Glad for å slippe ny fusjon

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er en av de få i Norge som har sluppet unna kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens fusjonspress.

I stedet har rektor Mari Sundli Tveit fått tilbakemelding om at det er greit at universitetet konsentrerer seg om å gjennomføre fusjonen som gjaldt fra 1. januar 2014 - da Universitetet for miljø og biovitenskap og Norges Veterinærhøgskole slo seg sammen til NMBU.

— Vi hadde reelle diskusjoner om hvordan vi skulle forholde oss til strukturprosessen, men vi landet fort på at vi ville fortsette alene. Det var helt avgjørende for oss å få lov til å gjennomføre fusjonen vi allerede har vært gjennom, inkludert det store byggeprosjektet vi har på gang på Campus Ås. Derfor er jeg veldig glad for at vi har fått arbeidsro og slipper å tenke på flere fusjoner, sier hun.

Mari Sundli Tveit ble valgt til rektor i mai 2013, og tiltrådte 1. september samme år, fire måneder før fusjonen mellom Universitetet for miljø og biovitenskap og Norges Veterinærhøgskole.

Hun var, og er fortsatt, den yngste universitetsrektoren i Norge, og er synlig og aktiv både i sosiale medier og på de mange konferansene som arrangeres i universitets- og høgskolesektoren. Der tar hun gjerne ordet og deler sine erfaringer som rektor i en fusjonsprosess.

Hadde beilere

Selv om NMBU tidlig var klar på at det ikke var ønskelig med  noen ny fusjon, har ikke universitetet vært uten beilere i den store strukturprosessen som alle landets universiteter og høgskoler går gjennom denne våren. 

— Hvem var det som ville være sammen med dere?

— Det var flere som viste interesse for oss i en tidlig fase. Flere høgskoler.

— Var Høgskolen i Oslo og Akershus en av dem?

— Nei, det var den ikke, er alt Sundli Tveit vil si om den saken.

Livsvitenskap

I stedet for å fusjonere igjen, skal NMBU videreutvikle samarbeidet med Universitetet i Oslo.

— Det er med Universitetet i Oslo vi har størst kontaktflate og de største mulighetene for et styrket samarbeid. Det er allerede dratt opp en akse mellom UiOs store satsing på livsvitenskap og vår tilgrensende biovitenskapelige satsing. Vi heter jo også Norwegian University of Life Sciences på engelsk. Vi jobber begge med livsvitenskap, men på litt forskjellige og komplementære måter, sier hun.

Hun viser til at et nærmere samarbeid mellom NMBU og UiO er et oppdrag helt fra Stortinget i 2008, da NMBU ble vedtatt opprettet.

Skal flytte sammen

Nå er NMBU godt inne i sitt andre år som fusjonert universitet.

— Det var et forrykende første år, spesielt vårsemesteret ifjor, da alt var nytt og alle skulle finne sin plass. Det er også spesielt for vår fusjon at vi skal samlokaliseres, mens de nye fusjonene i sektoren skjer etter flercampus-modellen. For oss var dette et tilleggselement, som betyr at vi også er midt i et enormt og krevende byggeprosjekt, som vil gi fantastiske muligheter, sier hun.

Et stykke ut i det andre året som NMBU befinner universitetet seg fortsatt på to studiesteder, Ås i Follo og Adamstuen i Oslo. Slik skal det være til 2019, da alt skal samles i Ås. I perioden 2011-2019 skal det investeres 7,5 milliarder kroner på Campus Ås, blant annet i et nytt veterinærbygg, nytt Senter for husdyrforsøk, rehabilitering av Urbygningen, veiomlegging, studentboliger og mye mer. Alt bortsett fra en seksjon for småfeforskning i Sandnes skal samles i Ås.

Byggeplass

Derfor er det en stor byggeplass Mari Sundli Tveit kan se ut på fra rektorkontoret.

— Vi har flere svære Statsbygg-prosjekter, som det er stort og krevende for oss å håndtere, samtidig som vi skulle samorganisere oss, etablere et fakultetsnivå og innføre nye systemer på alt fra saksbehandling til personal og økonomi. Alle ting i NMBU skulle gjøres for første gang og utrolig mange ting komme på plass, sier hun.

— Hvilke erfaringer har du gjort som de andre rektorene kan lære av nå når de står foran nye fusjoner?

— Det viktigste jeg gjorde var å sørge for å bygge gode lag. Siden det var nytt med fakulteter på NMBU, ble en av mine første oppgaver å ansette dekanene. Vi fikk på plass tre skikkelig gode brobyggere, og jeg er veldig fornøyd både med den lille- og den store ledergruppen min, sier hun.

Den lille består av rektoratet, de tre dekanene, to direktører, studentlederen og stabsleder, mens det store i tillegg består av lederne for de 13 instituttene på NMBU.

Rektorkaffe

Lagbygging, brobygging og å bli kjent på tvers av institusjonen er nøkkelordene hun gjentar. Selv har hun tatt konsekvensen av dette, og tar med seg kaffekoppen og går rundt på uformelle morgenvisitter rundt på universitetet. Rektorkaffe, kaller hun det.

— Det er helt uformelle møter uten noen agenda. Det gir meg innblikk i hvordan NMBU og verden ser ut fra deres synspunkt, og gir meg et viktig korrektiv til den virkelighetsoppfatningen jeg som sitter på toppen har, sier hun.

— Hvordan blir du tatt i mot?

— Dette er noe som aldri har skjedd på NMBU før, så noen synes kanskje det er uventet. Noen har forberedt seg og har laget lister over ting de mener ledelsen bør ta tak i. Noe kan jeg ta med meg, og andre ting må jeg sende videre til rette vedkommende. Men jeg blir veldig godt mottatt, og synes selv det er nyttig, så dette kommer jeg til å fortsette med, sier hun.

Hun understreker også hvor viktig det er å legge til rette for samarbeid på tvers. Som et ledd i dette foregår alltid møtene i den store ledergruppen ute på et av instituttene.

— Det betyr at alle etterhvert har vært fysisk ute på alle instituttene og fått innblikk i hva som foregår der. Det er viktig at fagmiljøene blir kjent med hverandre på tvers for å kunne oppnå faglige synergier, som jo er poenget med fusjonen, sier hun.

Et krevende arbeid

Hun advarer også mot å undervurdere hvor mye arbeid det er med en fusjon.

— Det er krevende, og det koster penger. Men jeg har stor tro på vår fusjon på grunn av de faglige mulighetene som den gir. Dette må være fundamentet i fusjonene i sektoren, og det er dette faglige fundamentet som har gitt trøkket i vår fusjon, sier hun.

— Hvilket faglig utbytte har dere hatt av fusjonen så langt?

— Det er allerede mange fagmiljøer som på eget initiativ har funnet sammen på tvers. Et eksempel er vårt nye Senter for forskningsdrevet innovasjon, Foods of Norway, der to institutter fra hver campus har gått sammen, sier hun.

Fanebæreren

Mari Sundli Tveit synes at NMBU allerede har hevdet seg godt som fusjonert universitet. Nylig ble hun valgt inn i styret i European University Association (EUA), som er en viktig organisasjon for europeiske universiteter, og hun framhever sin egen rolle som en fanebærer som skal være synlig på vegne av institusjonen. Hun er opptatt av å vise fram mangfoldet på universitetet og skape stolthet.

På fanen hun holder så høyt hun kan står det «fremragende forskning og utdanning».

— Dette er vår bærende idé. Jeg snakker om det på alle møter og jobber med instituttledere og fagmiljøene for at de skal fortelle meg akkurat hva som skal til for å nå det ambisiøse målet vi har satt oss. Alle skal kunne fortelle hva akkurat de kan bidra med for at  vi skal få det til, og i alle små beslutninger skal vi kunne argumentere for hvorfor akkurat dette bidrar til at vi når målet. Når de har fortalt meg det, skal jeg ile til med alle støttefunsjoner, sier hun.

NMBU-rektoren ser det som sin aller viktigste oppgave å inspirere folk og gi dem muligheter, slik at det overordnede målet om fremragende forskning og utdanning kan nås.

— Dette er det viktigste jeg gjør, men samtidig er det viktig å se med argusøyne på organisasjonen og lete etter tidstyver og effektivisering. Fusjon er et endringsvindu også, sier hun.