Sandberg (Ap) mener det bør blinke i røde varsellamper på statsrådens bord

Nina Sandberg, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet (Ap) mener det bør blinke i røde varsellamper på statsrådens bord når kartleggingen fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har avdekket at bare tre av ti lektorstudenter fullfører utdanningen.

— Arbeiderpartiet har lenge advart mot at norsk skole går mot en alvorlig lærermangel, og at det haster med å ta virksomme grep. Den ferske rapporten til Nokut bør få høyreregjeringen til å handle, skriver Sandberg i en epost til Khrono.

Hun fortsetter:

— Det som kommer fram i kartleggingen er nemlig ikke et isolert problem, men føyer seg inn i et alvorlig problemkompleks for norsk skole: Vi vet fra før at lærerutdanningene kjennetegnes av for liten søking, for svak gjennomføring, at det utdannes for få, samt at det er store utfordringer med å rekruttere og beholde nye lærere.

Nokut la fram ny rapport onsdag

Nokuts rapporten, som ble lagt fram på et frokostmøte onsdag, viser at lektorprogrammene rekrutterer studenter med gode karakterer fra videregående skole, men at utdanningene har svært lav fullføring.

I rapporten kommer det blant annet fram at det er utfordringer knyttet til lav fullføringsgrad, administrativ tilrettelegging og praksisopplæring. Det er også store variasjoner i studieprogrammenes design og i hvordan ansvaret for utdanningen er fordelt internt på de uliek høyere utdanningsinstitusjonene.

Se også: Nokut-rapport - Høyt opptaksnivå, lav fullføring, Kartlegging av Lektorutdanning for trinn 8–13

Studentlederne Frank Aleksander Bræin og Henriette Sandberg sa under rapportpresentasjonen at de er enige i at det er en stor utfordring at profesjonselementet i utdanningen kommer for sent og at det er en utfordring at man ikke klarer å skape en lektoridentitet tidligere i utdanningsløpet.

Les også: Bare tre av ti lektorstudenter fullfører

Nybø: — Arbeidepartiet bommer med sin kritikk

FOrsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø , tar ikke til seg kritikken fra Arbeiderpartiet.

— Arbeiderpartiet bommer når de sier at søkningen til lærerutdanningen er lav. I fjor var det en kraftig økning i antall søkere til lærerutdanningene, og vi holdt oss på et høyt nivå i 2019, der mer enn én av ti ønsket å begynne på en av lærerutdanningene, svarer Nybø i en epost til khrono.

Hun legger til at rapporten til NOKUT viser at rekrutteringen til lektorstudiene er god, og det er høy inntakskvalitet.

— Framskrivingene til Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at det vil være god tilgang på nyutdannede lærere for ungdomsskolen og videregående skole fremover. Det er rekruttering til de lavere årstrinnene i skolen som er den største utfordringen, skriver Nybø, men hun ser også at det er utfordringer:

— Men jeg er enig i at frafallet underveis i lektorutdanningen er bekymringsfullt, og vi må ta grep for å redusere dette. Det ser ut til at frafallet i stor grad skjer tidlig i studieløpet, og at noe skyldes at studentene velger å bytte til rene disiplinstudier, beskriver Nybø og legger til:

— Samtidig kan det virke som det er en del forhold ved organiseringen av lektorutdanningene som byr på utfordringer.

Lærerutdannerne mener de er på rett vei

Til å snakke på vegne av de som har ansvar for lektorutdanningene hadde Nokut invitert Tor Egil Førland, leder av Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og Torberg Falch, leder av Institutt for lærerutdanning på NTNU.

UiO er blant de utdanningene som har størst frafall viser Nokut-rapporten, mens NTNU er blant de flinkeste i« lektorklassen» da 41 prosent av NTNU-studentene fullfører, tallet for Universitetet i Oslo er bare 23 prosent.

Tallene til Nokut viser at det er lektorstudentene ved Universitetet i Sørøst-Norge som i minst grad fullfører studiene sine på normert tid. Bare 16 prosent av de studentene som starter gjør det.

I den andre enden av skalaen finner vi MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn (MF) med gjennomføringsgrad på 45 prosent på normert tid. Det betyr likevel at over halvparten av alle studentene som begynner faller fra.

— På UiO har vi blant annet etablert egne seminargrupper, nettopp for å skape bedring på mye av det som blir tatt opp her. Vi prøver. Det hadde vært fint med mer ressurser til flere tiltak, men vi beveger oss i riktig retning, sa Førland, da rapporten ble presentert onsdag morgen.

— Jeg har kyst til å ta en litt annen innfallsvinkel, sa Torberg Falch fra NTNU.

— En av lektorutdanningens styrker er at den er så tett knyttet til disiplinfagene. Det er det som er profilen på lektorutdanningen og det som skiller lektorutdanningen fra de andre lærerutdanningene, sa Falch og han la til:

— Dette er også en styrke som skaper utfordringer. Studentene er på mange ulike steder, på tre ulike campus. Og de er på andre steder enn der lærerutdanningen er. Det at man ønsker å beholde denne disiplinstyrken skaper de kommunikasjonsutfordringene vi ser, utfordringer med timeplaner blant annet. Dette får man med på kjøpet og vi klarer aldri å organisere oss bort fra dette. Opplegget skal tilpasset så mye annet.

— Må samarbeide bedre

Nokuts kommunikasjonsdirektør Gard Sandaker-Nielsen som ledet framleggingen spurte så de to om hvem som bør «eie» utdanningen.

Førland svarte først:

— Alle som deltar i lektorutdanningen bør eie utdanningen. Det er lett å gå seg fast i en slik debatt, og det blir lett en blindgate , mente Førland og la til:

— Forutsetningen for å lykkes med lektorutdanningene er at disiplinfagene samarbeider med pedagoger og didaktikere. Og at man samarbeider med skoler om praksis.

Og han fortsatte:

Les også:

Bare tre av ti studenter fullfører lektorutdanningen som planlagt

— For å få til et vellykket samarbeid, krever det at vi respekterer hverandre og tilpasser oss hverandre. Vi har kanskje brukt litt mye tid på å dra i hver vår ende av tauet. Vi må binde oss sammen og dra hverandre framover, ellers kommer vi ingen vei, sa Førland.

Falch la til at han var helt enig i at alle må ha eierskapet.

— På NTNU har vi valgt å legge det formelle eierskapet til disiplinmiljøene, nettopp for å få disse helt sentrale miljøene med, men vi samarbeider alle sammen. Vi har et forvaltningsorgan for lektortutdanningen der disse utfordringene diskuteres. Dette ligger på rektornivå fordi vi her har samarbeidet er på tvers av mange fakulteter.

(Nederst i saken kan du se flere kommentarer fra disse to og andre deltakerne på framleggingen av rapporten. red. anm.)

Sandberg: — Vi foreslå krafttak for lærerutdanningen

Nina Sandberg (Ap) trekker fram i sine innspill til rapporten at senest i juni foreslo Arbeiderpartiet på Stortinget et krafttak for en bedre lærerutdanning, for at flere studenter trives, mestrer, og blir godt rustet for læreryrket.

— Våre forslag svarer ut en del av problemene som kartleggingen avdekker også for lektorutdanningen. Nøkkelord er for eksempel mer og bedre praksis, bedre oppfølging av studentene, nasjonale rammer for praksis, og forskriftsfesting av ansvaret for å veilede nyutdannede lærere. Vi ville også styrke den digitale kompetansen hos studentene, understreker Sandberg.

Ap-politikern skriver i epost til Khrono at den gang stemte dessverre regjeringspartiene ned forslagene.

— Nå håper vi statsråden innser alvoret, og legger fram tiltak for å sikre at kvalifiserte studenter gjennomfører, utfordrer Sandberg og legger til:

Løsningen er ikke å forskriftsfeste mer praksis slik Ap foreslår, men å jobber målrettet for bedre og mer variert praksis for lærerstudentene.

Iselin Nybø

— Jeg regner med at når NOKUT skal evaluere lektorutdanningene, vil de gå mer i detalj på hvor det er behov for målrettede tiltak enn de gjør i denne rapporten. De siste årene har vi fastsatt nye rammeplaner for alle lærerutdanningene. Ny rammeplan for lektorutdanningene trådde i kraft i 2013, det vil si at det foreløpig bare er ett kull som har gjennomført i henhold til denne.

Nybø: — Vi er allerede godt i gang

Nybø på sin side beskriver at regjeringen allerede er godt i gang med å videreutvikle lærerutdanningene.

— I den kommende stortingsmeldingen om arbeidsrelevans ser vi spesielt på koblingen mellom utdanning og praksis. Jeg forventer at blant annet arbeidet med partnerskap mellom lærerutdanningene og skolene vil bidra til å heve kvaliteten på utdanningene og studentenes opplevelse av praksisstudiene. Løsningen er ikke å forskriftsfeste mer praksis slik Ap foreslår, men å jobber målrettet for bedre og mer variert praksis for lærerstudentene, forteller Nybø.

Hun avslutter:

— I tillegg har vi innført en ordning for sletting av studielån for alle som gjennomfører femårig lærerutdanning, som var en ordning Venstre fikk på plass. Denne ordningen gjelder også lektorutdanningene. Den skal bidra til økt rekruttering, økt gjennomføring på normert tid, og at de som fullfører faktisk tar seg jobb i skolen, i Nord-Norge spesielt.

Se framleggingen av Nokut-rapporten i opptak her: