16-åringer bruker drøyt tre og en halv time på nettet hver dag. Barn har smarttelefoner, iPad’er og laptoper og utsettes dermed for voksne idealer i stort omfang fra de er svært unge, sier Lindholm.

— Men gjelder det ikke også guttene?

— Jo, det tror jeg absolutt, men seksualiseringen gjelder spesielt for jenter. Rundt 20-årene begynner guttene også å slite, og man ser at for eksempel spiseforstyrrelser også er et økende problem blant gutter. Men man ser altså at presset setter inn tidligere hos jentene, mens guttene får leke litt lenger, sier hun. 

Filter mot usunne idealer

Hun tror forskerne har rett i at 50-60 tallets ungdomsopprør er byttet ut mot et internt, taust opprør.

— Jeg tror veldig mange unge jenter er sure på seg selv fordi de ikke mestrer alt de tror de burde fått til. Håpet mitt er at de kan bli sure på noen andre i stedet, sier Lindholm.

Derfor forsøker hun med sin bok å bevisstgjøre unge jenter på medienes budskap og hva det innebærer. 

— Det er viktig å vite hvorfor idealene er som de er og at de ikke er sunne, men designet for å selge. Bullshitfilteret er et filter mot media og populærkultur som avdekker mekanismer unge jenter bør være klar over, sier Lindholm. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS