Forskere får hatmeldinger foran omstridt konferanse

Bak konferansen  står NTNU og Universitetet i Oslo, sammen med samarbeidspartnere som Kirkens Nødhjelp, PRIO, Fritt Ord og NorLARnet. Temaet er statsløshet sett i lys av den betente konflikten mellom Den dominikanske republikk og Haiti.

700.000 kan bli statsløse

— Det er spesielt at en konferanse her hjemme vekker såpass harme langt av gårde, sier primus motor, førstelektor i spansk ved NTNU, Jørgen Yri. 

I et område på størrelse med Finnmark trues nå nærmere 700.000 mennesker med haitiske aner med å bli gjort statsløse. Dette skjer som følge av en fersk dom i Den dominikanske republikk, en dom som beskrives som et eklatant brudd på grunnleggende rettsprinsipper.

«Hispaniola 2014: justice, nationality and migration» holdes på Blindern torsdag 18. og fredag 19. september. Hit kommer et femtitalls statsvitere, historikere, jurister, NGO-arbeidere og økonomer fra Haiti, Den dominikanske republikk, USA og Skandinavia.

— Vi har prøvd å samle ulike perspektiver på det samme utgangspunktet, nemlig statsløsheten. Ulike stemmer skal forklare hvordan ting henger sammen, sier Yri.

Håper det blir fruktbart

To representanter fra Den dominikanske republikks utenriksdepartement har meldt sin ankomst til Blindern for å målbære landets offisielle syn, og delta i debatten. Også norsk UD sender flere representanter.

Yri sier at det også er en viss ære å bli tatt såpass på alvor, og at det er flott at det de gjør vekker oppsikt. Arrangørene  håper at møtet mellom sivilsamfunn, forskere og regjeringsmedlemmer i beste fall kan bli fruktbart for alle parter. Selv holder han på med en doktorgrad i historie, og skal presentere funn fra et dialogprosjekt blant ungdom fra de to landene.   

Internasjonalt komplott

— Vi og våre støttespillere har fått en rekke henvendelser, der vi beskyldes for å delta i et internasjonalt komplott hvis hensikt er å utrydde den dominikanske nasjon og kultur, og legge til rette for en haitisk invasjon av landet, forteller Yri.

Han sier denne type retorikk er ganske vanlig under omstendighetene som nå rår. Haiti og Den dominikanske republikk deler øya Hispanola mellom seg. Noe av konflikten handler om gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i 2010. 200 000 mennesker døde, og et enormt antall flyktet.

Barn av haitiere født i DR har tradisjonelt hatt rett til dominikansk statsborgerskap fordi de var født i landet. I 2007 ble statsborgerskapene tilbakekalt, begrunnet med at barn av innvandrere tidligere feilaktig hadde fått fødselsattest og statsborgerskap.

Fratas statsborgerskap

I 2010 ble skruen strammet ytterligere til, da ga ikke lenger det å bli født på dominikansk jord rett til statsborgerskap. Særlig nevnt var barn født i landet av utlendinger uten lovlig opphold. Endringen skulle ikke ha tilbakevirkende kraft, men dette ble senere omgjort. En ny dom slår fast at alle statsborgerskap og fødselsattester gitt til barn av utlendinger uten lovlig opphold, og som er født i landet etter 1929, skal gjennomgås fordi de er å anse som ulovlige.

Det som har skjedd har fått Nobelprisvinner i litteratur, Mario Vargas Llosa, til å sammenliknet det karibiske turistparadiset med 30-tallets nazi-Tyskland. I en kronikk nylig publisert i kureren beskriver Jørgen Yri og førsteamanuensis Leiv Marsteintredet, ved UiO det som foregår som et apartheid under palmene.

— Det er en svært polarisert debatt som pågår. Den kan sammenlignes med islamdebatten i Norge, eller debatten om romfolk for et par år siden. Forskjellen er at den er mye, mye mer betent.

Klare hatmeldinger

Som sentrale arrangører av konferansen har de mottatt flere henvendelser, inkludert hat-epost. De beskyldes blant annet for å delta i den haitiske invasjonen av DR og at de er ute etter å utslette dominikansk kultur og den dominikanske nasjon.

— Dette er helt som forventet, og helt i tråd med vanlig praksis for de som snakker høyt om det som foregår på øya. Det er til dels klare hatmeldinger, der vi beskyldes for å ødelegge dem. Det blir, naturlig nok, særlig betent når utlendinger kritiserer landet utenfra, sier Jørgen Yri.

Meldingene kommer fra dominikanere i ulike deler av Europa, og også fra dominikanere på øya. Forskrne beskyldes også for å ha et ensidig perspektiv i programmet, og at det ikke tar hensyn til den dominikanske nasjonen og speiler dens behov godt nok.

Stemples som agenter

Han sier at de tåler dette, og at det ikke er noen belastning å snakke om i forhold til de som står midt oppe i  konflikten. De som snakker fordelaktig om etterkommere av haitiere, stemples raskt som agenter for den «haitiske invasjonen av Den dominikanske republikk».

Yri, som er førstelektor ved Institutt for språk og litteratur, sier at de har forsøkt å svare åpent, ærlig og uprovoserende. I en rekke tilfeller har de droppet dialogene fordi utbruddene har gjort det vanskelig.

Han sier de er nøye med å forklare at alle de som er involvert, har bygget solid kunnskap om disse landene gjennom lang tid. Første gang Yri besøkte DR var for tyve år siden, han har bodd der og vært der mange ganger.

Det er få øyer i verden som er delt mellom to land. I Hispanolas tilfelle er det også snakk om to svært ulike land, etnisk, religiøst, språklig og kulturelt.
Konferansen samler akademikere, representanter fra sivilsamfunnet og myndigheter fra Haiti, Den dominikanske republikk, USA og Skandinavia.

Målet er å tilby et bredt spekter av perspektiver på det betente forholdet mellom Haiti og Den dominikanske republikk, som deler øya Hispaniola i Det karibiske hav.

Gjenoppbygging etter jordskjelv

Noe av dette handler også om gjenoppbyggingen etter jordskjelvet i 2010, som etterlot omkring 200.000 døde og et enormt antall mennesker på flukt.

I etterkant av jordskjelvet  fjor høst ble et ukjent antall hundretusen dominikanere av haitisk opprinnelse truet med å bli fratatt statsborgerskapet.

Dette var en avgjørelse som blåste liv i en svært polarisert debatt om menneskerettigheter, statsløshet, rasisme og nasjonalisme. Internasjonale medier plukket opp dette, som for eksempel El País, Al Jazeera, BBC og CNN. Nobelprisvinner Mario Vargas Llosa, sammenliknet dommen med rettspraksis fra Hitler-Tyskland.

I den dominikanske republikk svarte man, på mørkt ironisk vis, ved å lage bokbål av Vargas Llosas bøker. Avgjørelsen om statsborgerskap ble senere delvis omgjort, men det har ikke lagt debatten død.