Debatt ● Are Brean og Trygve Holmøy
Doktorgradsavhandlinger bør inneholde artikler av høy internasjonal standard
Det medisinske fakultet godkjenner ph.d.-artikler på norsk, men bare dersom de ikke publiseres i et medisinsk tidsskrift. Brean og Holmøy svarer fakultetsledelsen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Dekanatet ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo svarer 26/4 på vår kronikk der vi stiller spørsmål ved hvorfor artikler publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening (TDNLF) ikke godtas som del av doktorgradsavhandlinger ved fakultetet.
Vi er takknemlige for at dekanatet svarer, men synes det er påfallende at svaret ikke på ett eneste punkt bringer argumenter som kan forklare denne interne «nullingen» av et internasjonalt anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Det nærmeste man ut fra svaret kommer en slags forklaring, er påstanden om at retningslinjene (underforstått; om at norskspråklige artikler ikke godkjennes) ikke har blitt endret siden 2018, og at praksisen har vært uforandret enda lenger.
Dette siste stemmer beviselig ikke. En enkelt søk i UiOs eget vitenarkiv viser at det siden 2009 er avlagt i alle fall syv ulike doktorgradsavhandlinger ved det medisinske fakultet, der en eller flere av artiklene er norskspråklige. Den hittil siste av disse avhandlingene ble godkjent så sent som i 2023, med en artikkel publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning.
Praksis viser altså at fakultetet godkjenner avhandlinger som inneholder norskspråklige artikler, men bare dersom de ikke er publisert i det tospråklige TDNLF. Forstå det den som kan.
Redaksjonen i Tidsskrift for Den norske legeforening opplever flere ganger årlig å måtte advare doktorgradskandidater fra Det medisinske fakultet ved UiO.
Are Brean og Trygve Holmøy
Redaksjonen i TDNLF opplever flere ganger årlig å måtte advare doktorgradskandidater fra Det medisinske fakultet ved UiO om at avhandlingen vil bli underkjent dersom en av artiklene deres publiseres i tidsskriftet. Dette kommer alltid som en overraskelse for kandidater og veiledere, både fordi de vet at ph.d.-kandidater fra samme fakultet har fått godkjent artikler i andre norskspråklige tidsskrifter, slik vi viser til over, og fordi de vet at slik «forhåndsnulling» av et fagfellevurdert nivå 1-tidsskrift ikke er praksis ved andre fakulteter ved UiO.
Vi har forståelse for at Det medisinske fakultet vektlegger at ph.d.-kandidater skal kunne kommunisere med utenlandske forskere. Det er imidlertid fortsatt ubegripelig for oss, og heller ikke i tråd med UiO sitt reglement, at dette betyr at ikke en eneste av de tre artiklene som inngår i en ph.d.-avhandling har vært publisert i TDNLF. Det blir ekstra merkelig når et upublisert manuskript, eller et manuskript som er refusert i TDNLF og deretter akseptert i et utenlandsk tidsskrift, er godt nok for UiO.
Denne praksisen bidrar til at PhD-avhandlinger som omhandler norsk helsevesen blir mindre relevante og får mindre oppmerksomhet enn de kunne ha fått, og er derfor uheldig også for UiO.
Vi finner det fortsatt høyst oppsiktsvekkende at Norges eneste medisinskvitenskapelige fagfellevurderte tidsskrift, med høy vitenskapelig standard, refusjonsandel på over 60 prosent, indeksert i alle relevante internasjonale databaser og med full åpen tilgang til norske og engelske versjoner av de vitenskapelige artiklene, hvorav de engelskspråklige har over 1 million besøkende i året, synes å ha en negativ særstilling hos dekanatet ved det medisinske fakultet ved UiO. Og vi imøteser fortsatt forklaringen på dette.
