Går MOOC på farmasi

PublisertTorsdag, 3. oktober 2013 - 21:31-OppdatertTorsdag, 7. november 2013 - 10:57
Prorektorene Frode Eika Sandnes og Olgunn Ransedokken var tilhørere da professor Anne Gerd Granås fortalte om sitt digitale nybrottsarbeid på medieseksjonens MOOC-møte.
MOOC. Professor i farmasi, Anne Gerd Granås, går MOOC. Neste vår vil hennes metodekurs bli presentert som videoforelesninger der veiledere og studenter selv kan velge rekkefølgen på temaene i kurset.

Anne Gerd Granås har ansvaret for et grunnleggende metodekurs som alle bachelorstudentene tar i forbindelse med deres bacheloroppgave tredje året.

Hun forteller at det er et stort mangfold av oppgaver studentene velger seg. Normalt er det 10-12 ulike studentgrupper fordelt på like mange ulike veiledere på instituttet utfra hva slags oppgaver de har valgt seg.

— Noen tester luftkvalitet i barnehager, andre skriver om utviklingen i den nasjonale legemiddelbruken innen epilepsi for å nevne noen ytterpunkter, forteller Granås.

Gir stor valgfrihet

— Ut fra hvilke oppgaver studentene har valgt har vi sett at de har svært ulike behov for hvilken del av min forelesningsserie de bør starte med. For noen er det fint å starte opp med teori rundt metoder, mens for andre hadde det vært langt mer praktisk å få presentert litteratursøk og hvordan de skal skrive sin introduksjon først, forteller hun.

— Min ide er da at jeg tar opp hele forelesningsserien i forkant av kursstart. Så kan veilederne selv velge hvilken eller hvilke forelesninger det er mest naturlig for deres studenter å starte med. Jeg har allerede begynt å filme, oppstart av kurset er i mars, så jeg har foreløpig god tid på å utvikle dette, sier Granås.

Aktivitet og diskusjon

— På mine forelesninger vil jeg at studentene skal være aktive. Jeg er spent på hvordan vi kan få dette til når forelesningene blir tilgjengeliggjort på denne måten. Medieseksjonen mener at man bør begrense hver seanse til rundt 10 minutter, mens mine forelesninger jo varer i 45 minutter. Jeg ser for meg å presentere et spørsmål på slutten av hvert videoopptak som studentene så kan fundere videre på og snakke rundt før de ser neste seanse.

Granås poengterer at hun tror denne digitaliseringen av hennes kurs og forelesningsrekke vil gi et bedre pedagogisk læringstilbud. Hun opplever også at mange studenter trenger å repetere stoff og begreper når de skal anvende teori på egne funn og tall i bacheloroppgaven.

— Studentene får tilgang til den informasjonen og kunnskapen de trenger tidlig i sitt oppgavearbeid. Men det blir spennende å se studentenes respons når vi skal oppsummere dette i juni, sier Granås.


(Alexander (6) er med Anne Gerd Granås på jobb når vi treffer henne til intervju i høstferien.)

Også forespørsler fra andre

Granås forteller at et annet element som har inspirert henne til å gå i gang med denne digitalisering av egne forelesninger er forespørsler fra mange farmasøyter utenfor høgskolen.

— Jeg kan få henvendelser fra folk i arbeidslivet som er ferdig utdannet men som trenger en oppfriskning på metodeteori. Når denne serien er ferdig er det jo ingenting i veien for at serien kan legges åpent ut og at også andre enn våre egne studenter kan få tilgang til å se mine forelesninger.

Granås har flere forbilder på dette området, men trekker i denne sammenheng fram svensken Hans Rosling og hans nettbaserte undervisningsopplegg om global helse.

— Professor Rosling var på Universitetet i Oslo i fjor og han fylte en forelesningssal med 1000 mennesker. Ikke bare er han svært dyktig faglig, men han har en meget spennende og morsom grafikkbruk. Han er virkelig et eksempel til etterfølgelse, sier Granås.

Kontakter internasjonalt

Granås er også opptatt av det finnes mange dyktige krefter internasjonalt som det hadde vært flott å benytte seg av.

— Jeg deltar kanskje på 1-2 internasjonale konferanser i året og knytter en del kontakter, og etterhvert har jeg opparbeidet et bra nettverk. Men vi har ikke økonomi til å invitere internasjonale foredragsholdere til høgskolen for å bidra i den daglige undervisningen. Hvis vi isteden for å hente inn en professor fra Australia til en prislapp på rundt 40.000 kroner, kan se og bruke hans forelesninger over nett, er det ikke bare billig men gir bedre undervisning for studentene våre, sier hun.

Vil ha mer samarbeid

Granås var også en av deltakerne på MOOC-møtet på HiOA fredag 26. september. Hun etterlyste, som kollega Annette Drangsholt Nilsen, også mer kontakt med andre på høgskolen som jobber med lignende prosjekter. Møter arrangert av Mediaseksjonen kan fremme nye kontakter på tvers av utdanningene, men hun ønsker seg dette mer systematisert.

— Det er fint med møteplasser som MOOC-møtet, men det vi ser trigger oss ansatte er når det blir konkrete debatter om selve faget vårt og bruken av konkrete pedagogiske virkemidler. Vi trenger tilrettelagt samarbeid som går til kjernen av vårt interessefelt, sier Granås. 

Digitale kollokvier

På siste studieår av bacheloren i farmasi er studentene ute i apotekpraksis ca seks måneder. Gjennom disse seks månedene skal de levere 8-10 oppgaver. En utfordring er at studentene er spredt over hele Østlandsområdet, og tidvis også andre steder i landet. Granås ønsker å forbedre måten studentene får tilbakemeldinger på oppgavene sine, og er i gang med et samarbeid med farmasikollega Camilla Foss, som tar en master på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), om å etablere «digitale kollokvier» med gjennomgang på to av oppgavene.

— Gjennomgangen skal skje i grupper på 4-5 studenter. Vi skal kobles sammen på nett og gå gjennom oppgavene «live», forteller hun. Vi håper dette både kan styrke læringen og korte ned på tiden vi vanligvis bruker på skriftlige tilbakemeldinger.

Granås forteller at hun er spent på hvordan dette vil fungere.

— Tåler studentene å få kritikk mens andre hører på og får de bedre læringsutbytte av en slik gjennomgang, spør hun seg, samtidig som hun gleder seg til å prøve dette ut.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

eCampus på HiOA

Det er satt av rundt 25 millioner for å satse på eCampus på HiOA for perioden 2013-2015.

Vel 13 millioner kroner er satt av til praksisutvikling av eCampus, det vil si strategiske ressurser, seminarer, informasjon, opplæring, utviklingsarbeid osv.

7, 5 millioner kroner skal brukes til IKT og plattformutvikling (hos IT-avdelingen kalle de dette prosjektet «Digital Samhandling»). 

I tillegg er det satt av 13,5 millioner kroner til utvikling og oppgradering av møterom og undervisningsrom og mye av dette vil også kunne assosieres med nye og fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer.

Kilde: Torbjørn Eeg Larsen, assisterende høgskoledirektør, Khrono april 2013

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Internationalization. By ending the student quota scheme, the Norwegian government denies students a transformative experience, writes master’s student Henry Mutebe. 
Internasjonalt. Lederne for studieprogrammene må aktivt oppmuntre utveksling. Da vil flere studenter velge et utenlandsopphold. Engasjement i fagmiljøet er viktig også for å sikre kvaliteten, skriver Harald Nybølet. 
Kvalitet. Vi tror ikke at gode undervisere først og fremst motiveres av høyere lønn. Mye viktigere er den anerkjennelsen de får fra kolleger og studenter, skriver kunnskapsministeren. 

Karriere

Campus

Samfunn