Statsminister Jens Stoltenberg fikk spørsmål fra møteleder Styrk Fjærtoft Trondsen etter at han hadde åpnet dagens konferanse om skolens digitale framtid. Konferansen er arrangert av Arbeiderpartiet på HiOA. Foto: Eva Tønnessen

Diskuterer skolens digitale framtid

Fredag arrangerte Arbeiderpartiet utdanningskonferanse på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Partiets ledelse stilte mannsterke opp.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vi nærmer oss innspurten på årets valgkamp, og et viktig oppspark fra Arbeiderpartiets side er en utdanningspolitisk konferanse. Statsminister Jens Stoltenberg innledet utdanningskonferansen, og næringsminister Trond Giske oppsummerte til slutt. 

— Det går framover

Statsminister Jens Stoltenberg poengterer at kvaliteten i norsk skole viser bedring, og har gjort det siden 2007/2008.

— Dette får vi også berettiget, dog betinget, skryt for i OECD-systemet, forteller Stoltenberg.

— Det er ikke nytt at skolen må utvikle seg for å ta i bruk digitale verktøy. Men mulighetene utvikler og endrer seg så raskt at temaet fremdeles oppleves som en ny utfordring, sier Stoltenberg.

— Ny programvare og digitale hjelpemidler gjør det enklere med tilrettelagt undervisning: Både for de som sliter litt, men også for enerne som trenger et utvidet tilbud, sier Stoltenberg. For å oppnå dette mener han først og fremst det handler om å gjøre læreren i stand til å ta i bruk de nye hjelpemidlene. Både gjennom lærerutdanningen, men også med et godt videre- og etterutdanningstilbud.

— I tillegg må vi stadig utvikle infrastrukturen. Det som var bredt bånd før, er nå ganske smalt. Vi har basert oss på en markedsbasert bredbåndsutbygging. Økt etterspørsel vil få fart på aktørene, men samtidig har regjeringen også bevilget penger for å bidra der markedsutbyggingen ikke fungerer, sier Stoltenberg.

Variert om teknologi

Tema for konferansen er skolens digitale framtid. Etter at Marianne Aasen har ønsket velkommen og Jens Stoltenberg innledet presenterer Heidi Arnesen Austlid, IKT Norge, digitale eksempler.

— Det å utvikle elevenes digitale ferdigheter, må bli like nødvendig og prioritert, som å utvikle elevenes ferdigheter i regning eller lesing, sier Austlid. Hun føler at lærerne lett slipper unna med at de ikke er så opptatt av «teknologi».

— Men hvis en lærer sa at hun eller han ikke var så opptatt av dette med lesing, så tror jeg ikke den personen hadde fått være lærer så mye lenger, poengterer Austlid.

— Like viktig må det å gi elevene digitale ferdigheter bli, sier Austlid.

Som Stoltenberg var Austlid opptatt av at lærerne må settes i stand til å ta i bruk ny teknologi i undervisningen, og at standarden må bli lik i hele Norge.

— Se til Danmark og kopier rett og slett det våre naboer i sør har fått til, sier Austlid.

— På noen områder blir det feil å være opptatt av lokalt sjølstyre. Skole og undervisning er et slikt område. I Danmark har de bestemt at alle skoler skal tilby det samme, forteller Austlid.

Austlid trakk også fra våre naboer i øst, Sverige, som har gjort etter- og videreutdanning for lærere obligatorisk.

— Også et eksempel vi bør kopiere, sier hun.

Flere innslag fra HiOA

Prorektor ved HiOA Olgunn Ransedokken (bildet over) innledet en egen HiOA-bolk under dagens skolekonferanse. Hun ble etterfulgt av førstelektor Grete Jamissen og masterstudent på LUI, Christian Fredrik Buffon.

— Vi får tydelig beskjed i mangr kanaler om at våre profesjonsstudenter skal få tilstrekkelig digital kompetanse med seg i bagasjen når de forlater høgskolen. Noen ganger lurer vi på hva myndighetene legger i ordet tilstrekkelig, poengterer Ransedokken i sin innledning. Hun sikter her blant annet til Stortingsmelding 23 om «Digital agenda for Norge».

Ransedokken kunne fortelle forsamlingen at HiOA har en dedikert satsing på eCampus, der et «dreamteam» er opprettet. Her deltar lærerseksjonen, medieseksjonen og den tekniske utdanningen, slik at pedagogikk, teknologi og presentasjon er samlet.

Du kan laste ned Ransedokkens presentasjon her.

I sitt lille foredrag trakk Grete Jamissen fram arbeidet med digital historiefortelling, og bruken av dette blant annet når studentenes praksisopphold skal oppsummeres.

— Å få en sammenheng mellom teori og praksis er en viktig utfordring for profesjonsutdanningen. Tidligere så vi en tendens til at praksisrapportene har lett for å bli teoretiske. Gjennom digital historiefortelling ser vi at vi får studentene til i større grad klarer å binde sammen praksis og teori, forteller Jamissen.

Trond Giske oppsummerer

På plass på scenen var også masterstudent Christian Fredrik Buffon fra høgskolen (HiOA). Han har jobbet som norsklærer i to år på Wang toppidrettsgymnas i Oslo.

— Jeg tar master i IKT støttet læring. Før dette tok jeg fireårig lærerutdanning på denne høgskolen. Gjennom masterstudiene har jeg virkelig fått mange gode tips og nyttig læring for å bruke teknologi på en god måte i min lærergjerning, sier Buffon.

Han er ikke like fornøyd med den digitale kvaliteten på de fire første årene på høgskolen.

— Det ble litt mye powerpoint, og vektlegging av at lærernes oppgaver og elevenes svar skal sendes over nett. Jeg tror høgskolen må bli flinkere til å sette digital læring og didatikk på timeplanen også de fire første årene , sier Buffon.

Før Trond Giske avslutter Arbeiderpartiets utdanningskonferanse, snakker Danmarks utdanningsminister Christine Antorini via Skype og Khan Academy presenteres.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS