Etterlyser faglig skjønn i karaktersetting

PublisertTorsdag, 12. september 2013 - 15:41-OppdatertTorsdag, 7. november 2013 - 10:57
Høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø orienterte om varslersaken for fakultetsstyremøtet på Fakultet for samfunnsfag (SAM).
Varsling. Da varslersaken på HiOA ble tatt opp på styremøtet på Fakultet for samfunnsfag (SAM) torsdag, mente flere av styremedlemmene at det kan slå helt feil ut når karakterer skal settes av en maskin, i stedet for å basere seg på faglig skjønn.

Høgskoledirektør Anne Elisabeth Wedø orienterte om varslersaken på fakultetsstyremøtet på SAM, men tok bare for seg den delen av saken som handler om karakterfastsetting. De vanskelige personalspørsmålene i denne saken, blant annet den skriftlige advarselen som ble gitt til varsleren Einar Belsom, vedtok styret å behandle i lukket møte.

—Mitt forslag er at vi lukker den delen av møtet, så styret får luftet personalsaken og anledning til å stille spørsmål, sa styreleder Tone Fløtten, som til daglig er instituttleder ved Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, ved starten av møtet.

Maskin versus skjønn

Dermed dreide den åpne delen av styremøtet seg hovedsaklig om karaktersetting og om FS-systemets svakheter.

Representantene for de faglig ansatte ved SAM, Ivar Bredesen og Birgitte Kjos Fonn, mente begge at det er betenkelig at FS-systemet i noen tilfeller gir en annen karakter enn det faglige skjønnet skulle tilsi. Dette gjelder når et fag består av flere delemner.

— Jeg ser at vi noen ganger får et annet resultat enn vårt faglige skjønn tilsier, og dette viser at det kan være farlig å stole for mye på maskiner. Dette er alvorlig fordi det har med studentenes rettssikkerhet å gjøre, sa Birgitte Kjos Fonn, førsteamanuensis på Institutt og mediefag.

Ivar Bredesen, som er dosent ved Institutt for økonomi og administrasjon og har lang erfaring som sensor, beklaget også at muligheten for å utøve faglig skjønn er svekket. Han fortalte at han selv ved et tilfelle fikk gjort ny sensur etter at han fant ut at FS-systemet satte en totalkarakter i faget som han var uenig i.

Vanskelig med bokstaver

Dekan Dag Jenssen ved SAM var enig i at FS-systemet har sine svakheter, men at det er mulig for emneansvarlig å velge hvordan karakterfastsettingen skal skje, forutsatt at dette gjøres klart i emnebeskrivelsen som studentene får.

FS-systemet er en trade-off mellom flere hensyn og har utviklet seg som en praktisk løsning. Men dette er et interessant og vikrig spørsmål, som vi ikke er uenige om, sa han.

Flere i styret pekte på at det egentlig er bokstavkarakterene som er problemet, fordi karaktersettingen er blitt mye mer grovmasket etter at bokstaver erstattet tall.

— Det er mye vanskeligere å legge sammen bokstaver enn tall, og jeg synes dette systemet har skurret hele tiden, sa Helga Johannesdottir, som er høgskolelektor i barnevern.

Få ville ytre seg

Styreleder Tone Fløtten oppfordret styret til også å diskutere den delen av saken som handler om ytringsfrihet.

— Vi forutsetter at det er full ytringsfrihet her, men hva gjøres fra høgskolens og fakultetets side for å sikre dette? spurte hun, men dette var det få som ville mene noe om på møtet.

Wedø viste til rektors oppfordringer både ved studiestart og på rrangementet FørFredag nylig om at alle kritiske røster skal få komme fram og er velkomne.

— Dette ligger i våre verdier. Men gitt at svarene i Khronos meningsmåling er riktige, så er det bekymringsfullt at såpass mange ikke føler at de har ytringsfrihet, sa hun.

Til behandling

I sin gjennomgang av varslersaken, fortalte Wedø at den skal opp i Utdanningsutvalget i Universitets- og høgskolerådet ved månedsskiftet. Videre at den skal behandles i studieutvalget ved HiOA, og i høgskolestyret 22. oktober.

— Men høgskolestyret skal kun behandle selve karakterfastsettelsen. Det vi vil innstille på overfor styret er at ingen av studentene skal bli skadelidende i denne saken, sa hun.

Fakta

Belsom-saken

Det er oppstått uenighet mellom varsleren, førsteamanuensis Einar Belsom og institutt- og fakultetsledelsen om sensurmetoder, etter at ledelsen overprøvde sensorene, ved faglærer Belsom og en ekstern sensor, sin karaktersetting.

20 studenter fikk endret karakter da karakterene ble administrativt registrert i Felles studentsystem (FS), noe Belsom mener er både en ulovlig inngripen og en urettferdig metode. Varslingsnemnda, ledet av Alexandra Bech Gjørv, gir Belsom medhold og ber høgskoledirektøren rette opp feilene i karaktersettingen.

Belsom mener at høgskolen har krenket hans faglige rettigheter, og begrenset hans akademiske ytringsfrihet etter at ledelsen nektet Belsom å ha kontakt med studentene etter at saken ble kjent.

Varslingsnemnda konkluderer på dette punktet med at høgskolen og dekanen begrenset Belsoms ytringsfrihet og at de grep inn i faglærers og sensors kommunikasjon med studentene på en kritikkverdig måte.

Belsom har også fått en skriftlig advarsel (tjenestlig tilrettevisning) av dekan Dag Jenssen for bl.a. å være en belastning for arbeidsmiljøet og vist illojal opptreden overfor HiOA, bant annet. Varslingsnemnda hadde ikke mandat til å vurdere innholdet i denne, men Belsom vurderer rettslige skritt for å få den trukket tilbake.

Varslingsnemnda gir høgskoledirektøren ytterligere råd om å styrke den faglige ledelsen ved HiOA, da de mener at det er lav kompetanse på blant annet «grenseflaten mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk frihet», at faglige ledere er for lite engasjert i å lage gode rutiner og at høgskolen preges av en «administrativ kultur».

Høgskolens administrasjon sendte i august brev til Kunnskapsdepartementet om uenigheten om sensur, og fikk svar. HiOA skriver ingenting i brevet til departementet om at dette dreier seg om en varslingsak, der Varslingsnemnda har gitt varsleren medhold, blant annet på de spørsmål HiOA stiller departementet.

Saken skal behandles i høgskolestyrets møte tirsdag 22. oktober. Selve sensursaken er satt opp på styremøtets åpne dagsorden. Varslingssaken er satt opp som såkalt b-sak på styremøtets hemmelige dagsorden, og er ifølge sakskartet en meldingssak.

Varsling ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har egne regler og rutiner for varsling.

Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Som arbeidstaker har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er lovfestet i arbeidsmiljøloven (AML § 2-4).

AML § 2‐5 inneholder bestemmelser som skal sikre arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse ved varsling og AML § 3‐6 omhandler arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling.

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skal bidra til å styrke ytringsfriheten i et ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Et annet viktig formål med varslingsbestemmelsen er å signalisere at varslig både er lovlig og ønsket. Dette gjelder også dersom varslingen kan komme i konflikt med eller skade arbeidsgivers interesser.

Leder for HiOAs varslingsnemnd er advokat Camilla Selmann. Hun var inhabil i denne saken og derfor er Alexandra Bech Gjørv oppnevnt. I tillegg har  psykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud ved HiOA, Erik Dahlgren vært medlemmer i nemda i denne saken.

Enhet for HMS er sekretariat for Varslingsnemnda.

Se også:

Retningslinjer for varsling i HiOA

Rutiner for varslingsmottaker i linjen

Skjema for varsling av kritikkverdige forhold ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Belsom-saken

Det er oppstått uenighet mellom varsleren, førsteamanuensis Einar Belsom og institutt- og fakultetsledelsen om sensurmetoder, etter at ledelsen overprøvde sensorene, ved faglærer Belsom og en ekstern sensor, sin karaktersetting.

20 studenter fikk endret karakter da karakterene ble administrativt registrert i Felles studentsystem (FS), noe Belsom mener er både en ulovlig inngripen og en urettferdig metode. Varslingsnemnda, ledet av Alexandra Bech Gjørv, gir Belsom medhold og ber høgskoledirektøren rette opp feilene i karaktersettingen.

Belsom mener at høgskolen har krenket hans faglige rettigheter, og begrenset hans akademiske ytringsfrihet etter at ledelsen nektet Belsom å ha kontakt med studentene etter at saken ble kjent.

Varslingsnemnda konkluderer på dette punktet med at høgskolen og dekanen begrenset Belsoms ytringsfrihet og at de grep inn i faglærers og sensors kommunikasjon med studentene på en kritikkverdig måte.

Belsom har også fått en skriftlig advarsel (tjenestlig tilrettevisning) av dekan Dag Jenssen for bl.a. å være en belastning for arbeidsmiljøet og vist illojal opptreden overfor HiOA, bant annet. Varslingsnemnda hadde ikke mandat til å vurdere innholdet i denne, men Belsom vurderer rettslige skritt for å få den trukket tilbake.

Varslingsnemnda gir høgskoledirektøren ytterligere råd om å styrke den faglige ledelsen ved HiOA, da de mener at det er lav kompetanse på blant annet «grenseflaten mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk frihet», at faglige ledere er for lite engasjert i å lage gode rutiner og at høgskolen preges av en «administrativ kultur».

Høgskolens administrasjon sendte i august brev til Kunnskapsdepartementet om uenigheten om sensur, og fikk svar. HiOA skriver ingenting i brevet til departementet om at dette dreier seg om en varslingsak, der Varslingsnemnda har gitt varsleren medhold, blant annet på de spørsmål HiOA stiller departementet.

Saken skal behandles i høgskolestyrets møte tirsdag 22. oktober. Selve sensursaken er satt opp på styremøtets åpne dagsorden. Varslingssaken er satt opp som såkalt b-sak på styremøtets hemmelige dagsorden, og er ifølge sakskartet en meldingssak.

Varsling ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har egne regler og rutiner for varsling.

Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Som arbeidstaker har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er lovfestet i arbeidsmiljøloven (AML § 2-4).

AML § 2‐5 inneholder bestemmelser som skal sikre arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse ved varsling og AML § 3‐6 omhandler arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling.

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skal bidra til å styrke ytringsfriheten i et ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Et annet viktig formål med varslingsbestemmelsen er å signalisere at varslig både er lovlig og ønsket. Dette gjelder også dersom varslingen kan komme i konflikt med eller skade arbeidsgivers interesser.

Leder for HiOAs varslingsnemnd er advokat Camilla Selmann. Hun var inhabil i denne saken og derfor er Alexandra Bech Gjørv oppnevnt. I tillegg har  psykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud ved HiOA, Erik Dahlgren vært medlemmer i nemda i denne saken.

Enhet for HMS er sekretariat for Varslingsnemnda.

Se også:

Retningslinjer for varsling i HiOA

Rutiner for varslingsmottaker i linjen

Skjema for varsling av kritikkverdige forhold ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Tellekanter. Professor Rolf Reber mener tellekantsystemet er skadelig for vitenskapen i Norge, og skriver det er bra det er lansert rangeringer med de mestpubliserende forskerne, fordi listene synliggør svakhetene i systemet. 
Meninger · Mangfold. Alvorlig talt, Starmus, nå må dere skjerpe dere, skriver HiOA-rektor og leder for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, Curt Rice. Han mener andelen kvinner på scenen på vitenskapsfestivalen i Trondheim var miserabel. 
Meninger · Pride. Dersom Universitetet i Oslo virkelig vil være et godt sted for skeive studenter og ansatte, må de iverksette tiltak, ikke bare dukke opp på feiringa og promotere seg som skeiv-vennlig, skriver student Anja Maria Aardal. 

Campus

Samfunn