Mikkel Oddum er en av stadig flere unge som får utskrevet antidepressiva. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Flere unge på antidepressiva

Antall brukere av psykofarmaka i aldersgruppen 20-29 år i Norge økte med 50 prosent i perioden 2005 til 2015. Studenten Mikkel Brattset Oddum (25) er blant disse.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Psykofarmaka omfatter blant annet legemidler for depresjon, søvnvansker og ADHD. Tall fra reseptregisteret Khrono har funnet fram viser at antall brukere av medisin for ADHD, antidepressiva og gruppen sovemedisin og beroligende midler, i aldersgruppen 20-29 år økte med 23.918 brukere, eller 50,2 prosent, fra 2005 til 2015.

I 2015 var det totalt 71.534 brukere* av denne type medisin i den aktuelle aldersgruppen.

— Mitt største problem var nok at jeg ikke var så god til å si nei til ting. Jeg ødela på mange måter meg selv, ved at jeg stilte høye krav til meg selv, som jeg ikke klarte å innfri, sier student Mikkel Oddum (25).

Han forteller at dette førte ham ut i depresjon, og han ble en av dem som ga økning i antall brukere av antidepressiva i reseptregisteret.

Omlag hver fjerde person i aldersgruppen 20-29 år i Norge er student, og tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk senter for forskningsdata (NSD)/Database for høgre utdanning (DBH) kan gi anslag om at det er over 20.000 studenter i denne aldersgruppen som bruker denne type medisin.

Størst økning av ADHD-medisin

Størst prosentvis økning er det av ADHD-medisin som ligger på 318 prosent, men dette er også den gruppen med færrest brukere. I 2005 var det 1943, i 2015 8123 brukere av ADHD-medisin.

Reseptregisteret viser at det er 32.699 brukere av det som blir kalt sovemedisin og beroligende midler i 2015. Denne medisingruppen hadde en vekst i brukere fra 2005 til 2015 på 38,7 prosent.

Studenter er i en utsatt situasjon og de er en sårbar gruppe som man burde ta mer på alvor enn i dag.

Adrian Lorentsson

Hvis jeg skulle gitt meg selv et råd for halvannet år siden, så ville det vært: ta kontakt med psykolog med en gang. Ring i morgen, det er verdt det.

Mikkel Brattset Oddum

Brukere av antidepressiva i aldersgruppen 20-29 år var i 2015 30.712, og antall brukere fra 2005 til 2015 økte med 39 prosent.

At så mange unge i særlig grad bruker antidepressiva bekymrer blant andre kommunikasjonssjef i Mental Helse Ungdom, Adrian Lorentsson.

— Utviklingen er bekymringsfull. Vi er ikke motstandere av medisiner, men dette er foruroligende dersom antidepressiva blir førstevalget for behandling, når førstevalget burde være samtale og oppfølging, mener Lorentsson.

— Kræsja helt

Høsten 2015 hadde Mikkel Oddum ti studiepoeng igjen å ta før han hadde en bachelor i anvendt datateknologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Men det var da ting virkelig begynte å hope seg opp. Han måtte ta opp et fag for studiepoengene, og noen flere tok han opp for å forbedre karakterer, i tillegg til at det å være tillitsvalgt krevde sitt.

— Jeg ble fort engasjert i studentpolitikk, samtidig som jeg krevde mye av meg selv i studiene. Høsten 2015 var da det virkelig gikk dårlig. Jeg kræsja helt, møtte ikke opp til avtaler og glemte ting. Jeg var i det hele tatt veldig langt nede, forteller han.

Vanskelig å be om hjelp

Det tok en stund, men han etterhvert falt beslutningen om å gå til en psykolog.

— Det var veldig vanskelig å ta steget til å skaffe psykologhjelp, for det var vanskelig å innse at jeg faktisk ikke klarte å studere lenger. Jeg hadde høye forventninger til meg selv. Jeg kunne ikke feile og måtte være perfekt, husker Oddum.

Han er ikke den eneste som synes det er vanskelig å be om hjelp til psykiske plager.

Simon Øverland, fagdirektør for psykisk helse og rus ved Folkehelseinstituttet, sier det er én av grunnene til at det er så mange flere kvinner enn menn som får utskrevet antidepressiva.

— Det at det er flere kvinner enn menn som får utskrevet antidepressiva skyldes nok både at flere kvinner er utsatt for denne tilstanden, men også at flere kvinner har lettere for å søke hjelp for denne typen plager enn det menn har, forklarer han, og legger til:

Ikke sikre tall

— Tall på utskrevet antidepressiva uttrykker en respons på et problem, men forteller ikke så mye om hva som er bakgrunnen for problemet, sier Øverland i Folkehelseinstituttet.

Øverland (bildet under) påpeker at det finnes lite tall på depresjon generelt, og blant studenter spesielt.

— Medisiner er et av mange mulige hjelpemidler, og vi har ikke tilsvarende presise tall for psykologbehandling. Det at flere får utskrevet medikamenter kan også være en respons på at flere søker hjelp enn før. Vi vet rett og slett ikke nok om hvordan dette passer inn i det store bildet, sier han og fortsetter:

— Det er vanskelig å måle omfanget av psykiske lidelser - man må intervjue folk, og man må intervjue ganske mange av dem hvis det skal ha noe for seg. Det er kostbart og det tar tid, så sånn sett er det lettere å holde god oversikt over den typen helseproblemer hvor majoriteten oppsøker helsehjelp eller havner på sykehus.

— Studenter ekstra utsatt

Adrian Lorentsson, kommunikasjonssjef i Mental Helse Ungdom (MHU), sier studietiden kan gjøre unge ekstra utsatt for psykiske problemer.

— Studenter er i en utsatt situasjon og de er en sårbar gruppe som man burde ta mer på alvor enn i dag. Studenter går ofte rundt med en del stress, både med tanke på fremtidsutsikter, men også eksamen og karakterpress. Mange er i en periode av livet hvor de jobber mye og føler de ikke strekker til, og det kan øke risikoen for psykiske problemer, sier Lorentsson. 

— Hva er det som gjør at dere mener studenter ikke blir tatt på alvor i dag?

— Det kommer vel litt an på hvem du spør, men i en akuttsituasjon er det ikke alltid man får den hjelpen man trenger, og det å navigere mellom studenthelsetjenesten og den vanlige kan være mer forvirrende enn forklarende, mener han.

Les også: Mye angst og depresjon blant studenter

— Antidepressiva er ikke lykkepiller

Utover høsten gikk det bedre for Mikkel Oddum (bildet under) da han var sykemeldt og ikke lenger følte presset for å få gode karakterer. Men straks inn i det nye året fikk han influensa og betennelse i balansenerven. Sykdommen gjorde det vanskelig å studere, og han skled inn i depresjon igjen.

— Det at jeg hadde følt meg bedre på høsten var kanskje en falsk følelse av å være frisk, for jeg gikk veldig fort langt ned igjen, og ble dårligere enn før. 

I samråd med psykologen fant han ut at å ta antidepressiva ville være den beste løsningen.

— Jeg var sta og ville klare meg uten hjelp av medikamenter, men jeg innså at jeg ikke klarte det med mitt eget hode. Det var kjedelig å få erklæring på at jeg var studieufør fram til sommeren i år også, men jeg visste at jeg var nødt til å få orden på det her, forteller han. 

Det tok et par-tre uker før han merket effekten av medisinene, men han husker at det ble mer behagelig da de begynte å virke.

— Det føltes normalt igjen, og jeg følte ikke den samme håpløsheten som før. Jeg fikk mer kontroll på ting, og alt føltes mer i balanse. Det var ingen rus eller lykkepille, men verden føltes mer i vater. Sånn hadde det ikke vært på veldig lenge, forklarer Oddum.

Fortsatt attraktiv jobbsøker

Selv om tilværelsen føltes mer i balanse med medisinene, poengterer Oddum at de ikke løste alle problemene.

— Man er fortsatt depressiv og føler seg nedtrykt i perioder. Jeg går fortsatt på dem, og er ikke frisk ennå, men det har hjulpet meg til å fungere mer som normalt.

Han sier det var en positiv opplevelse å finne ut av at det ikke gjorde noe at han ikke hadde fullført bachelorgraden på normert tid.

— Det var en betryggelse at selv om jeg hadde havnet langt bak og vært sjuk i nesten et år, så var jeg fortsatt attraktiv på arbeidsmarkedet. Det at jeg hadde brukt lang tid på graden var ikke så viktig sammenlignet med erfaringen jeg hadde.

Nå har han én konteeksamen igjen før bacheloren er helt i boks.

Psykolog ikke et svakhetstegn

Oddum tror ikke det at han er mann er grunnen til at det var vanskelig å be om hjelp:

— For min egen del så handlet det mest om stahet, og at jeg så det å gå til psykolog som et svakhetstegn. Men det er det ikke. Hvis jeg skulle gitt meg selv et råd for halvannet år siden, så ville det vært: Ta kontakt med psykolog med en gang. Ring i morgen, det er verdt det.

Han sier det er vanskelig å be om hjelp, men at det er veldig viktig.

— Jeg brukte halvannet år på å skjønne det, og det er altfor lang tid. Jeg vet ikke hvordan det vil bli når jeg slutter helt med medisinene, men nå kjennes det veldig bra.

(*Om tallene for totalt antall brukere: Samletallet for alle gruppene av medisin her tar ikke hensyn til om en person brukere flere typer medisiner. Det betyr at antall mennesker som bruker denne type medisiner kan være lavere enn det antall brukere som kommer fram her.)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS