Uh-loven

Ny karakterskala møter motbør

Det er stor motstand mot forslaget om en ny karakterskala med ikke bestått/bestått/utmerket, viser høringen om ny universitets- og høyskolelov.

De fleste er mot, men Aune-utvalget får også noe støtte for forslaget om en tredje karakterskala. Her fra framleggingen av lovforslaget 13. februar i år.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Aune-utvalget foreslår å innføre en ny karakterskala ved universiteter og høgskoler med karakterene utmerket/bestått/ikke bestått.

Fakta

Høringene

Flere sentrale høringer, meldinger og forslag til ny lov griper inn i hverandre tematisk og går i kjernen av universiteter og høgskolers virksomhet.

Forslag til ny universitets og høgskolelov

  • Lagt fram i februar 2020, høringsfrist 5. juni.

Les også: Splittet i synet på ny ledelsesmodell

Styringspolitikken

  • Innspill til stortingsmelding som skal komme våren 2021. Høringsinstansene er bedt om å mene noe om finansieringen av sektoren. Høringsfrist 5. juni.

Arbeidslivsrelevans

  • Ny stortingsmelding kommer etter planen våren 2021. Høringsfristen var i september 2019.

Kompetansereform

  • Ble lagt fram i april 2020. Regjeringen peker på at man bør se på egenbetalingsforkriften med tanke på finansiering av etter- og videreutdanning. Det er i en enighet om kompetansereformen at de tre partiene Frp, Ap og Sp på Stortinget er blitt enige om at et nytt finansieringssystem bør ha en komponent som handler om relevant arbeid etter endte studier.

I dag er det ikke mulig å benytte andre karakterskalaer enn bokstavkarakterene A–F eller bestått/ikke bestått.

Aune-utvalget begrunner forslaget med at en ny tredje skala vil minske karakterpresset på studentene, samtidig som det nye, øverste karakternivået vil gi studentene motivasjon til å stå på, heter det i NOU 2020:3 «Ny lov om universiteter og høgskoler» som lovutvalget under ledelse av Helga Aune overleverte 13. februar.

Avvises av 7 av 10 universiteter

7 av 10 universiteter avviser forslaget, viser høringssvarene om lovforslaget. Ved høgskolene er det også stort flertall mot en slik skala.

Bare Universitetet i Bergen, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskulen på Vestlandet støtter Aune-utvalget på dette punktet. Noen har delt syn, det gjelder NMBU og Politihøgskolen.

Universitets- og høgskolerådet er også mot et ny tretrinns skala, og sier at dersom det skal vurderes å innføre en tredje karakterskala, må det foretas en grundigere utredning enn det som fremkommer av lovforslaget.

Les også: Forsker kritiserer Aune-utvalgets karakterskala

Noen er kategorisk i mot en ny skala; det gjelder blant andre Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Innlandet og VID vitenskapelige høgskole.

Universitetet i Oslo mener at dagens A-F-skala løser behovet for mer graderte vurderinger enn bestått/ikke bestått, og også UiT mener det er tilstrekkelig med en gradert og en ugradert skala, slik man har i dag.

Etterlyser utredning

Andre er mot forslaget, men sier at dersom en slik ny karakterskala skal innføres, så må det i hvert fall utredes nøye i forkant. Det mener blant andre NTNU.

«Vi er usikker på hvor grundig forslaget til ny karakterskala er vurdert. Skal en ny karakterskala tas i bruk, krever det en grundig utredning av behovet og hvordan skalaen skal brukes. Det er også uklart hva som er intensjonen bak forslaget. Det kan bli utfordrende å skille mellom de to bestått-skalaene, det vil si om karakteren bestått er gitt etter den todelte eller den tredelte skalaen», skriver NTNU.

Også Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, OsloMet, Høgskolen i Østfold, Høgskulen i Volda og Nord universitet sier at forslaget ikke kan støttes uten at det er utredet. Det mener også Universitets- og høgskolerådet (UHR).

«Vi kan være enige i at spørsmålet bør utredes og bør da særlig sees i sammenheng med Bologna-prosessen», skriver Høgskulen i Volda, som sier nei til forslaget med store bokstaver i høringsuttalelsen.

Liten interesse i 2015

UHR skriver at et tilsvarende forslag ble sendt på høring fra dem i 2015.

«Det var liten interesse i fagmiljøene for å utrede en slik tretrinnsskala. Dersom det skal vurderes å innføre en tredje karakterskala, mener UHR at det må foretas en grundigere utredning enn det som fremkommer av lovforslaget», skriver UHR.

To vil ha språklige endringer på karakterskalen og vil ha karakterene utmerket/tilstrekkelig/ikke bestått. Det gjelder OsloMet, som likevel er mot skalaen, og Høgskulen på Vestlandet (HVL), som ønsker den velkommen.

HVL mener det kan skape forvirring hvis bestått er best i den ene skalaen og nest best i den andre, derfor foreslås endringen. OsloMet synes også det er forvirrende at bestått er best på den ene skalaen, men bare nestbest på den andre.

Nei fra studentene

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener det er veldig lite hensiktsmessig og uheldig å innføre enda en vurderingsskala, går det fram av deres høringsuttalelse.

«Vi mener karakterskalaen A-F skal primært brukes for å karaktersette studentenes besvarelser. Bestått/ikke bestått kan likevel benyttes når det er sentralt at studentene har kjennskap til emnets innhold fremfor å se hvilket nivå studentene er på», skriver NSO, og videre:

«Ved å legge til enda et nivå gjennom utmerket, ender vi derimot opp med en ny gradert karakterskala, og vi beveger oss derfor bort fra formålet med bestått/ikke-bestått».

Les også: Forslag til ny karakterskala forvirrer studentene

Ja fra Forskerforbundet

Forskerforbundet gir klar støtte til Aune-utvalgets forslag, men mener det må utarbeides en kvalitativ beskrivelse for den nye karakterskalaen. Forskerforbundet mener også at universiteter og høgskoler som hovedregel bør følge European Credit Transfer System (ECTS), for å skape god transparens på vitnemål ved internasjonal mobilitet under og etter utdanningene. Derfor mener forbundet at bruken av en slik ny skala bør begrenses og i hovedsak komme til erstatning for bestått/ikke bestått.

NMBU påpeker i sin delte uttalelse også at den nye skalaen kan være problematisk ved internasjonal studentmobilitet. Noen universiteter krever gradert skala, og overgang til en slik skala kan gjøre det vanskeligere å skille ut de virkelig gode studentene, heter det. På den annen side mener NMBU at bruken av en slik tredelt skala kan gi økt fokus på læring og mindre på resultat.

Akademikerne mener at man før man eventuelt vedtar lovregulering av ny karakterskala, så må det settes i gang en større og bredere gjennomgang av ulike vurderingsformer som tar opp i seg erfaringene man høster med det arbeidet som er i gang i sektoren og erfaringene fra vårens ekstraordinære korona-situasjon.

Nokut: I utgangspunktet positiv

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har også uttalt seg og er i utgangspunktet positiv til forslaget om en tredje karakterskala.

Nokut viser til forskning som sier at grovere skalaer kan redusere stress, angst og karakterpress, sette fokus på læring mer enn prestasjon og skape et bedre grunnlag for tverrfaglighet.

Sensurering med en slik skala vil også være enklere og således ressursbesparende, påpeker Nokut. Likevel mener Nokut at det bør foretas en nærmere utredning før en ny karakterskala lovfestes.

Powered by Labrador CMS