En truet prest, koder og ungdommer

Den filmen som først må nevnes er The Imitation Game. Denne filmen har allerede fått mye forhåndsomtale. Ikke underlig. Dette kommer til å bli en av de store kinofilmene. Det er en påstand man ikke behøver å være dristig for å fremme. Den berører flere temaer som akademikere som regel er interessert i. At dekan Dag Jenssen brukte halve sin tale ved julebordet på Fakultet for samfunnsfag (SAM) nylig på denne filmen, er kanskje også et bilde på nettopp dette. Jenssen nevnte at hovedpersonen Alan Turing gjorde banebrytende arbeid på trettitallet som la grunnlag for utvikling av datamaskinene.

The Imitation Game handler på ett nivå om den britiske forskeren Alan Turings arbeid. Men den handler også om noen sider av livet hans, ikke så hyggelige. Mer om det litt lenger ned. Turing er mannen som ledet en ytterst hemmelig gruppe som skulle avsløre Hitlers Enigmakode. Turing og hans stab klarte oppgaven, og han nevnes i ettertid som den enkeltpersonen som bidro sterkest til å forkorte krigen. Det hele foregikk på Bletchley Park, og dette stedet kan man lese mer om på nettsiden The Bletchley Park Research. Her kan man ikke minst lese om en annen side av saken, nemlig kvinnenes bidrag til dette arbeidet.

At denne filmen er regissert av Morten Tyldum fra Bergen, er vel ikke bare en detalj ved det hele, for oss i Norge. Tyldum har lenge vært på vei opp, og nå er gjennombruddet et faktum. Han fikk regiansvaret for The Imitation Game etter at han regisserte Hodejegerne (2011). Nå står Tyldum på listen over potensielle Oscar-vinnere for beste film. Dessuten har filmen allerede sanket inn en rekke andre priser, og har fem Golden Globe nominasjoner, blant dem også for beste film. Så enhver som synes det er artig at norske filmfolk hevder seg ute, har en godtepose i denne filmen.

Den tragiske siden ved Turings liv handler først og fremst om etterkrigsårene. I 1952 ble det «avslørt» at han var homofil. Ettersom homofili fremdeles var forbudt i England, ble Turing dømt for homofil praksis, fratatt sin sikkerhetsklarering og satt under hormonell tvangsbehandling. To år senere døde han av forgiftning, og omstendighetene rundt dødsfallet er fremdeles uklare. Det snakkes om selvmord, men det nektet blant annet hans mor for. Ikke før i fjor, lille julaften 2013, fikk han benådning og oppreisning av staten - ved Dronning Elisabeth. BBC laget en nyhetssak om dette. 

Det homofile temaet er sterkt inne også i Pride. Filmen med handling fra 1984/85, som forteller om en gruppe homser og lesber fra London som satte i verk innsamlingsaksjon til støtte for streikende gruvearbeidere i den nesten ett år lange landsomfattende streiken. Denne filmen kommer jeg tilbake til med en anmeldelse av om et par dager. Men allerede nå kan det antydes at den er verdt å se.

Fransk-canadiske Xavier Dolans Mamma er en av de filmene jeg selv er mest spent på. Regissøren er 25 år gammel, og dette er hans femte film. Den fikk juryprisen i Cannes i år, og kvaliteten skulle det dermed ikke være noen tvil om. Kort fortalt handler den om sjarmerende, men også utagerende Steve og hans forhold til moren. Som moren sier; «Han er voldsom. Han er egentlig en god gutt. Men hold deg unna når han klikker». Mor og sønn holder sammen og hjelper hverandre. Og noen ganger går det hardt for seg.

Dolan er en av de tydeligste unge stemmene innen toppsjiktet av regissører. I denne filmen har han valgt et uvanlig smalt bildeformat. Du får følelsen av han har brukt mobiltelefonen som kamera. Og med mye bevegelse i bildene, skaper dette en opprørt, utålmodig grunntone. De som har sett filmen sier den berører dypt.

Som en motvekt, og hvis man vil forlenge kinokvelden med en annen film om ungdom - jenter denne gangen - kan Cèline Sciammas film Girlhood være et bra alternativ. Også dette en prisvinner; hovedprisen ved Stockholm internasjonale filmfestival nylig. Filmen er, som sin regissør, fransk. Vi befinner oss i Paris’ forsteder. Også her handler det om å innta livet, mens man blir større, mens man vokser til. Og sånt skjer jo ikke helt av seg selv.

Sciamma behandlet jenters oppvekst også i sine to første filmer. Om denne tredje sies det at hun går enda mer i dybden nå, der oppvekstfilmer noen ganger bare viser overflate.

Calvary – Golgata av irske John Michael McDonagh er nok en helt annen type film. Irland har mye å bearbeide i sin fortid. Det bærer både film og litteratur preg av. I denne filmen er overgrep et slags bakteppe, som så ofte i denne kollektive irske øvelsen. Men McDonagh gir det hele et slags krimfortelling-preg. Endelig får vi se Brendan Gleeson i en bærende rolle. Han spiller presten som trues på livet og gis èn uke å leve.

Gjennom det som kanskje blir hans siste uke, følger vi presten i hans sogn, i møte med alskens mennesker. Dette er en fortelling om livet og døden.  Ikke overraskende har også denne filmen sanket priser, ikke minst den Økumeniske prisen ved Berlin internasjonale filmfestival.

At filmen foregår i Sligo på vestkysten, som har et universitet som samarbeider med Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er en artig detalj.