Vil ikke ha misbruk av tellekanter

Lokale ledere teller publiseringspoeng for å styre enkeltforskere, men det er stikk i strid med hensikten, mener Universitets- og høgskolerådet (UHR).

De poengterer at publiseringsindikatoren er ikke laget for å sammenligne  forskere på individnivå. Der skal den brukes med stor varsomhet, slår de fast, skriver Universitetsavisa.

Innført med mye støy i 2006

Publiseringsindikatoren, den såkalte tellekantordningen, ble vedtatt i 2004 og innført i 2006, og støynivået var høyt. Den verste kritikerstormen har løyet, og en positiv rapport om systemet ble lansert for et drøyt år siden. Systemet ble innført med en begrunnelse som tilsa at det skulle brukes på et overordnet institusjonsnivå, og ikke på personnivå. 

Les også: Vekst på 90 prosent i norsk publisering av forskning

— Indikatoren er en nøkkel til å fordele penger mellom institusjoner basert på forskingsresultat, sier Vidar Røeggen, seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet (UHR), i en artikkel på forskning.no.

— Utstrakt misbruk

Han sier indikatoren etter hans mening er blitt misbrukt ved at ledere har tatt poengsummene i bruk til kompetansevurdering, rekruttering, opprykk, ansettelser, lønnsforhandlinger eller tildeling av tid til forskning. En evaluering i fjor viste at denne typen bruk er utstrakt.

UHR vil nå tilby forskningsledere en læringsarena der de kan diskutere fornuftig bruk av indikatoren. Det jobbes med å finne ut hvordan dette skal legges opp.

— Vi har ansvaret for å sikre god informasjon om indikatoren – inkludert hva den er og ikke er egnet til, sier Røeggen, som understreker at de ønsker den skal brukes med stor varsomhet på individnivå.

— Blander omfang og kvalitet

Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) var med på å ta initiativ til evalueringen av indikatoren.  Han sier til forskning.no at når indikatoren blir brukt på individnivå, blander en sammen forskningskvalitet og publiseringsomfang. Og:

— Dersom en stirrer seg blind på indikatoren og prøver å få gjennomslag der, blir markedsføringen viktigere enn produktkvaliteten.

Lohndal etterlyser poeng for bøker

NTNUs Terje Lohndal er den yngste professoren her i landet.Han fikk tittelen ved Institutt for språk og litteratur som 27-åring, og har en lang liste publikasjoner bak seg. Han vet ikke hvor mange poeng han har, men sier at det er veldig synd at publiseringspoeng har blitt så viktig på individnivå.

— Et av de største problemene med systemet er inndelingen i nivå én og to. På mitt fagfelt er ikke publiseringskanalane på nivå to særlig representative for det som har stort gjennomslag, sier Lohndal.

Han er også oppgitt over at systemet ikke gir poeng for å skrive lærebøker.

— Flere av oss har eit stort engasjement for formidling. De av oss som prioriterer lærebøker, vet at institusjonen ikke vil verdsette det i like stor grad som andre typer publisering, sier Lohndal til forskning.no.

— Må lede ikke bare telle

Gunnar Sivertsen, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU) oghovedarkitekten bak publiseringsindikatoren sier:

— Lederne må lede, de kan ikke bare telle. Indikatoren er ikke laget for å sammenligne  forskere på individnivå. En kan godt bruke den som del av grunnlaget for en medarbeidrsamtale, men ikke til å se hva forskeren sitt bidrag har vært. Publiseringsindikatoren er ikke et kvalitetsmål – det er en måte å stimulere til forsking på, sier Sivertsen.